Byløkker i Oslo

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 8. mar. 2021 kl. 13:26 av Kallrustad (samtale | bidrag) (lenke)
Hopp til navigering Hopp til søk
Vendom løkke ligger i forgrunnen midt på dette bildet, som er tatt fra Slottet i 1860.
Foto: Ukjent
ArklåveThor Olsens løkkeSørenga, eier var kjøpmann Thor Olsen (1786–1868) og oppført i 1825. I den laveste delen til høyre av låven var det en kjeglebane. Saxegården i bakgrunnen. Revet i 1962.

Byløkkene i Oslo har satt sitt preg både på byplanen og på mange områdenavn i hovedstaden. Byløkkene var opprinnelig jordbrukseiendommer som var en del av takmarka, området som skulle sørge for de nødvendige forsyninger av mat til borgerne. Senere ble det også oppretta løkker utafor den egentlige takmarka. Løkkeeiendommene ble tildelt enkeltpersoner mot en løkkeskatt. Etter hvert gikk man over til å forpakte dem bort eller selge dem, slik at bymarka gradvis forsvant. Fra midten av 1800-tallet ble stadig flere løkker utparsellert, og mange strøk i Oslo har sitt opphav i en løkkeeiendom.

Eierskap

Løkkeskatten i Christiania ble i 1638 fastsatt til en skilling per 100 kvadratalen, tilsvarende omkring 40 kvadratmeter. Det ble da utligna skatt på hele 250 løkker. De fleste løkkene var på mellom to og tjue mål, mens noen få var på under ett mål. Størrelsen ble bestemt ut fra formue, og det kom klager på at de rikeste fikk store løkker med god jord, mens de fattigste borgerne fikk noe som ikke var stort annet enn en karrig hageflekk. I 1640-åra ble det delt ut tre store løkker til mektige borgere. Borgermester Lars Ruus fikk Ruseløkken på litt under 100 dekar i 1640. De andre to var Marselienborg på 42 mål som gikk til Selius Marselis, og Munkedammen som gikk til landkommissær Johan Garmann. I 1651 klagde borgerne til kongen, og ville at løkkene skulle legges ut som bymark igjen til fri benyttelse for borgerne. Borgermesteren og byrådet uttalte at dette bare var misunnelse, og ingenting skjedde.

I 1697 ble det ført en matrikkel over løkkene, der hver eiendom fikk et nummer. Det var da 220 personer som eide løkker, og en del av dem hadde flere enn én. Det var da tilsammen 1820 dekar løkkeeiendom, omkring en tredjedel av bymarka. Borgerne var fortsatt misfornøyd, ikke minst med at de som hadde embeter sørget for å legge under seg store eiendommer. Det ble etter dette ikke delt ut så mange nye løkker i en periode, men innen 1737 hadde man fått 44 nye løkkeeiendommer som fikk tildelt matrikkelnummer. Ikke minst skjedde dette etter bybrannen i 1708.

Mellom 1737 og 1773 ble enda 180 dekar av bymarka solgt. Det er også eksempler på at gjerder ble flytta ved at man tok dem ned på høsten, og så satte dem opp litt lenger ut på våren. Man begynte i denne perioden også å forpakte ut resten av bymarka. For magistraten var dette en måte å få inn mer skatt på, så privatiseringa av bymarka bare fortsatte, til tross for protester fra de som ikke hadde råd til å skaffe seg ei egen løkke. Da man lagde et kart over byen i 1795 viste det seg at nær 4000 dekar var på private hender. Skatten man fikk inn ble allikevel ikke så lukrativ som den hadde sett ut på papiret; det var så mange unntak at bare omkring halvparten av det teoretiske beløpet på nesten tusen riksdaler kom inn.Dette kartet fulgte forøvrig ikke matrikkelnumrene fra 1697, men brukte i stedet egen nummerering.

Bygninger

Fordi det var forbudt med låver i byen etter 1638 bygde mange såkalte arklåver på bymarka. Det ser ut til at det var forbudt å oppføre bolighus på bymarka i den første tida. Mange omgikk dette ved å innrede et par oppholdsrom i arklåvene, som dermed ble sommerhus for borgerne. Husmenn og deres familier fikk også boliger i arklåvene.

Allerede i 1640 fikk borgermester Ruus tillatelse til å bygge ei stue på Ruseløkken. Marslius lot også oppføre et bolighus på sin løkke. Slike løkkehus ble det stadig flere av, og det forbudet man antar fantes opprinnelige forsvant. Det skulle egentlig betales skatt for slike hus, men i realiteten ble den ikke innkrevd.

Fra 1820-åra begynte flere embetsmenn å flytte permanent til løkkeeiendommer. Rundt 1845 var det blitt et flertall av embetsmenn blant beboerne på bymarka, og senere kom også kjøpmenn og andre til.

Løkkeeiendommer

Tabellen vil ikke være en fullstendig oversikt over alle løkkeeiendommer. Løkkene ble ofte slått sammen eller delt, slik at det vil være et stort antall løkker med kortere levetid. I lista kan man derfor først og fremst forvente å finne løkker som har vært nokså stabile over tid og/eller som har satt tydelige spor i bylandskapet.

