Bygningskommune: Forskjell mellom sideversjoner

m
litteratur
(Ny side: En '''bygningskommune''' var en enhet innenfor et herred der bygningsloven var gjort gjeldende. Den tidlige bygningslovgivningen var primært rettet mot byene. I bynære og tettbygde st...)
 
m (litteratur)
 
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
En '''bygningskommune''' var en enhet innenfor et herred der [[bygningsloven]] var gjort gjeldende. Den tidlige bygningslovgivningen var primært rettet mot byene. I bynære og tettbygde strøk på landet hadde man et behov for regulering av byggevirksomheten, og løsningen ble å opprette bygningskommuner.  
En '''[[Bygningskommune|bygningskommune]]''' var en enhet innenfor et herred der [[bygningsloven]] var gjort gjeldende. Den tidlige bygningslovgivningen var primært rettet mot byene. I bynære og tettbygde strøk på landet hadde man et behov for regulering av byggevirksomheten, og løsningen ble å opprette bygningskommuner.  


I bygningsloven av [[1869]] ble det bestemt at en bygningskommune skulle ha et eget bygningskommunestyre med fem medlemmer. De skulle velges av og blant huseiere i området. Det skulle også være en bygningskommusjon, med tre medlemmer som ble utpekt av [[amtmann]]en og de valgte representantene.  
I bygningsloven av [[1869]] ble det bestemt at en bygningskommune skulle ha et eget bygningskommunestyre med fem medlemmer. De skulle velges av og blant huseiere i området. Det skulle også være en bygningskommisjon, med tre medlemmer som ble utpekt av [[amtmann]]en og de valgte representantene.  


I [[1924]] kom en lov om bygningskommuner. Den inneholdt bare mindre endringer av den gamle ordningen, det viktigste var at den ble utskilt som egen lov. En viktig endring som kom var at helserådets myndighet i bygningsrådssaker ble tillagt bygningskommunestyret.  
I [[1924]] kom en lov om bygningskommuner. Den inneholdt bare mindre endringer av den gamle ordningen, det viktigste var at den ble utskilt som egen lov. En viktig endring som kom var at helserådets myndighet i bygningsrådssaker ble tillagt bygningskommunestyret.  


Under [[andre verdenskrig]] ble bygningskommunestyrene avløst av nemnder oppnevnt av [[fylkesmann]]en. I [[1965]] kom det så en ny bygningslov for hele landet, og dermed falt grunnlaget for bygningskommuner bort. Bygningskommuneloven ble derfor opphevet i [[1970]].  
Under [[andre verdenskrig]] ble bygningskommunestyrene avløst av nemnder oppnevnt av [[fylkesmann]]en. I [[1965]] kom det så en ny bygningslov for hele landet, og dermed falt grunnlaget for bygningskommuner bort. Bygningskommuneloven ble derfor opphevet i [[1970]].  
== Bygningskommuner på lokalhistoriewiki ==
*[[Lillestrøm bygningskommune]] (1878-1942)
*[[Strømmen bygningskommune]] (1918-1942/45)


==Litteratur==
==Litteratur==


* [http://oppslagsverket.bergen.kommune.no/byarkiv/byarkivet.jsp?URL=%20/servlet/byarkiv.VisTemaord%3Ftemaord_id%3D250 «Bygningskommuner»] i ''Oppslagsverk for Bergen Byarkiv
* [http://oppslagsverket.bergen.kommune.no/byarkiv/byarkivet.jsp?URL=%20/servlet/byarkiv.VisTemaord%3Ftemaord_id%3D250 «Bygningskommuner»] i ''Oppslagsverk for Bergen Byarkiv
 
* [https://www.nb.no/search?q=%22Str%C3%B8mmen%20bygningskommune%22 «Strømmen bygningskommune»] i ''Nasjonalbiblioteket'', nb.no
[[Kategori:Bygningskommuner|  ]]
''[[Kategori:Kommuner]]''
[[Kategori:Verdslig inndeling]]
''[[Kategori:Opphør i 1970]]''