Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gen Fleischer 2.jpg|Generalmajor Fleischer ca. 1940}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Gen Fleischer 2.jpg|Generalmajor Fleischer ca. 1940}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Statue_Fleischer.jpg.jpg|Finn | {{thumb høyre|Statue_Fleischer.jpg.jpg|[[Finn Eriksen (1909–1970)|Finn Eriksen]]s statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.}} | ||
{{thumb|Forsvarsmuseet Carl Gustav Fleischers uniform M1934.JPG|Uniformen Fleischer bar under felttoget i Nord-Norge 1940, modell 1934. Norsk flagg og nasjonalitetsmerke ble sydd på først etter at han hadde kommet til England. Utstilt på Forsvarsmuseet.|Chris Nyborg|2015}} | {{thumb|Forsvarsmuseet Carl Gustav Fleischers uniform M1934.JPG|Uniformen Fleischer bar under felttoget i Nord-Norge 1940, modell 1934. Norsk flagg og nasjonalitetsmerke ble sydd på først etter at han hadde kommet til England. Utstilt på Forsvarsmuseet.|Chris Nyborg|2015}} | ||
<onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune|Roan]] på [[Fosen]] | <onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune|Roan]] på [[Fosen]], død [[19. desember]] [[1942]] i [[Canada]]) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i [[kampene om Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra [[Johan Nygaardsvolds regjering|den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringen]]s side. Han døde for egen hånd. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I folketellinga 1900 bor han sammen med sin mor og en eldre bror i [[Johannes Bruns gate (Oslo)|Johannes Bruns gate]] i Kristiania.<ref>{{folketelling|pf01037045128167|Carl Gustav Fleischer|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Tilbake i Kristiania etter tjeneste i distriktene, bor han i 1910 også sammen med sin mor, nå i [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]] 10.<ref>{{folketelling|pf01036392064603|Carl Gustav Fleischer|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | I folketellinga 1900 bor han sammen med sin mor og en eldre bror i [[Johannes Bruns gate (Oslo)|Johannes Bruns gate]] i Kristiania.<ref>{{folketelling|pf01037045128167|Carl Gustav Fleischer|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Tilbake i Kristiania etter tjeneste i distriktene, bor han i 1910 også sammen med sin mor, nå i [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]] 10.<ref>{{folketelling|pf01036392064603|Carl Gustav Fleischer|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | ||
Fleischer giftet seg 25. juli 1919 med Antonie (Toni) Charlotte Hygen (1888-1947), datter av byråsjef B. Hygen og Hermana født Blixrud. Fra 1928 bodde de i en nybygget trevilla i [[Hjørungveien]] 6 på Heggeli i [[Aker herred|Vestre Aker]]. | Fleischer giftet seg 25. juli 1919 med Antonie (Toni) Charlotte Hygen (1888-1947), datter av byråsjef B. Hygen og Hermana født Blixrud. Fra 1928 bodde de i en nybygget trevilla i [[Hjørungveien]] 6 på [[Heggeli (strøk)|Heggeli]] i [[Aker herred|Vestre Aker]]. | ||
== Militær utdannelse og karriere fram til 1940 == | == Militær utdannelse og karriere fram til 1940 == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Etter eksamen artium begynte Fleischer ved [[Krigsskolen]], og avla eksamen ved Øverste avdeling i 1905. Som surnumerær (overtallig) [[premierløytnant]] med pro forma ansettelse ved Trondhjemske Brigade (uten lønn), gjennomgikk han [[Den militære høyskole]] i Kristiania. I 1907 ble han ansatt som fastlønnet offiser. | Etter eksamen artium begynte Fleischer ved [[Krigsskolen]], og avla eksamen ved Øverste avdeling i 1905. Som surnumerær (overtallig) [[premierløytnant]] med pro forma ansettelse ved Trondhjemske Brigade (uten lønn), gjennomgikk han [[Den militære høyskole]] i Kristiania. I 1907 ble han ansatt som fastlønnet offiser. | ||