Navn Alt. navn Bydel Sted Kjente eiere Merknader/tilstand Bilde
Aker prestegård St. Hanshaugen Bergstien / Akersbakken Løkkeeiendommen ble tatt i bruk som bolig av Otto Holmboe, og slapp løkkeskatt. Da Holmboe ble slottsprest og kjøpte Vinderen tok det offentlige over, og den ble brukt som prestebolig for residerende kapellan inntil kirken ble solgt til kommunen i 1849. Et hus fra 1754 er bevart. Akersbakken 33 i Oslo.JPG
Akersborg Frogner Cort Adelers gate Løkka ble utskilt fra Arbins løkke i 1857. Hovedbygning ved ark. Chr. H. Grosch. Solgt til Kiær i 1865, hovedbygningen påbygd i 1870-åra. Etter Kiærs død ble løkka delt opp og for en stor del ekspropriert. Hovedbygningen revet 1935, ny leiegård med navnet Akersborg på eiendommen Cort Adelers gate 12. Akersborg Væring 1880-åra OB.F01652.jpg
Akersløkken Aggersløkken St. Hanshaugen Nordvestlig tredjedel av Vår Frelsers gravlund Stue fra 1840 er bevart, i om- og påbygd form, på adressa Akersveien 37. Denne tomta ble utskilt i 1845. Akersløkken, som har navn etter Gamle Aker kirke (tidl. Aggers kirke / Aker kirke), ble innlemma i gravlunden. Løkka har på grunn av navnesammenfall blitt blanda sammen med en del av Iversløkken, nr. 180. Akersveien 37 i Oslo.JPG
Alnafetløkka Feilaktig benevnt som Anefeltløkken
eller Ahnefeldtløkken
Gamle Oslo Gamlebyen gravlund Navnet kommer fra norrønt: Alnarfit (flate strekninger ved Alna). Alnafetløkka var på tre sider av omgitt av Alnaelva, og på den fjerde siden av Oslo Hospitals kirkegård og Alnagata. Tilhørte bispestolen og solgt som løkke i 1846. Deler av eiendommen kjøpt av kommunen i 1873 for å inngå i gravlunden.
Ankerløkken Trællevolden, Hausmannsløkken Grünerløkka Mellom Hausmanns gate og Akerselva Løkka ble først kalt Trællevolden, og senere Hausmannsløkken etter general Hausmann. I 1753 solgte han til Strømboe, som i sin tur solgte til ekteparet Ancher. De la til noe mer eiendom, og løkka fikk navn etter dem. Sønnen Peder Anker på Bogstad solgte mye av eiendommen til kommunen, som i 1831 tok i bruk løkkebygningen til Ankerløkken skole. Under koleraepidemien i 1833 ble Ankerløkken kirkegård oppretta på en del av eiendommen. Skolevirksomheten ble gjenopptatt til den nye Møllergata skole sto klar i 1861 og bygningen ble igjen lasarett. Kirkegården ble nedlagt i 1878, og Jacob kirke er oppført der. Ankerløkkens skole A-20031 Ua 0013 022.jpg
Arbins løkke Sophienberg Frogner Ruseløkka I 1690-åra ble dette en av de første løkkene som fikk hus og uthus, og kort tid etter flytta soldat Iver Nielsen inn som husmann under Hans Ginnes for å passe på eiendommen. Hans Juel ga den navnet Sophienberg etter sin kone. Han kjøpte løkke nr. 11 av garver Christian Berner. Peter Arbin, som Arbins gate er oppkalt etter, ble opphav til navnet Arbins løkke. Hans barnebarn Carl Schiøtt bodde i Akersgata, og hadde sommerhus på løkka. Hovedbølet rommet USAs ambassade 1909–1924, senere ble revet, og Ingeniørenes hus (1931) er oppført på samme sted. Kong Oscars Minde, oppført 1862, ark: Christian H. Grosch, i Drammensveien 18 (Henrik Ibsens gate 48) ble revet i 1957 for å gi plass til USAs ambassade. No-nb digibok 2010032303038 0353 1.jpg
Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg
Bernerløkken Tidl. Hegdehaugen Frogner Majorstuveien 8 Oppr. husmannsplassen Hegdehaugen under Store Frøen, tilhørte ikke bymarka. Løkkebygninger oppført på slutten av 1700-tallet, fradelt 1802. En del skilt ut som forpaktningsløkke, mellom Bogstadveien og Majorstuveien med hus i Industrigata 31 (revet). Denne delen ble utparsellert fra 1857 til 1880. Hovedanlegget er bevart og freda. Bernerløkken Majorstuveien 8.jpg
Biermannsgården Sagene I 1697 var dette to løkker på tilsammen tolv dekar. De ble slått sammen, enten av Carl H. Biermann selv eller av en tidligere eier. Biermann kjøpte hus her i 1770, og etterhvert kjøpte han også opp flere eiendommer, blant annet Thronsegården og Sæbesydergården. Sønnen kjøpte også opp Voldsløkka, Dannevig og Geitmyra. Bondehandelen tok slutt en gang før 1870-åra, da det var ren gårdsdrift på eiendommen. Det var tjue melkekyr i fjøset, og folk kom til løkka for å hente melk i spann der. Bygningene ble senere brukt som arbeidsstue for barn og skole. Biermannsgårdens Fritidshjem holder til der nå. To sammenbygde tømmerhus fra løkka er bevart i Maridalsveien 78. Biermannsgården 1981 0035679.jpg
Billedhuggerløkken Solberg St. Hanshaugen Ved Damstredet Liten løkke med navn etter billdehugger Meyer. Slått sammen med naboeiendommer i hans tid. Meyer lot oppføre huset Damstredet 1 (Solberg), hvor Henrik Wergeland bodde 1839 til 1841. Maridalsveien 12 ble utskilt og solgt til tollbetjent Tvethe, som så solgte til kjøpmann Svenneby. Huset som sto der sank stadig mer, og ble revet i 1962. Damstredet 1-3 i Oslo.JPG
Bislett Bisaalit St. Hanshaugen Bislett Det opprinnelige navnet Bisaalit betyr «vent litt», og har blitt tolka dithen at det lå et bevertningssted i området, langs middelalderveien mellom Gamle Aker kirke og Frogner hovedgård. Den var opprinnelig på rundt 37 dekar, men rundt 1800 hadde størrelsen økt til 74,5 dekar, hvilket gjør det til en av de største løkkene. Det ble rundt 1850 oppretta teglverk der. I 1898 kjøpte kommunen omkring 60 dekar av eiendommen for å anlegge idrettsanlegg, Bislett stadion. Hovedbygningen i Pilestredet 60 ble revet omkring 1920 for å gi plass til Bislett bad. Bislettløkken OB.F03682.jpg
Blommendalløkken St. Hanshaugen Nær Ullevålsveien Opprinnelig ei lita løkke, slått sammen med Dahlsløkken omk. 1760. Så utskilt igjen 1776, da Blommendal kjøpte den. Hadde adkomst over Natmandsløkken, og kanselliråd Hartvig søkte om å få kjøpe en del av den fra byen for å få skikkelig vei. Han fikk nei, men vant fram med klage til kanselliet og la dermed til et jordstykke til løkka.
Bolteløkken St. Hanshaugen Bolteløkka allé 8 Løkke på omkr. 10 dekar. Kjøpt av Bolt i 1761. Utvida til 193 dekar tidlig på 1800-tallet. Hovedbygningen oppført på Bolteløkka allé 8 i 1839 av Ziiølner (Schølner). Den brukes nå av Ullevålsveien skole, etter at kommunen kjøpte eiendommen til skoleformål i 1898. Utparsellert fra 1850-åra. Bolteløkken.jpg
Brandts løkke St. Hanshaugen Ullevålsveien 5 Revet 27. november 1899 for å gjøre plass til Kunstindustrimuseet og Statens håndverks- og kunstindustriskole Diakonissehuset Brandts løkke.jpg
Breidablikk Prokuratorløkken St. Hanshaugen Ved Akersbakken Opprinnelig tre løkker, eid av de tre førstnevnte i lista til venstre. Slått sammen av Ole Eger. Hovedbygningen sto på dagens Akersbakken 27, og ble revet til fordel for sykehuset som står der nå, oppført 1938. Navnet ble gitt av Heltberg, og er henta fra norrøn mytologi. Breidablikk løkke i Oslo OB.OT348.jpg
Brochmannsløkken St. Hanshaugen Mellom Grensen og Bislettbekken Flere løkker som ble samla av Wilhelm T. Brochmann mot slutten av 1700-tallet. Han eller sønnen Jørgen W. Brochmann reiste hovedbygningen på nåværende C.J. Hambros plass. Bernt Collett delte opp løkka, og etter 1850 ble området utparsellert. Vognmann Fremming drev en tid brennevinshandel og en av byens største vognmannsforretninger her. Hovedbygningen ble revet i 1896.
Bøløkka Gamle Oslo Bøgata 1
  • Hans Simensen Bøe
Løkka etablert av Bøe og navn etter ham. Siste gårdbruker på Kampen. Utskilt mellom 1855 og 1865. Jordene utbygget før 1875.
Dahlsløkken Schwenkeløkken Bydel St. Hanshaugen Tidl. Ullevålsveien 25, nå Hallings gate 5 Fire mindre løkker på til sammen fjorten dekar ble samla rundt 1760 av gullsmed Rømer. I 1790-åra var den eid av Schwenke, som ga den navnet Schwenkeløkken. I 1809 ble løkka kjøpt av Ole Christoffersen Dahl, og den fikk i hans tid navnet Dahlsløkken. Senere på 1800-tallet den delt i Øvre og Nedre Dahlsløkken på henholdsvis Ullevålsveien 27 og 25. Disse numrene har forsvunnet etter omlegginger i området, og nr. 25 er nå Hallings gate 5. Den nedre løkka hadde fasade mot Knivstikkergangen. Rikshospitalets anlegg i Pilestredet var delvis oppført på Dahlsløkkens eiendom. Ole Jacob Brochs løkke.jpg
Damløkken St. Hanshaugen Regjeringskvartalet Eid av Cudrio fra omk. 1750. Herresete med stor dam, derav navnet. Militærhospitalet oppført i 1807, utvikla videre til Empirekvartalet. Nå Regjeringskvartalet.
Dauelsbergløkken Bergsløkken St. Hanshaugen Øst for Pilestredet på oversida av Sofies gate Hovedhus der Krumgata går nå. Navn etter feierinspektør og snekkermester Daulelsberg. Dauelsbergløkken i Oslo ca 1890.jpg
Dokka Mærrahaugen St. Hanshaugen Geitmyrsveien 7 Gråsteinsmurer Kristian Mærrahaugen bodde her med sin store familie rundt 1870. Husene ble stående lenge etter at St. Hanshaugen var omgjort til parkområde. Fra 1890-åra ble løkka utparsellert og bebygd. Mærrahaugen.jpg
Døderleins løkke Frogner Henrik Ibsens gate 60 Utskilt fra Solli i 1825. Revet i 1916 for oppføring av Handelsbygningen. Døderleins løkke.jpg
Egebergløkken Udsigten St. Hanshaugen Ved Akersveien Fikk tidlig navnet Udsigten. Westye Egeberg kjøpte den i 1818, og hans sønnesønn Einar Westye Egeberg rev det gamle huset og lot oppføre Egebergslottet. Et grøntområde fra løkka er bevart, og Egebergslottet er ombygd til leiligheter. Akersveien 24 f-g i Oslo Egebergslottet.JPG
Falchenbergløkken Oslo sentrum Pilestredet Hovedbølet, oppført miidt på 1700-tallet fikk navn etter apoteker O. B. Peckel Peckelgården, Pilestredet 18. Her bodde blant andre Christopher Hansteen til 1833 og hadde observatorium i hagen. Ombygget og utvidet, kvistene på taket påbygd i 1842. Peckelgården ble utpekt til Oslos pilotprosjekt i arkitekturvernåret 1975, og fredet. Skadd i brann i 1974 og revet året etter. Pilestredet 18 i Oslo Peckelgården NFDB.26789-303.jpg
Filipstad Philipsborg Oslo sentrum Filipstad / Pipervika Apoteker Philipsen Moth hadde urtehage her i 1650-åra, og har gitt navn til løkka, først Philipsborg og senere Filipstad. Stor hovedbygning fra slutten av 1700-tallet. Skyteselskapet Christian Augusts Venner øvde her 1811–1814, da de flytta til Sommerfryd. Hovedbygningen revet 1864, og ny murbygning oppført. Den ble senere direktørbolig for NSB. Hovedhuset fra 1865 er bevart som del av Vestbanestasjonen. Munkedamsveien 64, oppført 1865 ved G.A. Bull var opprinnelig gartnerbolig for familien Heftye, og ble senere kjøpt av staten sammen med løkka. Har gitt navn til havneområdet Filipstad. Filipstad løkke bolighus OB.F01784b.jpg
Fjeldstuen Dedekams løkke Frogner Mogens Thorsens gate 2
  • S.J. Løvenskiold
  • Hans Dedekam
Skilt ut fra Frogner hovedgård, var på 37 dekar. Bebygget på slutten av 1840-årene. Hovedhus revet i 1937 i forbindelse med utbygging av tomten. Fjeldstuen løkke.jpg
Fredriksberg Svenskebråten, Hatten Frogner Drammensveien 111 Tidl. plassen Svenskebråten eller Hatten under Frogner hovedgård, grensende til Frognerelva. Utparsellert til boliger. Den opprinnelige bebyggelsen ble revet/ombygget etter 1890/1895, dragestilhus oppført (ark, Henrik Nissen), dette revet i 1939. Fredriksberg Oslo.jpg
Framnes Nedre Skillebekk, «Tinker'n» Frogner Munkedamsveien 92 Skilt ut fra Frogner hovedgård i 1760-åra, og var i 1795 en del av Bymarken. Johan Collett lot oppføre en villa, som ble stående til den brant i februar 1981. Gartnerboligen er bevart, og hageanlegget er regulert til park / friområde. Framnes løkke 1961 OB.K0246.jpg
Frognerhøi Frogner Frognerhøiveien
  • Sorenskriver Jacob Aars (1774)
  • Brødrene Hansen (1874)
Utskilt fra Frogner hovedgård. Nytt hovedbøle i 1879, ark. Johan Fredrich Lühr. Løkka utparsellert av brødrene Hansen ved klausul om villabebyggelse, og bygde hver sin villa, Frognerveien 53 og i nr 47, på hjørnet Frognerveien/Tidemands gate. Hovedbølet fikk ved omreguleringen i 1890 adressen Nordraaks gate 4 Nordraaks gate 4.jpg
Frognæs Sommerfryd, Wilhelmsborg Frogner Drammensveien 79
  • Rasmus Schriver, kjøpmann, fra 1812
  • Martin Wilhelm Wraatz, postmester, fra 1820
  • Thomas Joh. Heftye, bankier, 1852
  • Thv. Egedius, generalkonsul, 1889
  • Thomas Fearnley, skipsreder, 1891
Utskilt fra Frogner hovedgård. Heftye fikk oppført dagens bygning i 1859 med hage ned til Frognerkilen. Ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Den britiske ambassaden overtok i 1906 og bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse Thomas Heftyes gate 8. Drammensveien 79.jpg
Frosteløkken Cecilienlyst, Akersbakken St. Hanshaugen Ullevålsveien Flere mindre løkker samla av Gebelein i 1760. Navnet Cecilielyst etter hans enke, som var neste eier. Utvida av Frost i 1780-åra. Brukt som husmannsplass i 1830-åra.
Frydendal Gamle Oslo Åkebergveien 11 Utskilt fra Prostenga. Eiendommen overtatt av Christiania Aktiebryggeri i 1872, produksjonslokale oppført der. Hovedbygningen sto til 1913. Nå står Bayer'n (Oslo fengsel avd. B) på eiendommen.
Frydenlund Hetholt St. Hanshaugen Ved Frydenlundgata / Ullevålsveien Løkka ble samla omkring 1750 under navnet Hetholt, og fikk navnet Frydenlund i 1770-åra. Det var ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Det var en stor hovedbygning på haugen mellom Schwensens gate og Waldemar Thranes gate, fiskedammer og en allé til Pilestredet. Jorden ble opparbeida slik at den etterhvert ga gode avlinger. Da Sverdrup kjøpte løkka i 1831 ble en del skilt ut som Sverdrupløkken. Arne Christiansen utvida den igjen, men så ble en del solgt til Mads Ellef Langaard som etablerte Frydenlunds Bryggeri der. Hovedbygningen ble revet i 1893. Naboløkka Bakkeløkken var en tid del av Frydenlund, men ble i 1884 utskilt igjen da kommunen kjøpte den; den er nå del av St. Hanshaugen park. Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg
Gimle Tobiesens løkke Frogner Gimle terrasse 1 Skilt ut fra Frognæs (Drammensvn 79) i 1844. Våningshuset ombygget til villa med sveitserpreg i 1856, ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno.Utparsellert og bebygget fra 1890-åra, blant annet med Frogner kirke (1905-1907) og Gimlekomplekset fra 1918-1925 Gimle løkke Oslo.jpg
Grünings løkke Marselienborg Sentrum Eidsvolls plass og øvre del av Karl Johans gate Oppr. ca. 42 mål, økte til 52. Ingen bygninger bevart. Parkområdet Eidsvolls plass (Spikersuppa) ble bevart som åpent område. No-nb digibok 2010032303038 0171 1.jpg
Grünings løkke i Oslo ca 1870 OB.NW4684.jpg
Hammergården Sagene Ved Maridalsveien Eiendommen på fire dekar ble kjøpt av Sven Bye Hammer i 1781, og fikk navn etter han. Det hadde da vært minst åtte eiere tidligere. Hammer drev krambu i huset. Adjunkt Magnus ved Katedralskolen kjøpte den i 1849. Hovedhuset ble restaurert og forminska i 1917. Drengestua, bryggerhuset og fjøset er bevart. Maridalsveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0167.jpg
Helverschous løkke Sommerfryd Frogner Ruseløkka, Munkedamsveien 35 «Skydeselskabet Christian Augusts Venner» hadde gjennom femti års tid øvingsplass her. Kalt opprinnelig Sommerfryd, fra 1819 kalt Helverschous løkke etter Nils Helverschou. Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png
Hjortnes Hansteenløkken Frogner Øvre: Drammensveien 50
