Carl Anton Boe (f. 1837)

Sideversjon per 13. jan. 2016 kl. 08:03 av Kallrustad (samtale | bidrag) (noe formatering)

[[Carl Anton Boe, født på Fevik i Fjære 1837, var sakfører, skipsreder og gårdbruker i Fjære og Arendal.

Carl Anton Boe var sønn av Kirsten Kristensdatter Birketveit og Ole Carstensen Boe. C. A. Boe ble gift med Marie Christine Flørness, født omkring 1839 i Porsgrunn.

Marie og Carl Anton Boe fikk barna:

  • Olaf Boe f 1864
  • Jørgen Boe 1864-1865
  • Christen Boe 1868-1949, lege bl.a. i Lillesand.
  • Haakon Boe f 1869
  • Harald Boe f1871
  • Dorthea Boe f 1872
  • Einar Boe f 1875

Fra Carl Anton Boes liv og virke

  • I 1864 er det mange som samler inn penger til "de danske Soldater". Boe stiller seg i spissen for en innsamling i Fjære, og i Morgenbladet 22/3 1864 registreres det 22 + 6 Spd innsamlet i Fjære.[1]
  • I 1878 er Boe en av dem som vurderer et forslag om skatt på omreisende frihandlere i landdistriktene.[2]
  • I 1881 fremmer Boe et forslag til Stortinget om bevilgning til veianlegget Arendal-Grimstad.[3] Les om hans engasjement for den indre vei mellom Arendal og grimstad her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Veinotater_fra_Fj%C3%A6re#1880:_Carl_Anton_Boes_andragende_til_Stortinget
  • I 1883 annonserer Norges Hypotekbank i Norsk Kundgjørelsestidende 9/4 1883 om manglende renter og avdrag fra hundrevis av skyldnere, deriblant C. A. Boe på Lunde gård.
  • 10. april 1883 er Boe en av underskriverne i et opprop som inviterer til dannelse av et landsomfattende "Havedyrkningens Venner".[4]
  • C. A. Boe oppnevnes til bobestyrer i 1884 ved konkursen i "Brødrene Frøstrup".[5] Senere blir han stadig oppnevnt som bobestyrer.
  • I 1884 blir han oppnevnt som verge for en gårdbruker i Froland om umyndiggjøres.[6]
  • Boe er bobestyrer i 1884 ved konkursen hos garver Axel Eriksson.[7]
  • I 1884 omtales han som overrettssakfører.
  • Boe knyttes til utklekning av lakseyngel i tilknytning til Nissereleven i 1884.[8]
  • Ved landbruksutstillingen i Kristiansand i september 1885 er Boe en av dommerne i klassen "For Rotfrukter og Produkter af Kjøkkenhagen".[9]
  • Ved Axel Herlofsons konkurs i 1886 beskikkes C. A. Boe og to andre til midlertidige bobestyrere.[10]
  • I 1890 oppnevnes Boe som offentlig oppnevnt forsvarer i Nedenes Sorenskriveri og Arendal by.[11]
  • I 1890 er Boe formann i bestyrelsen som etablerer Fevik jernskipsbyggeri.[12]
  • 24. mars 1892 fremmer han et forslag til Stortinget om jernbane fra området ovenfor Rygenefossen til sjøen ved Fevikkilen og Vikkilen.[13]
  • C. A. Boe administrerte i 1885 et rederbo der det ble tvist om en skippers rett til å fortsette som skipsfører etter overdragelser av parter i skipet. Denne saken endte i Høyesterett 1887.[14]

Referanser

<references>

  1. Morgenbladet 22/3/1864
  2. Stortingsforhandlingene 1882
  3. Stortingsforhandlingene 1881
  4. Romsdals Amtstidende 10/5/1883
  5. Stavanger Amtstidende og Adreseavis 24/3/1884
  6. NKT 8/4/1884
  7. NKT 21/5/1884
  8. Stortingsforhandlingene 1884
  9. Utstillingskatalog
  10. NKT 11/10/1886
  11. Dagbladet 25/11/1889
  12. NKT 1/2/1890
  13. Stortingsforhandlingene 1892
  14. Stavanger Aftenblad 8/1/1894