Fleischer tjenestegjorde først en kort stund ved Bergenske brigade, men ble allerede samme år (1907) beordret til [[Molde]] som adjutant ved [[Søndmøre linjebataljon]]. Der var han i to år, inntil han i 1909 ble beordret som aspirant i [[Generalstaben]] (i Kristiania), hvor han tjenestegjorde til 1913. Etter to år i distriktstjeneste ved Infanteriregiment nr. 11 (Sunnmøre), var han i 1915 tilbake i Generalstaben. Samtidig var han blant annet ansatt ved [[Norges geografiske oppmåling]] og ved Statsbanenes hovedstyres militærkontor. Fra 1919 til 1923 tjenestegjorde han som stabssjef med kapteins grad ved [[6. Divisjon]] i [[Harstad]]. Så var han igjen ved Generalstaben, deretter en kortere tid kompanisjef ved Søndre Trondhjem regiment og 4. gardekompani (Oslo). Fra 1927 var han sjef for Generalstabens mobiliseringsavdeling. | Fleischer tjenestegjorde først en kort stund ved Bergenske brigade, men ble allerede samme år (1907) beordret til [[Molde]] som adjutant ved [[Søndmøre linjebataljon]]. Der var han i to år, inntil han i 1909 ble beordret som aspirant i [[Generalstaben]] (i Kristiania), hvor han tjenestegjorde til 1913. Etter to år i distriktstjeneste ved Infanteriregiment nr. 11 (Sunnmøre), var han i 1915 tilbake i Generalstaben. Samtidig var han blant annet ansatt ved [[Norges geografiske oppmåling]] og ved Statsbanenes hovedstyres militærkontor. Fra 1919 til 1923 tjenestegjorde han som stabssjef med kapteins grad ved [[6. Divisjon]] i [[Harstad]], under generalmajor [[Christian Bertrand Rud]]. Så var han igjen ved Generalstaben, deretter en kortere tid kompanisjef ved Søndre Trondhjem regiment og 4. gardekompani (Oslo). Fra 1927 var han sjef for Generalstabens mobiliseringsavdeling. | ||
I forbindelse med forarbeidene til den nye forsvarsordningen av 1930, kom Fleischer blant annet i det [[Odd Lindbäck-Larsen]] kaller en «tilspisset opposisjon til kommanderende general Laake». I forbindelse med overgangen til den nye ordningen (1930), ble Fleischer som førsteadjutant hos kommanderende general, noe Lindbäck-Larsen mener var «et tillitsbevis som smakte aldri så lite av mistillit: Som førsteadjutant hos kommanderende general var han ufarlig». | I forbindelse med forarbeidene til den nye forsvarsordningen av 1930, kom Fleischer blant annet i det [[Odd Lindbäck-Larsen]] kaller en «tilspisset opposisjon til kommanderende general Laake». I forbindelse med overgangen til den nye ordningen (1930), ble Fleischer som førsteadjutant hos kommanderende general, noe Lindbäck-Larsen mener var «et tillitsbevis som smakte aldri så lite av mistillit: Som førsteadjutant hos kommanderende general var han ufarlig». | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
I 1934 fikk Fleischer obersts grad og ble beordret som sjef for [[Sør-Hålogaland Regiment|Sør-Hålogaland infanteriregiment 14]] (IR 14) med standkvarter i [[Mosjøen]]. Der ble han til 1. januar 1939. Denne tiden i Mosjøen mintes Fleischer og hans kone med glede som en lykkelig og fredelig periode, der obersten blant annet fikk god anledning til å dyrke sine etter eget utsagn største fritidsinteresser, ørretfiske og akvarellmaling. | I 1934 fikk Fleischer obersts grad og ble beordret som sjef for [[Sør-Hålogaland Regiment|Sør-Hålogaland infanteriregiment 14]] (IR 14) med standkvarter i [[Mosjøen]]. Der ble han til 1. januar 1939. Denne tiden i Mosjøen mintes Fleischer og hans kone med glede som en lykkelig og fredelig periode, der obersten blant annet fikk god anledning til å dyrke sine etter eget utsagn største fritidsinteresser, ørretfiske og akvarellmaling. | ||