Lille: Munkedamsveien 77
Hjort fikk i 1738 bevillig på området og etablert i 1767. Slått sammen med Petersborg omk. 1775, utskilt igjen i 1825. Delt i Nedre, Øvre og Lille Hjortnes. Lille Hjortnes kalles også Hansteenløkken etter eierne fra 1850 til 2000. Øvre Hjortnes.jpg
Hansteenløkka.jpg
Holmen Oslo sentrum Pipervika, mellom Vestbanestasjonen og Aker Brygge Forsøkt drevet som moderne gård av Otto Holmboe på 1700-tallet. Beitemark for kyr på 1800-tallet. Et flott hageanlegg forsvant da deler av løkka ble kjøpt av Akers Mekaniske Verksted i 1856. Alle bygninger revet i 1872 for å gi plass til Vestbanestasjonen.
Hukebak St. Hanshaugen Øvre: Maridalsveien 14, Nedre: Fredensborgveien 70 Løkka var i 1695 på rundt tre dekar, og var da eid av Peter Blickenslager. Innen 1800 hadde den vokst og blitt delt, for da eide Ole Engebretsen Nedre Hukebak på åtte dekar. På omtrent samme tid eide Niels Henrichsen Øvre Hukebak på bare rundt en dekar, der det var skjenkested i Maridalsveien 14. En høkergård fra 1700-tallet i Fredensborgveien 70 ble kjøpt av kommunen i 1970-åra. Fredensborgveien 70 i Oslo.JPG
Incognito løkke Frogner Bag Slottet / Briskeby P.H. Barclay innlemma flere mindre løkker i eiendommen, som til slutt ble på 123 mål. Han ga den navnet Incognito fordi han her kunne trekke seg ubemerka tilbake. Hans enke gifta seg med Herman Colbjørnsen, som utvida løkka enda mer. Lars Smith kjøpte den i 1802 og tok i bruk hovedbygningen som helårsbolig. Den sørlige delen fraskilt til Slottsparken. Utparsellert fra 1860-åra. Hovedbygningen står i Parkveien 49. Incognito løkke i Oslo fra Slottet OB.OT366.jpg
Leucheløkken Bydel Frogner Ruseløkka Rådmann Leuch samla flere små løkker omk. 1740. Dyrgreens gartneri drevet her fram til 1840-åra, deretter utparsellert.
Lilleenga Gamle Oslo Åkebergveien 16 Utskilt fra Prostenga.
Lovisenberg Tambourløkken St. Hanshaugen Nord for St. Hanshaugen Slått sammen av to løkker av kjøpmann Leerberg noe før 1750. Fikk navnet Tambourløkken etter beboeren Lars Tambour. Kapellan Holst ser ut til å ha omdanna brukshagen til en lysthage. Neste eier, farger Bautlen, ga den navnet Lovisenberg etter sin kone. Frølich utvida med Koengen, og anla der Frølichbyen. På Lovisenberg anla han et storslagent lystanlegg. Lovisenberg ble et viktig møtested for den kulturelle og finansielle elite, og etter bybrannen i 1858 ble det Frølichs helårsbolig. 17. mai ble feiret stort her, og det var også mange andre store fester og ball. I 1864 ble det reist en bauta til minne om grunnlovsvedtaket i 1814, med tolv eiketrær rundt; noen av trærne står fremdeles i 2013. I 1887 kjøpte Diakonissehuset eiendommen. Hovedhuset er bevart med adresse Lovisenberggata 15, og er innreda som museum på sykehuset. Lovisenberg løkke.jpg
Løkkeberg Politimesterløkken St. Hanshaugen Ved Geitmyrsveien Opprinnelig bare på seks dekar, men ble omkring 1750 utvida med naboeiendommer av politimester Stub. Han lot oppføre et rokokkohus, Geitmyrsveien 67. Kjøpmann Riis utvida løkka med Trinserud. Christiania Selvbyggerforening kjøpte eiendommen i 1869 og utparsellerte den langs Geitmyrsveien opp til nr. 65. Resten av eiendommen ble solgt i 1892 til Sebbelows stiftelse, Diakonissehuset og kommunen. Løkkeberg i Oslo hovedbygning OB.Z01877.jpg
Normannsløkka Ensjø/Kampen Gamle Oslo Hovedbøle Ensjøveien 21 Gnr. 129, bnr. 8 og 9. Opprinnelig del av del av Bergsløkka, utskilt tidlig på 1800-tallet. Løkka lå sørvest for Ensjø og ble delt av Gjøvikbanen og bygrensen av 1878. Fra 1864 Normannsløkken teglverk, området lagt ut for salg i 1932. Industribygg for Sunde & co. oppført 1940–41. På området sør for jernbanen på Kampen lå Christiania Staalværk, i 1930-årene bygd ut til boliger for Kampens byggeselskap. Normannsløkken.jpg
Majorstuen Majorstua Frogner Ved Sørkedalsveien Forpaktningsløkke under Nedre Blindern, slått sammen av de to opprinnelige løkkene Strømboløkken og Svendsløkken. Navnet er antagelig etter ingeniørkaptein Michael Wilhelm Sundt, som hadde majors rang. Hans enke forpakta løkka i mange år, og en av dem sto for bygginga av huset som senere ble bevertningssted. Huset ble revet i 1913, og er med noen endringer gjenoppført i Husebyveien 12. Majorstuen løkke 1902 OB.Y1210.jpg
Mangelsløkken Mangelsgården Grünerløkka Ved Storgata Løkka oppsto da general Tritzschler kjøpte flere eiendommer i området, og lot oppføre et herskapelig landsted i det som nå er Storgata 36. Løkka fikk navn etter den senere eieren general Mangelsen, og hovedhuset ble da kalt Mangelsgården. I 1812 ble Mangelsgården solgt til Prinds Christian Augusts Minde, mens resten av eiendommen gikk til Peder Collett. Mangelsgården er freda. Resten av løkkeområdet er tett bebygd. Mangelsgården Storgata 36 i Oslo 001.JPG
Montebello Ullern Montebelloveien 24 Utskilt i 1829 fra Huseby som lystgård. Hovedhuset er tegnet av Christian Heinrich Grosch. Har gitt navn til strøket. Idag fredet. Montebello II.jpg
