Camilla Collett: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 19: Linje 19:


== Enke ==
== Enke ==
Det ble ikke et langt ekteskap mellom Jonas og Camilla. Hun ble tidlig enke, noe som ikke var enkelt på denne tiden. Som så mange andre i hennes situasjon måtte hun gå til det vanskelige valget og gi fra seg to av barna. Nå var hun heldigere enn de fleste, da hun hadde slektninger som kunne ta seg av dem. Den eldste, Robert, fikk bo hos sin onkel [[Johan Collett]]. Mens Oscar, den nest yngste, ble boende hos onkelen [[Carl Collett]].
Det ble ikke et langt ekteskap mellom Jonas og Camilla. Hun ble tidlig enke, noe som ikke var enkelt på denne tiden. Som så mange andre i hennes situasjon måtte hun gå til det vanskelige valget og gi fra seg to av barna. Nå var hun heldigere enn de fleste, da hun hadde slektninger som kunne ta seg av dem. Den eldste, Robert, fikk bo hos sin onkel [[Johan Collett]]. Mens Oscar, den nest yngste, ble boende hos onkelen [[Carl Collett]]. <ref>Collett, Alf (1872), ''Familien Collett''. Christiania: Alf Collett,s. 116-117</ref>


Camilla skriver om det å være enke. Hvordan det er å leve på en knapp enkepensjon. Hvor ensomt dette livet var. Under ekteskapet med Jonas hadde hun mistet kontakten med mange av sine tidligere venner, og ikke mange av dem kom tilbake når hun ble alene. En enke ble ofte isolert fra det sosiale liv. Og dersom hun var så heldig at hun hadde råd til noe nytt og fint, måtte hun regne med kritikk. <ref>Collett, Camilla (1913), Enker. I: ''Samlede Verker. Tredje bind'', Kristiania; Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag, s. 95 ff.</ref>
Camilla skriver om det å være enke. Hvordan det er å leve på en knapp enkepensjon. Hvor ensomt dette livet var. Under ekteskapet med Jonas hadde hun mistet kontakten med mange av sine tidligere venner, og ikke mange av dem kom tilbake når hun ble alene. En enke ble ofte isolert fra det sosiale liv. Og dersom hun var så heldig at hun hadde råd til noe nytt og fint, måtte hun regne med kritikk. <ref>Collett, Camilla (1913), Enker. I: ''Samlede Verker. Tredje bind'', Kristiania; Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag, s. 95 ff.</ref>
Linje 25: Linje 25:


== Forfatteren Camilla Collett ==
== Forfatteren Camilla Collett ==
Det var først etter at hun ble enke at Camilla Collett begynte å skrive for alvor. Hun skrev en del med mannen sin, men ga ikke ut noe eget.  
Det var først etter at hun ble enke at Camilla Collett begynte å skrive for alvor. Hun skrev en del med mannen sin, men ga ikke så mye selv.  


I [[1842]] skrev hun en eventyrfortelling, ''Kattekverna''. Den ble gitt ut under Kvernsagn i Asbjørnsens norske Folke-og Huldresagn. Og som en kan lese i forordet til denne boka hadde hun skrevet største del av inledningen til ''Graverens Fortællinger'' og inledende ord til ''Fra Fjeldet og Sæteren'' . Asbjørnsen skriver også at han er veldig takknemlig for at Peter Jonas og Camilla hadde lest gjennom samtlige huldre-eventyr og gitt han gode innspill om teksten. <ref>Krogvig, Anders (1914), Forord.  I: Asbjørnsen, P. Chr., ''Norske Huldre-eventyr og folkesagn''. Kristiania: Aschehoug.</ref>  
I [[1842]] skrev hun en eventyrfortelling, ''Kattekverna''. Den ble gitt ut under Kvernsagn i Asbjørnsens norske Folke-og Huldresagn. Og som en kan lese i forordet til denne boka hadde hun skrevet største del av inledningen til ''Graverens Fortællinger'' og inledende ord til ''Fra Fjeldet og Sæteren'' . Asbjørnsen skriver også at han er veldig takknemlig for at Peter Jonas og Camilla hadde lest gjennom samtlige huldre-eventyr og gitt han gode innspill om teksten. <ref>Krogvig, Anders (1914), Forord.  I: Asbjørnsen, P. Chr., ''Norske Huldre-eventyr og folkesagn''. Kristiania: Aschehoug.</ref>  
Linje 48: Linje 48:
* Dertil kommer, at han ved Digterverker, der hører til det mest fremragende i vor Litteratur, har erhvervet sig grundet Krav på Nationens Erkjendlighet [...].
* Dertil kommer, at han ved Digterverker, der hører til det mest fremragende i vor Litteratur, har erhvervet sig grundet Krav på Nationens Erkjendlighet [...].


