Carl Abraham Pihl (1825–1897): Forskjell mellom sideversjoner

 
(24 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
:''Må ikke forveksles med sin sønnesønn, sivilingeniør og entreprenør [[Carl Abraham Pihl (1902–1976)|Carl Abraham Pihl]] (1902–1976)''
:''Må ikke forveksles med sin sønnesønn, sivilingeniør og entreprenør [[Carl Abraham Pihl (1902–1976)|Carl Abraham Pihl]] (1902–1976)''
{{thumb|CarlAbrahamPihl.jpg|Jernbanedirektør Carl Abraham Pihl, 1825-1897.}}
{{thumb|CarlAbrahamPihl.jpg|Jernbanedirektør Carl Abraham Pihl, 1825-1897.}}
Linje 5: Linje 4:


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Han var sønn av kjøpmann i Stavanger, Thomas Bugge Pihl (1793–1863) og Frederikke Wiwicke Margrethe Løwold (1789–1837), og bror av den senere gassverkdirektøren [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)|Oluf Andreas Løwold Pihl]] (1822–1895).  
{{thumb|Gustavs gate 2.jpg|Pihl fikk oppført familieboligen i [[Gustavs gate (Oslo)|Gustavs gate]] 2 i 1859–1860. Etter Pihls død ble villaen overtatt av skolestyrer ved [[Aars og Voss skole]], [[Peter Christiansen Voss]]. |[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2016}}
Han var sønn av kjøpmann i Stavanger, Thomas Bugge Pihl (1793–1863) og Frederikke Wiwicke Margrethe Løwold (1789–1837), og bror av den senere gassverkdirektøren [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)|Oluf Andreas Løwold Pihl]] (1822–1895).
 
Etter ønske fra faren dro han tidlig til sjøs, men gikk snart i land og begynte å studere til ingeniør ved [[Chalmersska slöjdskolan]], idag Chalmers tekniska högskola i [[Göteborg]] i årene 1841–1844, første året samtidig med broren Oluf.
 
Etter utdannelsen i Sverige reiste Pihl til [[England]] for å praktisere som jernbaneingeniør. Han var i to år ansatt ved et konstruksjonskontor som arbeidet for Robert Stephenson, og deretter som arbeidsleder og konstruktør ved jernbaneanlegg i Suffolk.
 
Han giftet seg 2. februar 1853 med Catherine «Kitty» Ridley (1827–1923) fra Bury St. Edmunds i Storbritannia. De fikk over en 20-årsperiode ni barn sammen, blant dem datteren [[Fredrikke Elisabeth Pihl (1856-1925)|Fredrikke Elisabeth («Ella») Pihl]] (1856-1925), gift med fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854–1909)|Christian Julius Schou]], sønnen og [[Carl Fredrik Beyer Pihl|Carl Fredrik Byer Pihl]] (1875–?), gassverkdirektør, gift med  Halldis Brænne (f. 1879).
 
I 1859–1860 fikk han oppført villaen i [[Gustavs gate (Oslo)|Gustavs gate]] 2, arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og familien er registert her både i [[folketellingen i 1875]] og [[Folketellinga 1891|i 1891]].


== Virke ==
== Virke ==
Pihl reiste tilbake til Norge i 1850, og arbeidet da et år på veikontoret i [[Indredepartementet]]. før han i 1851 ble ansatt som seksjonsingeniør ved [[Hovedbanen]] som var landets første jernbaneanlegg.
Da denne ble ferdigstilt i 1854, reiste Pihl tilbake til Storbritannia hvor han arbeidet med utbygging av jernbane- og havneanlegg. Da han kom tilbake til Norge året etter arbeidet han ved [[Telemarkskanalen#Norsjø-Skienkanalen|Norsjø-Skienkanalen]] og deretter for [[Akershus amt]] hvor han ble landets første amtsingeniør. her sto han blant annet for konstruksjonen av flere av bruene over [[Vorma]].
Pihl deltok i forundersøkelsene for etableringene av jernbanelinjene [[Hamar-Grundsetbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondhjem-Størenbanen]] og disse ble bygget fra 1858 og fram til første halvdel av 1860-åra. Pihl ble fra 1858 ansatt som sjef for det nyopprettede Statens Jernbaneanleggs Hovedkontor.
I de resterende årene hadde Pihl en sentral rolle i alle jernbaneutbygging i Norge. Da jernbaneadministrasjonen ble omorganisert i 1865 ble han utnevnt til jernbanedirektør og da Norges Statsbaner ble opprettet i 1883 ble han direktør for baneavdelingen.
Pihl var en talsmann for [[smalsporet jernbane]] da han mente at terrengmessige og økonomiske forhold gjorde at man på denne måten raskere ville kunne etablere et jernbanenett i Norge. Dette ble et stadig mer kontroversielt ståsted, og året etter hans død ble det vedtatt at [[Bergensbanen]] skulle bygges [[Normalsporet jernbane|normalsporet]], og smalsporete jernbanelinjer som [[Rørosbanen]] og [[Vestfoldbanen]] ble etter hvert ombygget til normalspor.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb|C.A. Pihls gate Oslo 2014.jpg|[[C.A. Pihls gate]] i Oslo ble oppkalt etter ham i 1901, fram til 1952 het den bare Pihls gate.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb|C.A. Pihls gate Oslo 2014.jpg|[[C.A. Pihls gate]] på [[Skarpsno (Oslo)|Skarpsno]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
Pihl ble i 1877 utnevnt til kommandør av første klasse av [[St. Olavs Orden]]. Han var også kommandør av de svenske [[Nordstjerneorden]] og [[Vasaorden]] og av den danske [[Dannebrogordenen]].
Pihl ble i 1877 utnevnt til kommandør av første klasse av [[St. Olavs Orden]]. Han var også kommandør av de svenske [[Nordstjerneordenen]] og [[Vasaorden]] og av den danske [[Dannebrogordenen]].


I 1901 ble en gate på Skarp+sno oppkalt etter ham.
I 1901 ble en gate på [[Skarpsno (Oslo)|Skarpsno]] oppkalt etter ham, fram til 1952 het den bare Pihls gate.


Han er gravlagt
Han er gravlagt på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]].


== Amatørfotograf ==
== Amatørfotograf ==
Pihl var også en ivrig amatørfotograf og ble på årsmøtet i februar 1891 gjenvalgt som styreleder for Amatør-Fotografen i Christiania.
Pihl var også en ivrig og dyktig amatørfotograf og etterlot seg en stor og verdifull fotosamling.
 
Han ble på årsmøtet i februar 1891 gjenvalgt som styreleder for Amatør-Fotografen i Christiania.


==Kilder==
==Kilder==
Linje 31: Linje 50:
[[Kategori:Jernbanefolk]]
[[Kategori:Jernbanefolk]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
Linje 40: Linje 60:
[[Kategori:Fødsler i 1825]]
[[Kategori:Fødsler i 1825]]
[[Kategori:Dødsfall i 1897]]
[[Kategori:Dødsfall i 1897]]
{{bm}}
{{bm}}{{F-merkingsforslag}}
Skribenter
87 027

redigeringer