Camilla Collett: Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:Camilla Collett 2.jpg|Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten|thumb]]

 

[[Camilla Collett]] var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatteskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner. Camilla hadde et langt og innholdsrikt liv, og vil for alltid bli stående som et symbol på kvinnesaken.

 

{{thumb|Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg|Camilla Collett har blitt hedret på mange måter. Her med statue i Slottsparken|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}

Camilla Collett ble født i Kristiansand 23. januar [[1813]], død [[6. mars]] [[1895]] i [[Kristiania]]). Hun ble døpt '''Jakobine Camilla Wergeland'''. Moren var Alette Dorothea Wergeland, [[1780]]-[[1843]], født Thaulow. Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]], [[1780]]-[[1848]], født på [[Osterøy]].

Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre søskene var:

* Augusta Antonette Wergeland, gift , 1810-1874  

I 1841 ble hun gift med [[Peter Jonas Collett]], [[1813]]-[[1851]]. De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:  

Småpiker skulle gjerne være pyntedokker og sitte stille med hendene i fanget. Dette er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang  akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.

 

Hun snur rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.

De lange netter er selvbiografisk. Den er skrevet ut fra hennes egen erindring, og hun har muligens tatt seg noen kunstneriske friheter. Camilla skriver selv at det ikke kan finnes en reell kvinnelig selvbiografi da de vil bli sett på som angiveri. <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 240</ref> Hennes egen selvbiografi ble blant annet karakterisert som «kun Jeremiader og Tale om sig selv» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 241</ref> Og spør seg: «Kan den lille Mundsmag af en Selvbekjendelse, […] kan den endog virke afskrækkende, saa tænke man sig, hvordan et ordentlig Skriftemaal vilde blive modtaget!» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlags, s. 242</ref> Camilla mener dessuten at en kvinnes selvbiografi vil være så deprimerende at ingen vil orke å lese den. <ref>Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I Norsk kvinnelitteraturhistorie: bind 1 1600-1900 (ss. 49-62). Oslo: Pax.</ref> Dette viser hvilket ørkesløst liv hun mente kvinnen levde.

 

[[Kategori:Kvinnesakskvinner]]

[[Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune]]