291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Byens Civile Sygehus]]''' var et offentlig sykehus for fattige i [[Oslo|Christiania]] som ble drevet fra [[1808]] til [[1851]]. Det lå i [[Strandgata (Oslo)|Lille Strandgate]] 7, en eiendom som i dag ligger på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]]. Det er en utbredt misforståelse at det lå der [[Østbanestasjonen]] nå står, men dette er ikke riktig, det var på den andre siden av Lille Strandgate, og ble revet først etter at stasjonen sto ferdig. | '''[[Byens Civile Sygehus]]''' var et offentlig sykehus for fattige i [[Oslo|Christiania]] som ble drevet fra [[1808]] til [[1851]]. Det lå i [[Strandgata (Oslo)|Lille Strandgate]] 7, en eiendom som i dag ligger på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]]. Det er en utbredt misforståelse at det lå der [[Østbanestasjonen]] nå står, men dette er ikke riktig, det var på den andre siden av Lille Strandgate, og ble revet først etter at stasjonen sto ferdig. | ||
Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. | Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger. | ||
I [[1826]] ble Byens Civile | I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prins Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus. | ||
Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. | Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. |
redigeringer