Forskjell mellom versjoner av «Bygningsvern»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(omskrevet fra gammel wp-artikkel (som også på wp er skrevet helt om))
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Fredning''' er vern av et [[kulturminne]] i medhold til [[lov om kulturminner]]. Innen i kulturminnevernet er fredning det sterkeste juridiske virkemiddelet og anvendes for å sikre langsiktig vern av kulturminner av nasjonal verdi.  
+
'''Bygningsvern''' er et begrep som omfatter alle slags tiltak for å verne bygninger med en antikvarisk verdi.  
  
Både kjente og ukjente kulturminner fra tiden før [[1537]] ([[reformasjonen]]), kalt [[fornminne]]r, er automatisk fredet<ref name="Lovdata1">{{kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html#4|tittel=LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner – § 4. Automatisk fredete kulturminner.|besøksdato=2006-08-04|utgiver=Lovdata}}</ref>. Alle stående byggverk fra perioden 1537-1649<ref name="Lovdata1" /> og samiske kulturminner eldre enn 100 år<ref name="Lovdata1" /> er også automatisk fredet. På Svalbard gjelder fredning alle kulturminner eldre enn 1945<ref name="Lovdata2">{{kilde www|url=http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/ltavd1/filer/nl-20010615-079.html&emne=svalbardmilj%d8loven&#39
+
Blant de tiltak som er vanlige kan nevnes:
|tittel= Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven). – § 39. (fredete kulturminner)|besøksdato=2006-08-04|utgiver=Lovdata}}</ref>. Nyere bygninger må fredes av [[Riksantikvaren]]. Eieren av fredete kulturminner kan ikke endre på kulturminnet uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Det må også søkes om tillatelse til gjennomføring av alle tiltak som på en eller annen måte kan virke inn på eller forandre kulturminnet.  
+
* [[Fredning]]: Bygninger fra før [[1537]] er automatisk fredet, andre kan fredes eller på annen måte vernes mot inngrep etter vedtak ihht. [[kulturminneloven]]. Pr. 2012 er omkring 3800 bygninger i Norge fredet.
 +
* Bygningspleie: Restaurering og vedlikehold, der det tas hensyn til materialbruk og metoder for å bevare det opprinnelige.
 +
* Registrering og dokumentasjon av verneverdige bygninger, f.eks. i [[SEFRAK]].
 +
* Holdningsskapende arbeid i befolkningen.
  
==Se også==
+
[[kategori:Bygningsvern]]
*[[Konservering]]
 
*[[Restaurering]]
 
*[[rehabilitering (bygningsvern)|Rehabilitering]]
 
*[[Utbedring]]
 
*[[Reparasjon]]
 
*[[Vedlikehold (bygningsvern)|Vedlikehold]]
 
*[[Verneverdier]]
 
*[[Verneverdig]]
 
 
 
==Referanser==
 
<references/>
 
 
 
==Eksterne lenker==
 
*[http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19780609-050.html&emne=kulturminneloven&& Kulturminneloven]
 
*[http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/ltavd1/filer/nl-20010615-079.html&emne=svalbardmilj%d8loven&#map009 Svalbardmiljøloven]
 
 
 
{{wikipedia}}
 
 
 
[[kategori:Bygningsvern]]
 

Nåværende revisjon fra 28. des. 2012 kl. 07:49

Bygningsvern er et begrep som omfatter alle slags tiltak for å verne bygninger med en antikvarisk verdi.

Blant de tiltak som er vanlige kan nevnes:

  • Fredning: Bygninger fra før 1537 er automatisk fredet, andre kan fredes eller på annen måte vernes mot inngrep etter vedtak ihht. kulturminneloven. Pr. 2012 er omkring 3800 bygninger i Norge fredet.
  • Bygningspleie: Restaurering og vedlikehold, der det tas hensyn til materialbruk og metoder for å bevare det opprinnelige.
  • Registrering og dokumentasjon av verneverdige bygninger, f.eks. i SEFRAK.
  • Holdningsskapende arbeid i befolkningen.