I 1939 ble Fleischer utnevnt til generalmajor og sjef for 6. divisjon i Harstad. Under [[Vinterkrigen]] i Finland 1939-1940 ble 6. divisjon mobilisert. I følge historikeren [[Lars Borgersrud]] arbeidet Fleischer hardt for å få de sentrale myndigheter med på en ytterligere styrking av beredskapen, blant annet ved «vidtgående tiltak mot landsdelens kommunister».<ref>Borgersrud, L. 1995:107.</ref> | I 1939 ble Fleischer utnevnt til generalmajor og sjef for 6. divisjon i Harstad etter generalmajor [[Carl Johan Erichsen]], som da ble forflyttet til [[1. divisjon]]. Under [[Vinterkrigen]] i Finland 1939-1940 ble 6. divisjon mobilisert. I følge historikeren [[Lars Borgersrud]] arbeidet Fleischer hardt for å få de sentrale myndigheter med på en ytterligere styrking av beredskapen, blant annet ved «vidtgående tiltak mot landsdelens kommunister».<ref>Borgersrud, L. 1995:107.</ref> | ||
== Krigen == | == Krigen == | ||
{{thumb høyre|Carl Gustav Fleischer gravminne.jpg|Carl Gustav Fleischer, gravminne, Vår Frelsers gravlund.}} | {{thumb høyre|Carl Gustav Fleischer gravminne.jpg|Carl Gustav Fleischer, gravminne, Vår Frelsers gravlund.Foto: [[Stig Rune Pedersen]].}} | ||
Da krigen kom [[9. april]] [[1940]] ble general Fleischer øverstkommanderende for de norske styrkene i [[Nord-Norge]]. Sammen med | Da krigen kom [[9. april]] [[1940]] ble general Fleischer øverstkommanderende for de norske styrkene i [[Nord-Norge]]. Sammen med fungerended fylkesmann i [[Troms]], [[Hans Julius Gabrielsen]] ble det iverksatt full mobilisering av militære og sivile ressurser i landsdelen. Fleischer var også under felttoget mot tyskerne redd for sovjetisk angrep fra øst, og beholdt betydelige styrker på grensevakt i [[Øst-Finnmark]].<ref>Borgersrud, L. 1995:107.</ref> | ||
Under [[slaget om Narvik]] hadde han ansvaret for de norske styrkene, som sloss mot tyskerne sammen med [[«de allierte»]], som bestod av britiske, franske og polske styrker. De norske styrkene talte ca. 9.000 mann, de allierte ca. 24.000 og tyskerne ca. 6.500. [[Narvik]] ble gjenerobret 28. mai, men da de allierte styrkene trakk seg ut på grunn tyskernes innmarsj i Nederland, Belgia, Luxemburg og Frankrike, måtte de norske styrkene kapitulere. Tyskerne var da drevet tilbake mot svenskegrensen, og gjorde seg klare til å oppgi kampene. | Under [[slaget om Narvik]] hadde han ansvaret for de norske styrkene, som sloss mot tyskerne sammen med [[«de allierte»]], som bestod av britiske, franske og polske styrker. De norske styrkene talte ca. 9.000 mann, de allierte ca. 24.000 og tyskerne ca. 6.500. [[Narvik]] ble gjenerobret 28. mai, men da de allierte styrkene trakk seg ut på grunn tyskernes innmarsj i Nederland, Belgia, Luxemburg og Frankrike, måtte de norske styrkene kapitulere. Tyskerne var da drevet tilbake mot svenskegrensen, og gjorde seg klare til å oppgi kampene. | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
== Fleischers ettermæle == | == Fleischers ettermæle == | ||
{{thumb høyre|Krigsskolen, Linderud Fleischer.jpg|Byste av general Fleischer ved [[Krigsskolen]], Oslo. Fleischer og «[[De tre norske graner|De tre graner]]» ([[Olaf Rye|Rye]], Schleppegrell og [[Hans Helgesen|Helgesen]]) er de eneste som minnes med utendørs monumenter ved Krigsskolen. Det var en viss diskusjon rundt dette da bysten ble avduket i 1995. Foto: Hans P. Hosar. }} | {{thumb høyre|Krigsskolen, Linderud Fleischer.jpg|Byste av general Fleischer ved [[Krigsskolen]], Oslo. Fleischer og «[[De tre norske graner|De tre graner]]» ([[Olaf Rye (1791-1849)|Rye]], Schleppegrell og [[Hans Helgesen|Helgesen]]) er de eneste som minnes med utendørs monumenter ved Krigsskolen. Det var en viss diskusjon rundt dette da bysten ble avduket i 1995. Foto: Hans P. Hosar. }} | ||
General Fleischer er i likhet med general [[Otto Ruge]] grundig hedret som en av de mest fremtredende norske generalene fra krigen [[1940]]. Han var den første som ble tildelt [[Krigskorset]] med sverd, Norges høyeste krigsdekorasjon. Beslutningen om tildelingen skjedde i London samme dag som Fleischer døde, og blir regnet som tildelt post mortem.<ref>Lindbäck Larsen, O. 1952:46, og [http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_tildelinger_av_Krigskorset Wikipedia]</ref> | General Fleischer er i likhet med general [[Otto Ruge]] grundig hedret som en av de mest fremtredende norske generalene fra krigen [[1940]]. Han var den første som ble tildelt [[Krigskorset]] med sverd, Norges høyeste krigsdekorasjon. Beslutningen om tildelingen skjedde i London samme dag som Fleischer døde, og blir regnet som tildelt post mortem.<ref>Lindbäck Larsen, O. 1952:46, og [http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_tildelinger_av_Krigskorset Wikipedia]</ref> | ||
