Carl Anton Boe (f. 1837)
Carl Anton Boe, født på Fevik i Fjære 6/8 1837[1], var sakfører, skipsreder og gårdbruker i Fjære og Arendal.
Carl Anton Boe var sønn av Kirsten Kristensdatter Birketveit og Ole Carstensen Boe. C. A. Boe ble gift med Marie Christine Flørness, født omkring 1839 i Porsgrunn.
Marie og Carl Anton Boe fikk barna:
- Olaf Boe f 1864
- Jørgen Boe 1864-1865
- Christen Boe 1868-1949, lege bl.a. i Lillesand.
- Haakon Boe f 1869
- Harald Boe f1871
- Dorthea Boe f 1872
- Einar Boe f 1875
Carl Anton Boe døde 9/8 1892[2].
Fra Carl Anton Boes liv og virke
- I 1864 er det mange som samler inn penger til "de danske Soldater". Boe stiller seg i spissen for en innsamling i Fjære, og i Morgenbladet 22/3 1864 registreres det 22 + 6 Spd innsamlet i Fjære.[3]
- I 1878 er Boe en av dem som vurderer et forslag om skatt på omreisende frihandlere i landdistriktene.[4]
- I 1881 fremmer Boe et forslag til Stortinget om bevilgning til veianlegget Arendal-Grimstad.[5] Les om hans engasjement for den indre vei mellom Arendal og grimstad her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Veinotater_fra_Fj%C3%A6re#1880:_Carl_Anton_Boes_andragende_til_Stortinget
- I 1883 annonserer Norges Hypotekbank i Norsk Kundgjørelsestidende 9/4 1883 om manglende renter og avdrag fra hundrevis av skyldnere, deriblant C. A. Boe på Lunde gård.
- 10. april 1883 er Boe en av underskriverne i et opprop som inviterer til dannelse av et landsomfattende "Havedyrkningens Venner".[6]
- C. A. Boe oppnevnes til bobestyrer i 1884 ved konkursen i "Brødrene Frøstrup".[7] Senere blir han stadig oppnevnt som bobestyrer.
- I 1884 blir han oppnevnt som verge for en gårdbruker i Froland om umyndiggjøres.[8]
- Boe er bobestyrer i 1884 ved konkursen hos garver Axel Eriksson.[9]
- I 1884 omtales han som overrettssakfører.
- Boe knyttes til utklekning av lakseyngel i tilknytning til Nissereleven i 1884.[10]
- Ved landbruksutstillingen i Kristiansand i september 1885 er Boe en av dommerne i klassen "For Rotfrukter og Produkter af Kjøkkenhagen".[11]
- Ved Axel Herlofsons konkurs i 1886 beskikkes C. A. Boe og to andre til midlertidige bobestyrere.[12]
- I 1890 oppnevnes Boe som offentlig oppnevnt forsvarer i Nedenes Sorenskriveri og Arendal by.[13]
- I 1890 er Boe formann i bestyrelsen som etablerer Fevik jernskipsbyggeri.[14]
- 24. mars 1892 fremmer han et forslag til Stortinget om jernbane fra området ovenfor Rygenefossen til sjøen ved Fevikkilen og Vikkilen.[15]
- C. A. Boe administrerte i 1885 et rederbo der det ble tvist om en skippers rett til å fortsette som skipsfører etter overdragelser av parter i skipet. Denne saken endte i Høyesterett 1887.[16]
Referanser
- ↑ Studenterne fra 1859
- ↑ Studenterne fra 1859
- ↑ Morgenbladet 22/3/1864
- ↑ Stortingsforhandlingene 1882
- ↑ Stortingsforhandlingene 1881
- ↑ Romsdals Amtstidende 10/5/1883
- ↑ Stavanger Amtstidende og Adreseavis 24/3/1884
- ↑ NKT 8/4/1884
- ↑ NKT 21/5/1884
- ↑ Stortingsforhandlingene 1884
- ↑ Utstillingskatalog
- ↑ NKT 11/10/1886
- ↑ Dagbladet 25/11/1889
- ↑ NKT 1/2/1890
- ↑ Stortingsforhandlingene 1892
- ↑ Stavanger Aftenblad 8/1/1894