Bygd og Bonde: Forskjell mellom sideversjoner

m
(ny kategori (Opplanda), lenker til kommende kjeldearkiv-artikkel, noe utbygging (om innholdet i tidsskriftet))
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
Årsskriftet var utgjeve av regionale historielag i [[Hedmark]] og [[Oppland]]. Fyrste årgangen var det [[Oplands Historielag]] og [[Gudbrandsdal Historielag]] som stod bak. Båe desse laga var skipa i 1919 og med utgjevinga av Bygd og Bonde som eit hovudmotiv for organiseringa. Frå og med andre årgangen var dei nye laga [[Solør-Odals Historielag]] og [[Østerdalens Historielag]] komne med.
Årsskriftet var utgjeve av regionale historielag i [[Hedmark]] og [[Oppland]]. Fyrste årgangen var det [[Oplands Historielag]] og [[Gudbrandsdal Historielag]] som stod bak. Båe desse laga var skipa i 1919 og med utgjevinga av Bygd og Bonde som eit hovudmotiv for organiseringa. Frå og med andre årgangen var dei nye laga [[Solør-Odals Historielag]] og [[Østerdalens Historielag]] komne med.
</onlyinclude>
</onlyinclude>
Iniativtakar og drivande kraft bak Bygd og Bonde var professor [[Oluf Kolsrud]]. Han var også den eine av to redaktørar alt medan årsskriftet kom ut. Medredaktør for dei to fyrste årgangane var [[Fredrik Scheel]], [[Statsarkivet i Hamar|statsarkivar på Hamar]]. Da han gjekk av som statsarkivar, overtok den nye statsarkivaren [[G.E. Christiansen]] som medredaktør i Bygd og Bonde, og var det til årsskriftet gjekk inn.
Iniativtakar og drivande kraft bak Bygd og Bonde var professor [[Oluf Kolsrud]]. Han var også den eine av to redaktørar alt medan årsskriftet kom ut. Medredaktør for dei to fyrste årgangane var [[Fredrik Scheel (1886–1932)|Fredrik Scheel]], [[Statsarkivet i Hamar|statsarkivar på Hamar]]. Da han gjekk av som statsarkivar, overtok den nye statsarkivaren [[G.E. Christiansen]] som medredaktør i Bygd og Bonde, og var det til årsskriftet gjekk inn.


Kolsrud (som var leiar for Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt) og dei to statsarkivarane var svært opptekne av kjeldeskrifter. Ein ganske stor del av stoffet i Bygd og Bonde er avskrivne dokument frå offentlege arkiv, ikkje minst det nyetablerte Statsarkivet i Hamar. Eit døme på dette er [[Kjeldearkiv:Ole Hannibal Hof om Toten prestegard|utgjevinga av Toten-presten Ole Hannibal Hofs skildring av prestegarden sin]]. Dei grundige arkivgranskarene i redaksjonen slapp samstundes til andre slags historikarar, som [[Edvard Bull den eldre]]. I 1919 meldte han Lillehammer-presten G. F. Gunnersens bok om dølabyens historie. Den mildt kritiske meldinga må sjåast som eit uttrykk for Bulls ønskje om å vitskapleggjere lokalhistoria.  
Kolsrud (som var leiar for Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt) og dei to statsarkivarane var svært opptekne av kjeldeskrifter. Ein ganske stor del av stoffet i Bygd og Bonde er avskrivne dokument frå offentlege arkiv, ikkje minst det nyetablerte Statsarkivet i Hamar. Eit døme på dette er [[Kjeldearkiv:Ole Hannibal Hof om Toten prestegard|utgjevinga av Toten-presten Ole Hannibal Hofs skildring av prestegarden sin]]. Dei grundige arkivgranskarene i redaksjonen slapp samstundes til andre slags historikarar, som [[Edvard Bull den eldre]]. I 1919 meldte han [[Lillehammer]]-presten G. F. Gunnersens bok om dølabyens historie. Den mildt kritiske meldinga må sjåast som eit uttrykk for Bulls ønskje om å vitskapleggjere lokalhistoria.  


Vanskeleg økonomi var årsaka til at Bygd og Bonde opphøyrde etter 1928.  
Vanskeleg økonomi var årsaka til at Bygd og Bonde opphøyrde etter 1928.  
Linje 15: Linje 15:
*''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Universitetsforlaget 1970
*''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Universitetsforlaget 1970


[[Kategori:Lokalhistoriske tidsskrifter]]
[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
[[Kategori:Årbøker]]
[[Kategori:Bygd og Bonde| ]]
[[Kategori:Bygd og Bonde| ]]
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Opplanda]]
[[Kategori:Opplanda]]
[[Kategori:Etableringer i 1919]]
[[Kategori:Opphør i 1928]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer