Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Må ikke forveksles med sin sønnesønn, sivilingeniør og entreprenør [[Carl Abraham Pihl (1902–1976)|Carl Abraham Pihl]] (1902–1976)'' | :''Må ikke forveksles med sin sønnesønn, sivilingeniør og entreprenør [[Carl Abraham Pihl (1902–1976)|Carl Abraham Pihl]] (1902–1976)'' | ||
{{thumb|CarlAbrahamPihl.jpg|Jernbanedirektør Carl Abraham Pihl, 1825-1897.}} | {{thumb|CarlAbrahamPihl.jpg|Jernbanedirektør Carl Abraham Pihl, 1825-1897.}} | ||
Linje 5: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb|Gustavs gate 2.jpg|Pihl fikk oppført familieboligen i [[Gustavs gate (Oslo)|Gustavs gate]] 2 i 1859–1860. Etter Pihls død ble villaen overtatt av skolestyrer ved [[Aars og Voss skole]], [[Peter Christiansen Voss]]. |[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2016}} | |||
Han var sønn av kjøpmann i Stavanger, Thomas Bugge Pihl (1793–1863) og Frederikke Wiwicke Margrethe Løwold (1789–1837), og bror av den senere gassverkdirektøren [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)|Oluf Andreas Løwold Pihl]] (1822–1895). | Han var sønn av kjøpmann i Stavanger, Thomas Bugge Pihl (1793–1863) og Frederikke Wiwicke Margrethe Løwold (1789–1837), og bror av den senere gassverkdirektøren [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)|Oluf Andreas Løwold Pihl]] (1822–1895). | ||
Etter ønske fra faren dro han tidlig til sjøs, men gikk snart i land og begynte å studere til ingeniør ved | Etter ønske fra faren dro han tidlig til sjøs, men gikk snart i land og begynte å studere til ingeniør ved [[Chalmersska slöjdskolan]], idag Chalmers tekniska högskola i [[Göteborg]] i årene 1841–1844, første året samtidig med broren Oluf. | ||
Etter utdannelsen i Sverige reiste Pihl til [[England]] for å praktisere som jernbaneingeniør. Han var i to år ansatt ved et konstruksjonskontor som arbeidet for Robert Stephenson, og deretter som arbeidsleder og konstruktør ved jernbaneanlegg i Suffolk. | |||
Han giftet seg 2. februar 1853 med Catherine «Kitty» Ridley (1827–1923) fra Bury St. Edmunds i Storbritannia. De fikk over en 20-årsperiode ni barn sammen, blant dem datteren [[Fredrikke Elisabeth Pihl (1856-1925)|Fredrikke Elisabeth («Ella») Pihl]] (1856-1925), gift med fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854–1909)|Christian Julius Schou]], sønnen og [[Carl Fredrik Beyer Pihl|Carl Fredrik Byer Pihl]] (1875–?), gassverkdirektør, gift med Halldis Brænne (f. 1879). | |||
I 1859–1860 fikk han oppført villaen i [[Gustavs gate (Oslo)|Gustavs gate]] 2, arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og familien er registert her både i [[folketellingen i 1875]] og [[Folketellinga 1891|i 1891]]. | |||
== Virke == | == Virke == | ||
Pihl reiste tilbake til Norge i 1850, og arbeidet da et år på veikontoret i [[Indredepartementet]]. før han i 1851 ble ansatt som seksjonsingeniør ved [[Hovedbanen]] som var landets første jernbaneanlegg. | |||
Da denne ble ferdigstilt i 1854, reiste Pihl tilbake til Storbritannia hvor han arbeidet med utbygging av jernbane- og havneanlegg. Da han kom tilbake til Norge året etter arbeidet han ved [[Telemarkskanalen#Norsjø-Skienkanalen|Norsjø-Skienkanalen]] og deretter for [[Akershus amt]] hvor han ble landets første amtsingeniør. her sto han blant annet for konstruksjonen av flere av bruene over [[Vorma]]. | |||
Pihl deltok i forundersøkelsene for etableringene av jernbanelinjene [[Hamar-Grundsetbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondhjem-Størenbanen]] og disse ble bygget fra 1858 og fram til første halvdel av 1860-åra. Pihl ble fra 1858 ansatt som sjef for det nyopprettede Statens Jernbaneanleggs Hovedkontor. | |||
I de resterende årene hadde Pihl en sentral rolle i alle jernbaneutbygging i Norge. Da jernbaneadministrasjonen ble omorganisert i 1865 ble han utnevnt til jernbanedirektør og da Norges Statsbaner ble opprettet i 1883 ble han direktør for baneavdelingen. | |||
Pihl var en talsmann for [[smalsporet jernbane]] da han mente at terrengmessige og økonomiske forhold gjorde at man på denne måten raskere ville kunne etablere et jernbanenett i Norge. Dette ble et stadig mer kontroversielt ståsted, og året etter hans død ble det vedtatt at [[Bergensbanen]] skulle bygges [[Normalsporet jernbane|normalsporet]], og smalsporete jernbanelinjer som [[Rørosbanen]] og [[Vestfoldbanen]] ble etter hvert ombygget til normalspor. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Linje 45: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1825]] | [[Kategori:Fødsler i 1825]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1897]] | [[Kategori:Dødsfall i 1897]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F-merkingsforslag}} |