Hun snur  rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.
Hun snur  rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.


De lange netter er selvbiografisk. Den er skrevet ut fra hennes egen erindring, og hun har muligens tatt seg noen kunstneriske friheter. Camilla skriver selv at det ikke kan finnes en reell kvinnelig selvbiografi da de vil bli sett på som angiveri. <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 240</ref> Hennes egen selvbiografi ble blant annet karakterisert som ”kun Jeremiader og Tale om sig selv” <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 241</ref> Og spør seg: ”Kan den lille Mundsmag af en Selvbekjendelse, […] kan den endog virke afskrækkende, saa tænke man sig, hvordan et ordentlig Skriftemaal vilde blive modtaget!” <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlags, s. 242</ref> Camilla mener dessuten at en kvinnes selvbiografi vil være så deprimerende at ingen vil orke å lese den. <ref>Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I Norsk kvinnelitteraturhistorie: bind 1 1600-1900 (ss. 49-62). Oslo: Pax.</ref> Dette viser hvilket ørkesløst liv hun mente kvinnen levde.
De lange netter er selvbiografisk. Den er skrevet ut fra hennes egen erindring, og hun har muligens tatt seg noen kunstneriske friheter. Camilla skriver selv at det ikke kan finnes en reell kvinnelig selvbiografi da de vil bli sett på som angiveri. <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 240</ref> Hennes egen selvbiografi ble blant annet karakterisert som ”kun Jeremiader og Tale om sig selv” <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 241</ref> Og spør seg: ”Kan den lille Mundsmag af en Selvbekjendelse, […] kan den endog virke afskrækkende, saa tænke man sig, hvordan et ordentlig Skriftemaal vilde blive modtaget!” <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlags, s. 242</ref> Camilla mener dessuten at en kvinnes selvbiografi vil være så deprimerende at ingen vil orke å lese den. <ref>Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I Norsk kvinnelitteraturhistorie: bind 1 1600-1900 (ss. 49-62). Oslo: Pax.</ref> Dette viser hvilket ørkesløst liv hun mente kvinnen levde.


Hvilken betydning Collett hadde for denne saken kan blant annet Alexander Kiellands ord beskrive: ”[Jeg] tror aldrig, jeg har fremstillet noget Kvindeforhold, uten jeg har spurgt mig selv: Hvad vil Fru Collett sige om det”. <ref>Steinfjeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie 2. Faderen: 1800-tallet''. (ss. 272-282). København: Rosinante.</ref> Kielland var en samfunnsengasjert forfatter, og dessuten tilhenger av Stuart Mill. <ref>Agerholt, A. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal</ref>
Hennes stemme rekker langt inn i vår tid, og det er ikke tvil om at hun la et viktig grunnlag for de godene vi nyter i dag.




Hennes stemme rekker langt inn i vår tid, og det er ikke tvil om at hun la et viktig grunnlag for de godene vi nyter i dag.


== Bibliografi ==  
== Bibliografi ==  
Linje 121: Linje 123:
<ref>Collett, Camilla (1913), ''Samlede verker,Bind 1-3'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag.</ref>
<ref>Collett, Camilla (1913), ''Samlede verker,Bind 1-3'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag.</ref>


<references/>
<references/>  
<references/>  
<references/>  
<references/>  
Linje 126: Linje 129:
<references/>
<references/>
<references/>   
<references/>   
<references/>
<references/>
<references/>
<references/>
<references/>
<references/>
76

redigeringer