| Linje 70: | Linje 70: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
{{thumb høyre| Hjørungveien 6 Oslo.jpg|I 1928 flyttet ekteparet Fleischer inn i en nybygget villa i [[Hjørungveien]] 6 i Vestre Aker (den gang skrevet ''Gjørungveien''). |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | {{thumb høyre| Hjørungveien 6 Oslo.jpg|I 1928 flyttet ekteparet Fleischer inn i en nybygget villa i [[Hjørungveien]] 6 i Vestre Aker (den gang skrevet ''Gjørungveien''). |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | ||
* Bomann-Larsen, Tor: ''Æresordet''. Cappelen Dam 2011. | |||
* Bomann-Larsen, Tor: ''Hjemreisen''. Cappelen Dam 2016 | |||
* [[Borgersrud, Lars]]: ''Vi er jo et militært parti: den norske militærfascismens historie 1930-1945. Bind I''. Spartacus forlag 2010. | |||
* Borgersrud, Lars: ''Den norske militærfascismens historie: Like gode nordmenn? Bind II''. Spartacus forlag 2012. | |||
* Borgersrud, Lars: Artikkel om Fleischer i ''Norsk krigsleksikon 1940-1945''. Cappelen, Oslo 1995. | * Borgersrud, Lars: Artikkel om Fleischer i ''Norsk krigsleksikon 1940-1945''. Cappelen, Oslo 1995. | ||
* Dahl, Hans Fredrik, Bernt Hagtvedt og Guri Hjeltnes: ''Den norske nasjonalsosialismen''. Pax 1982. | |||
* [[Hovland, Torkel]]: ''General Carl Gustav Fleischer: Storhet og fall'', Oslo 2000. ISBN 82-03-23292-2. | * [[Hovland, Torkel]]: ''General Carl Gustav Fleischer: Storhet og fall'', Oslo 2000. ISBN 82-03-23292-2. | ||
* [[Hans Olav Lahlum|Lahlum, Hans Olav]]: ''Oscar Torp'', Oslo 2007. ISBN 978-82-02-23573-4. | |||
* [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Carl_Gustav_Fleischer/utdypning Kristiansen, Tom: Utdypende artikkel på snl.no] | * [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Carl_Gustav_Fleischer/utdypning Kristiansen, Tom: Utdypende artikkel på snl.no] | ||
* [[Lindbäck-Larsen, Odd]]: Posthum omtale av Fleischer i ''Studentene fra 1902'' (50-årsjubileum), Oslo 1952. | * [[Lindbäck-Larsen, Odd]]: Posthum omtale av Fleischer i ''Studentene fra 1902'' (50-årsjubileum), Oslo 1952. | ||
* [[Riste, Olav]]: ''London-regjeringa, bd 1 '', Oslo 1973. ISBN 8252102700. | |||
* [[Kjetil Skogrand|Skogrand, Kjetil]]: ''Norsk forsvarshistorie, bd 4 '', Oslo 2004. ISBN 9788251406215. | |||
* ''Norges militære embedsmenn 1929''. (Bj. Keyser Barth, red.), Oslo 1930. | * ''Norges militære embedsmenn 1929''. (Bj. Keyser Barth, red.), Oslo 1930. | ||
* ''Studentene fra 1902'' (25-årsjubileet, selvbiografisk omtale. Oslo 1927. | * ''Studentene fra 1902'' (25-årsjubileet, selvbiografisk omtale. Oslo 1927. | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Gustav_Fleischer «Carl Gustav Fleischer»] på no.wikipedia.org | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Gustav_Fleischer «Carl Gustav Fleischer»] på no.wikipedia.org | ||
* [http://www.nor-miltids.com/NMTboker/hovland.html «Kjetil Skogrand om Hovlands bok»] i Norsk Militært Tidsskrift. | * [http://www.nor-miltids.com/NMTboker/hovland.html «Kjetil Skogrand om Hovlands bok»] i Norsk Militært Tidsskrift. | ||
== Se også == | == Se også == | ||
| Linje 95: | Linje 96: | ||
{{DEFAULTSORT:Fleischer, Carl Gustav}} | {{DEFAULTSORT:Fleischer, Carl Gustav}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[kategori:Roan kommune]] | [[kategori:Roan]] | ||
[[Kategori:Åfjord kommune]] | |||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
| Linje 105: | Linje 107: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1942]] | [[Kategori:Dødsfall i 1942]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||