Munkedammen Øvre og Nedre Munkedammen, Hansteenløkken Frogner Langs Munkedamsveien. Delt i to eiendommer, Øvre og Nedre Munkedammen, i 1832 med Observatoriegata som grense. Huitfeldts gate og Hansteens gate lagt gjennom løkka i 1870-åra. Hovedbygningen revet 1938. Øvre Munkedammen Eckersberg.png
Nedre Munkedammen i Oslo ca 1870 OB.F03064g.jpg
Munkengen Store og Lille Munkengen Gamle Oslo Galgeberg 2 og St. Halvards gate 33 Delt i to eiendommer, Store og Lille Munkengen i 1855 da Hovedbanen ble anlagt. Løkkebygning på Store M. inngår i villa med adresse Galgeberg 2. På Lille Munkengen ble «Onsumslottet» oppført; revet 1905. Munkengen omkr 1890 OB.FS1042B.jpg
Otium Frogner Nobels gate 28 Frasolgt Schafteløkken i 1835. Løkkehuset revet og erstattet med Villa Otium i jugendstil, ark. Henrik Bull oppført 1909–1911, fra 1924 ambassadørresidens for USA. Otium løkke.jpg
Petersborg Frogner Skillebekken til Frognerveien Gitt til Niels Roll i 1714, og var da på omkring 24 dekar. Borgermester Roll utvida eiendommen. Innen 1736 hadde baker Peter Dalin tatt over, og etter ham heter løkka Petersborg. Noe senere på 1700-tallet var det strid om løkkas størrelse, da en senere eier flytta gjerdet fra fem til ni meter ut – i en lengde på 250 meter. Den flotte hovedbygningen var på to etasjer med kjeller. Ridder Jacob Nilsen lot oppføre en ny hovedbygning mot Drammensveien, og samtidig en kraftig steinmur mot veien. Han brukte slaver fra slaveriet på Akershus til dette. Da enka solgte til madam Anne Marie Johansen i 1825 var ikke bygningen ferdig. Den ble først ferdigstilt etter at Erik Thomle tok over i 1831. Bygningen ble revet i 1933/34, da Det Norske Medicinske Selskab bygde på tomta. Petersborg i Drammensveien 1934 OB.Z02287.jpg
Reginehaugen Regineborg, Hukegaardsløkken Sagene Ved Maridalsveien Slått sammen av opprinnelig seks mindre løkker til en stor på over 28 dekar. Het opprinnelig Hukegaardsløkken, fikk navnet Reginehaugen / Regineborg etter justisekretær Smiths kone. I hovedbygningen var det syskole for fabrikkpikene på Sagene til 1919. Den ble så revet i 1930-åra og erstatta av OBOS-komplekset i Maridalsveien 64. Regineborg i Oslo OB.F01957a.jpg
Reiersens løkke St. Hanshaugen Pilestredet 84 Forpakta som del av bymarka fra 1830. Kjøpt av Petersen og Haugen 1855. De anla fyrstikkfabrikk på eiendommen. Fabrikken nedlagt 1858. Hoffskredder Reiersen kjøpte løkka i 1859, og lot i 1865 oppføre murbygningen Pilestredet 84B, som er bevart. Hovedbygningen ble revet i 1935, etter å ha vært brukt av Cathinka Guldbergs gamlehjem siden omkr. 1896. Det året ble eiendommen kjøpt av kommunen, som la ut halvdelen til Stensparken og lot gamlehjemmet bruke hovedbygningen. Pilestredet 84 i Oslo Reiersens løkke.JPG
Rolighed Dietrichsons løkke, Doblougløkken St. Hanshaugen / Frogner Colletts gate 29
  • Poul Clauson
  • Johannes Thrane, kjøpmann
  • Herman Widing, offiser
  • David Dietrichson, zahlkasserer
  • Mikkel Dobloug, grosserer
Slått sammen fra Trueløkken, Truebakken og Grønnlia omkr. 1800 av Poul Clauson. Solgt til Johannes Thrane 1809, og til Herman Widing 1816. Solgt til David Dietrichson 1838, og fikk navn etter ham. I denne familiens eie til 1886. I 1894 solgt til Mikkel Dobloug, og fikk nå navn etter ham. Var da på drøyt 20 dekar. Hovedbygning revet i 1930-åra, leiegårdskomplekset Colletts gate 15–29b oppført. Rolighed.jpg
Rolighed Langaardsløkken Frogner Professor Dahls gate 32 Utskilt fra Frogner hovedgård før 1777. Mads Langaard arva den i 1874, og den fikk navnet Langaardsløkken. Hans sønn Knud Christian Langaard arva ved farens død i 1891. Den ble senere eid av en Young. I 1964 kjøpte Oslo kommune eiendommen, og i 1987 ble området regulert som park. Den ble istandsatt i årene som fulgte. En kjeglebane fra 1800-tallet er restaurert. Hovedbygningen fra 1896, ark.: Harald Olsen er bevart med adresse Professor Dahls gate 32. Rolighed (Professor Dahls gate).JPG
Rosenlund Sagene Ved Sandakerveien 25
Torshov
Løkkebygningen lå ved dagens Sandakerveien 25, og er idag revet. Hele eiendommen omfattet området som i dag ligger mellom Sandakerveien, Vogts gate og Oskar Braatens gate, som tidligere var en del av Østgaards gate. Roll ga bort en eiendom, dengang Østgaards gate 4, i dag Oskar Braatens gate 4 til Sagene barneasyl, som kom i drift fra 1868. Blant barna her var Oskar Braaten. Rosenlund.jpg
Ruseløkken Sentrum Ruseløkka, Studenterlunden og Universitetet Oppr. på 99 dekar. Har gitt navn til strøket Ruseløkka. Ingen bygninger bevart, siste spor forsvant rundt 1920 da trærne i Studenterlunden ble felt. Denne delen av løkka bevart som åpent område.
St. Hanshaugen Aggersbakken, Merrahaugen, Hoppehøyden, Monte Cavallo St. Hanshaugen St. Hanshaugen park Felleseie St. Hanshaugen ble lagt ut som løkke, men det dårlige jordsmonnet førte til at den forble i felleseie. Vognmennene brukte den til hestebeite. Det lille som var av god matjord ble frakta til Vår Frelsers gravlund eller hagebruk i nærheten. På nordsida var det hestegrav, ei steinrøys som hestekadavre ble kasta ned i. Dette ga opphav til navnene Merrahaugen, Hoppehøyden og Monte Cavallo. Stedet ble tidlig tatt i bruk som samlingsplass på sankthansaften. Fritz Heinrich Frølich begynte i 1850-åra å plante trær her for å anlegge en park for byens borgere. Et kommunalt vannreservoar ble oppført i 1870-åra, og er fremdeles i bruk. Utviklinga av parken fortsatte, og St. Hanshaugen park er nå et av de få løkkeområdene som ikke er bebygd.
