Carl Christian Salomonsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Christian Salomonsen
Foto: fra Dahl, N.A.: Aas herred, Grøndahl, Kristiania (1916).

Carl Christian Salomonsen (født 29. juli 1825 i Christiania, død 9. januar 1910 i Kristiania) var overrettssaksfører, næringsdrivende i Kristiania og ordfører i Ås herred 1857-1862, og var også 2. varamann til Stortinget fra Akershus amt i 1859–1960. Han er særlig kjent for å stå bak reguleringen og store deler av utbyggingen av Vålerenga i Oslo.

Han blir omtalt som evnemessig rikt utstyrt mann, slagferdig i diskusjoner, gode sosiale evner og et gjennomgående godt humør.

Bakgrunn

Han var sønn av skomakermester Johan Christian Salomonsen og Anne Marie Olsen. Han tok examen artium i 1844, ble ferdig utdannet jurist i 1848 og overrettssakfører i 1856.

Ås

Han ble gift første gang i 1849 med Johanne Helgesdatter Jahren (1799–1858) fra Jahren i Hobøl. I 1827 kjøpte hennes daværende ektemann gården Bjørnebekk i Ås herred, og da han døde i 1845 overtok hun denne. Det var derfor hit Salomonsen flyttet etter at de giftet seg.

Men siden han drev sin sakførerpraksis i Christiania, ukependlet han i stor grad til Ås, og en bestyrer tok seg av gårdsdriften. Dette ekteskapet var barnløst.

Mens han hadde bopel på Bjørnebekk, var han også ordfører i Ås herred i årene 1857 til 1863. Viseordføreren hans var Jacob Hansen Hoelstad, som overtok ordførervervet etter Salomonsen tidlig i 1863.

Han ble gift for andre gang 1. mai 1860 med Ingeborg Sæhlie (1841-1928) fra Vang på Hedmarken, datter av brukseier Ole Gulbrandsen Sæhlie og Ingeborg Pedersdatter Skappel og søster av Andreas Olsen Sæhlie. Blant bryllupsgjestene var Bjørnstjerne Bjørnson, som var en nær venn av brudens familie og skrev for anledningen diktet «Til Brudgomen paa Sæhlie».

Ekteparet fikk fem barn, sønnen Olaf Christian, født 1861, og døtrene Aagot (1863), Inga (1864), Ragna (1865) og Thora (1873).

Vålerenga

Våningshuset på Vålerengen hovedgård etter ombyggingen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Etter at han gikk av som ordfører i Ås, flyttet familien i 1863 tilbake til Kristiania, hvor han kjøpte Vålerengen hovedgård og flyttet dit. Fra rundt 1870 bygget han nom hovedbygningen fra 1700-tallet til dagens utseende i en tilnærmet sveitserstil. Først i 1875 solgte han Bjørnbekk i Ås.

Fra samme tidsrom satte han i gang en omfattende utparsellering før byutvidelsen i 1878, og da kommunen kjøpte gården året etter var det bare 27 daa igjen. Han ble boende på gården også etter at den var solgt, og er registert her i folketellingen for 1891. Hans hjem her var kjent som et samlingssted for byens mest opplyste og begavede folk.

Skovveien

Ved folketellingen i 1900 er han registrert med hustru, de to yngste døtrene, husjomfru, stuepike og kokkepike i Skovveien 11. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund 15. januar 1910.

Kilder