Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Carl Alexander Stricker]]''' (født [[19. januar]] [[1731]] i [[Rendsborg]], død [[10. februar]] [[1820]] i [[ | '''[[Carl Alexander Stricker]]''' (født [[19. januar]] [[1731]] i [[Rendsborg]], død [[10. februar]] [[1820]] i [[Oslo|Christiania]]) var en [[Danmark-Norge|dansk-norsk]] [[offiser]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
=== I Norge === | === I Norge === | ||
Stricker kom til Norge i 1773 for å stå for den faglige ledelsen av «Norges militære Opmaaling» som ble opprettet samme år av den militære | {{thumb|Gjetemyren (Geitmyra) gård Oslo.jpg|I sin første periode i [[Christiania]] bodde han på [[Gjetemyren]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
Stricker kom til Norge i 1773 for å stå for den faglige ledelsen av «Norges militære Opmaaling» som ble opprettet samme år av den militære øverstkommanderende, general [[Heinrich Wilhelm von Huth]]. Denne institusjonen utviklet seg senere til [[Norges Geografiske Opmaaling]] som i 1986 gikk inn som en del av den sammenslåtte virksomheten [[Statens kartverk]]. Den opprinnelige oppgaven til den etaten Stricker skulle lede var opptegning av militære kart over aktuelle steder for militære konfrontasjoner, da spesielt i grenseområdene mot Sverige. | |||
Imidlertid gikk Huth så mye selv inn i etatens aktiviteter og detaljer, slik at Stricker ikke fikk så mye spillerom selv. Han gjorde seg imidlertid positivt bemerket ved å utarbeide etatens første instrukser for landoppmålere og annet, og deltok med stor dyktighet i selve kartleggingen. Dette medførte at han avanserte allerede etter et år til [[major]], og få år senere til [[oberstløytnant]]. | Imidlertid gikk Huth så mye selv inn i etatens aktiviteter og detaljer, slik at Stricker ikke fikk så mye spillerom selv. Han gjorde seg imidlertid positivt bemerket ved å utarbeide etatens første instrukser for landoppmålere og annet, og deltok med stor dyktighet i selve kartleggingen. Dette medførte at han avanserte allerede etter et år til [[major]], og få år senere til [[oberstløytnant]]. | ||
Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]] som han eide i denne perioden | Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]] som han eide i denne perioden. Men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment|1. opplandske regiment]], flyttet han til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] førte han en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann. | ||
Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvor han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801. Han bodde først i byen og deretter i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen. | Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvor han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801. Han bodde først i byen og deretter i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen. | ||