lokalhistoriewiki.no

Carl Frølich Hanssen

Carl Frølich Hanssen (født 8. januar 1883 i Fredrikshald, død 6. januar 1960 i Oslo) var offiser og leder for Arbeidstjenesten under andre verdenskrig, og var slik en av NS-regimets frontfigurer. Dette medførte at han av politiske motstandere og i den illegale pressen fikk kallenavnet «Frøhans».

Carl Frølich Hanssen fotografert som løyntant, sannsynligvis før 1915.

Bakgrunn

Frølich Hanssen vokste opp i Antwerpen og Kristiania som sønn av sogneprest Nils Eugène Amandus Hanssen (1852–1934) og Elise Kathinka Caspersen (1853–1937). Han hadde to eldre søstre, begge sangerinner Emma Eugène-Hanssen (1878–1940) og Agnes Wollebæk (1879–1930).

Faren var blant annet sogneprest til Gamle Aker og fikk i 1936 Eugéne Hanssens gate på Lindern i Oslo oppkalt etter seg.

Etter examen artium i 1901 tok han militær utdanning og ble uteksaminert som offiser fra Krigsskolen i 1904. I 1907 tok han Den militære høyskole og i årene 1909 til 1911 Den gymnastiske Centralskole, hvor han også fortsatte som lærer i noen år. Han tjenestegjorde som offiser i feltartilleriet til 1915.

Idrett – utøver og leder

Frølich Hanssen var aktiv fotballspiller og var senterforward for Mercantile, og i 1910 fikk han en landskamp for Norge, som endte med 0–4 tap for Sverige.

Frølich Hanssen var også aktiv som leder i flere idrettsorganisasjoner. Han var president i Norges Fotballforbund i periodene 1908–1909 og 1914–1915, turninspektør i Norges Turn- og Idrætsforbund i årene 1911 til 1916 og sekretær i Norges Riksforbund for Idrett og Norges Olympiske Komité 1912–1914.

Sivile yrker

Frølich Hanssen avbrøt en videre militær karriere og gikk inn i skipsverftsindustrien. Fra 1917 var han direktør i flere amerikanske skipsverft som skipsreder Christoffer Hannevig jr. (1884-1950) kjøpte opp under første verdenskrig, blant dem Pennsylvania New Jersey Shipbuilding Company og senere The Pusey and Jones Company.

I årene 1919 til 1923 deltok han i Norges forhandlinger med USA om vederlag for den tonnasje som amerikanerne hadde rekvirert under krigen (Hannevigsaken). Oppdraget førte til at han 1923 ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Denne ordenen ble imidlertid tilbakekalt etter krigen.

Militær karriere

I 1923 gikk Frølich Hanssen tilbake i militær tjeneste og var fra 1928 for artilleriets underoffisersskole. I 1932 ble han major og oberstløytnant allerede året etter. I 1936 ble han utnevnt til oberst og sjef for Feltartilleriregiment nr. 1.

Andre verdenskrig

 
Frølich Hanssen hilser AT under en parade på Universitetsplassen i Oslo.
Foto: Norsk Folkemuseum (1941).

Utdypende artikkel: Arbeidstjenesten

Frølich Hanssen var syk ved det tyske angrepet på Norge i 1940, men deltok likevel under kampene i Østfold og gikk med sine styrker over grensen til Sverige. Han kom tilbake til Norge sommeren 1940 sammen med andre offiserer som hadde vært internert i Sverige.

Allerede samme høst, 22. oktober, meldte han seg inn i Nasjonal Samling (NS), og hans virke virke under resten av krigen være knyttet til Arbeidstjenesten (AT). Han ble leder av denne i april 1941, etter at den tiddligere ledelsen hadde trukket seg som følge av at det ble innført «tysk hilsen», også kalt «den gamle norske hilsen», med åpen hånd, for befalet, mens de menige skulle fortsatt hilse mot luen. Som NS-medlem valgte Frølich Hanssen å fortsette, men han kom ikke til å være noen pådriver av «nazifiseringen» av AT. Han sto blant annet imot press og at de årlige sommerleirene i AT skulle kunne brukes av SS til verving til Waffen-SS.

Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble det slått fast at virke i Arbeidstjenesten i seg selv ikke var et straffbart forhold, med mindre også andre faktorer spilte inn. I Frølich Hanssens tilfelle var dette blant annet at han hadde latt Arbeidstjenesten paradere sammen med Hirden og Germanske SS Norge på større NS-arrangementer, slik som statsakten på Akershus, og slik knyttet denne virksomheten til den politiske bevegelsen.

Videre hadde Arbeidstjenesten under hans ledelse gjennomført prosjekter for tyskerne ved noen få anledninger, da det meste av det arbeid som ble utført av AT var også av relativt uskyldig karakter.

Han ble arrestert ved frigjøringen i 1945, og ble sittende lenge i varetekt før saken mot ham endelig ble avgjort av Høyesterett i 1949. Han ble dømt til sju års fengsel og tap av borgerlige rettigheter. Han ble også fradømt graden som oberst i Hæren, men dette hadde liten praktisk betydning da han som 66 åring allerede hadde passert aldersgrensen.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carl_Frølich_Hanssen&oldid=1724337»