Byløkke: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  12. mar. 2013
m
ingen redigeringsforklaring
m (Løkke flytta til Byløkke)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Det store åpne området midt i dette bildet er løkke [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.|Ukjent (1860)}}
{{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Det store åpne området midt i dette bildet er løkka [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.|Ukjent (1860)}}
Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. Stadig flere slike løkker ble solgt til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann|husmenn]]. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.
Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. Stadig flere slike løkker ble solgt til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann|husmenn]]. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.