Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(koordinater) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger. | Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger. | ||
I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[ | I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. [[Stadsfysikus]] [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)|Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etter hvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus. | ||
Byens Civile Sygehus ble seinere krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||