Schafteløkken Elisenberg Frogner Zahlkasserer Schafts plass Da Andreas Schaft kjøpte eiendommen i 1799 lot han oppføre en stor trebygning i empirestil. Løkka fikk navnet Elisenberg etter Schafts eldste datter Elise. I 1857 tok Fredrik Glad Balchen over og drev et døvstummeinstitutt i hovedbygningen. Deler av eiendommen ble utparsellert mens han eide den. Frogner menighet tok over i 1910, og innretta hovedbygningen til menighetshus, prestebolig og hjem for eldre. Gjennom lokal innsats er hovedbygningen restaurert. Schafteløkka Oslo hovedbygning 2013.jpg
Skinderstuen Skinderløkken Frogner Bak Slottet / Briskeby / Frogner Navn fra yrkesbetegnelsen skinder, fellmaker. Navnet oppsto antagelig et stykke ut på 1700-tallet, men ser ut til å peke tilbake på den første kjente eier, Baltzer feltbereder, som er omtalt i 1694. Hans Thoresen slo den sammen med Sommerro, og hele eiendommen ble i 1841 kjøpt opp av slottskommisjonen. Hovdbygningen er revet, og sto der man i dag finner Nobelinstituttet i Henrik Ibsens gate.
Sofienlund Ullern Skøyen, Drammensveien 155 Utskilt fra Skøyen hovedgård i 1813, våningshuset oppført samme år, og om- og tilbygget i 1820 av Hielm som ga det dagens form. Denne er en tømmerbygning i to etasjer med pusset fasade, halvvalmet tak og Louis-seize-dekor rundt inngangspartiet. Sidebygningen fra 1850 er på én og en halv etasje og oppført i panelt tømmer. Sofienlund våningshuset.jpg
Oslo, Drammensveien 155.jpg
Sofienberg Grünerløkka Sofienberg, Trondheimsveien 46 Ca 75 dekar, utskilt fra Mellom-Dælenenga. Kjøpt av kommunen i 1857 for anleggelse av Sofienberg gravlund, løkkehuset ble bolig for kirkegårdsforstanderen fram til 1909. Revet i 1910 for utvidelse av Sofienberg skole Sofienberg løkke2.jpg
Solheim Frogner Nobels gate 33b Våningshus i sveitserstil, reist i 1860. Frogner politistasjon 1895 til 1962. Arrest oppført som nr. 33 c, idag begge bygninger omgjort til boliger. Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg
Solli Sollied Frogner Solli Løkka ble oppretta i 1716 for kjøpmann Holm, som kalte den Sollied. Henrich Calmeyer utvidet den kraftig med området der Nasjonalbiblioteket ligger og løkke nr. 333 der Oslo Handelsgymnasium ligger. Arealet økte fra 11 til 52 dekar. Hovedhuset var lite, men allikevel måtte Fredrich Waxahls betale hele 2000 riksdaler i 1768. I 1825 ble løkka delt da den østlige delen ble solgt til Jens Døderlein; denne delen ble kjent som Døderleins løkke. En annen del ble solgt til Universitetet, som lot oppføre Observatoriet der. Hovedbølet ble solgt videre gjennom flere eiere, helt til Paul Due kjøpte løkka på midten av 1800-tallet. Han leide ut boliger der, og i 1880-åra fikk han bygningene revet. Det engelske kvarter ble oppført på løkkeeiendommen. Hovedhuset var fortsatt i statsråd Petersens eie, og ble solgt til kommunen etter hans død. Det ble revet i 1930-åra for å gi plass til handelsgymnaset. Løkken Solli - no-nb digifoto 20140410 00138 bldsa FA0345.jpg
Døderleins løkke.jpg
Sollibakken Frogner Solli
  • Anne Marie Jensdatter
Eiendommen ble tatt i bruk av Anne Marie Jensdatter tidlig på 1800-tallet. Hun hadde ikke papirer på den, men bygde hus og bodde der til 1840, da hun solgte til eieren av Hjortnes. Huset ble revet i 1880-åra da Solli plass ble anlagt.
Sommerfryd Gamle Oslo Åkebergveien 28B
Jens Bjelkes gate 88
  • Dyre Simensen, kjøpmann
  • Theodor Henrichsen,kjøpmann
Utskilt fra Prostenga. Første eier var Dyre Simensen i 1811. Hovedhuset som ble oppført 1860-1861 sto i dagens Jens Bjelkes gate 88, i dag lekeparken Sommerfrydhagen. Bygningene revet i 1988. Sommerfryd.jpg
Sommero Bernt Ankers eremitage Oslo sentrum Dronningparken i Slottsparken Støedt lot oppføre et lysthus ca 1751. I 1778 kjøpte Anker løkka, og omtalte den som «mit Tusculanum», altså et rolig sted på landet. Kjøpt av slottskommisjonen i 1841 og brukt som del av Slottparken. Hovedbygningen var lenge bolig for slottsgartneren. Sommerro løkke i Slottsparken ca 1875 OB.F03061g.jpg
Sommerro Frogner Ved Sommerrogata Hovedhuset ble oppført etter at Blumenthal Petersen kjøpte eiendommen i 1844. Det sto der Sommerrogata 1 når står, og løkka har gitt navn til denne gata. Sommerro løkke hovedbygningen i Sommerrogata 1899 OB.F00081.jpg
Sommerro Gamle Oslo Åkebergveien 20,
idag Jens Bjelkes gate 82
Utskilt fra Prostenga. Innlemmet i byen dels 1859, dels 1878. Den søndre delen ble utparsellert og utbygd i 1890-årene, den nordre i siste halvdel av 1930-årene. Løkkehuset ble revet i 1939.
Sorgenfri Hammersborg St. Hanshaugen Hammersborg Ble opprinnelig ansett som tilhørende forstaden Grændsen. Første bygning var Kristkirken fra 1626, revet omk. 1750. Hovedbygning oppført av sokneprest Hammer omk. 1720. Ny hovedbygning 1812, kalt Sorgenfri. 17. mai ble feira for første gang her i 1824. Kjøpt av kommunen i 1849 som tomt til Trefoldighetskirken. Hovedbygningen brukt som lasarett under koleraepidemien i 1853. Sorgenfri (Hammersborg).jpg
Sorgenfri Nordre Aker Nedre Blindern
Sorgenfri Statsrådinneløkken Grünerløkka Trondheimsveien 132, mellom Rodeløkka og Rosenhoff. Utskilt fra Øvre Dælenenga. Nationalbryggeriet bygde fabrikkbygninger langs Trondheimsveien. Disse ble overtatt av Sophies Minde og Kronprinsesse Mäthas Institutt. Løkkens våningshus var inntil 1960-årene internatskole for funksjonshemmede barn. Står nå tom og for forfall.
Strømsborg Hougen
Erikstuen
Frogner Strømsborgveien 13, Bygdøy Nåværende navn etter hoffmester Strøm. Kong Oscar II fikk lagt eiendommen under kongsgården. Hovedbygningen fra ulike faser på midten av 1850-tallet, i senempirisk stil, med innslag av sveitserstil. Strømsborg Strømsborgveien 13 Oslo september 2014.jpg
Sørinelyst Gamle Oslo Åkebergveien 36 Utskilt fra Prostenga. Innlemmet i byen 1878. Det lå bygninger ved nordenden av Sverres gate.
Telthusbakken St. Hanshaugen Langs Telthusbakken Løkke på omkring fem dekar mellom Maridalsveien og Gamle Aker kirke. Navn etter et militært lager, et telthus. Ole Simonsen eide også en del av Udsigten, mens Peder Holst kjøpte hele Udsigten og med det hadde to løkker på tilsammen over seksten dekar. Utparsellert fra begynnelsen av 1800-tallet. Ekebergløkken parsellhave anlagt i 1916.
Thor Olsens løkke Niels Wigværings plass (kart fra 1756) Gamle Oslo Sørenga Sørenga kjøpt i 1823 av kjøpmann Thor Olsen og bygde to år senere en arklåve som lå på restene av den gamle kongsgården ved Mariakirkens ruiner. Løkken ble kjøpt av NSB 1861 og arklåven revet 1962. Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg
Tullinberget Frogner Langs Skovveien Hovedbygningen var lenge ei enkel husmannsstue; i tillegg var det en låve. Oluf Pihl endra bygningen, blant annet med et tårn. Hovedbygningen lå på dagens Skovveien 7, og ble revet i 1937 og erstatta av en leiegård. Villa Tullinberget.jpg
Utsikten Udsigten Gamle Oslo Kampen park Løkka ble oppretta ved deling av Bergsløkka i 1807. Den fikk navn etter beliggenheten høyt på kollen («kampen») som har gitt navn til strøket Kampen. I 1825 ble den delt, og bare den vestre delen hadde fortsatt navnet Utsikten. Den ble kjøpt av kommunen i 1885, og Kampen park med et vannreservoar ble oppretta der. De siste løkkebygningene ble revet i 1899. Utsikten løkke ca 1890 Thorén OB.F03167.jpg
Valleløkken St. Hanshaugen Mellom Ullevålsveien og Geitmyrsveien Hadde opphav i gården Valle. Ble utvida en rekke ganger, og var i 1885 på hele 75 dekar. Hovedhus med adresse Vallegata 12, hvor Clemet Heydes opprinnelige hus antagelig var bevart inne i bygningen. Huset ble revet i 1960. Valleløkken.jpg
Voldeløkken Nicolailøkken St. Hanshaugen Geitmyrsveien 33 Gårdstun med våningshus i sveitserstil, oppført i empirestil 1836 og ombygget i 1859 og med veranda i 1918 og gavlsbalkong i 1932. Bryggerhus og låven, som ble utvidet med stall for 24 hester i 1899 er også bevart. Gjertsen utskilte tomt, dagens Geitmyrsveien 35, i 1878 som gave til Kristiania Guttehjem.
Voldsløkka Dambråten Sagene og Nordre Aker Mellom Stavangergata og Biskop Heuchs vei
  • overrettpdokurator N.E.R. Wold
Forpakta til Wold fra Bjølsen gård i 1780; var ikke en del av bymarka, men i alle praktiske henseende en løkkeeiendom. Arklåven herfra var den siste som sto. Den ble flytte til Ekeberg i 1945, og brant i 1963. Voldsløkka er nå friområde med idrettsanlegg. Arklåven på Voldsløkka 1915 NF.00608-067.jpg
Vøyenvollen Høien / Haugen, Brochmannshaugen Sagene Ved Maridalsveien Opprinnelig del av gården Vøyen, gitt til rådmann Bergman. Stor løkke på omkring 48 dekar. Hovedbygning oppført av kjøpmann Cornich ca. 1710. Utvida med naboeiendommen Posteløkken. Fra 1736 omtalt som Høien eller Haugen. Har gitt navn til Vøyenvoll-kompleksene, fire boligkomplekser nord og vest for gårdsanlegget. På Gabriel Udnæs' tid ble løkka et samlingssted for haugianerne. Hovedhuset restaurert 1917. Eiendommen ble gitt til Fortidsminneforeningen som testamentarisk gave fra Sverre Udnæs, og de tok over etter enkas død i 1954. Vøienvolden 11.03.12 234.JPG
Youngsløkken Oslo sentrum Storgata 3 Utgjorde området mellom Pløensgt./Møllergata/Hausmanns gate/Storgata. Utvidet i 1823 med søndre del av Ankerløkken. Utparsellert og bebygget fra 1846. Storgata 3 Oslo.JPG

Kilder

  • Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Andresen & Butenschøn, [Oslo] 2007.
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjonNettbiblioteket.
Oslo
Bydeler · Strøk · Gårder · Husmannsplasser · Teglverk
Oslo
Bruer · Elver og bekker · Innsjøer og vann · Gater og veier · Torg og plasser
Hagebyer · Byløkker · Kolonihager · Parsellhager · Parker
Uoffisielle stedsnavn