Carl Mörner: Forskjell mellom sideversjoner

Mörner var sømm av godseier, hoffjegermester og [[friherre]] Carl Gustav Mörner af Tuna (1725–1787) og Margareta Fredika Duse (1732–1800). Han giftet seg 24. desember 1810 med kunstneren og den politiske aktivisten Charlotta Elisabeth Arfwedson (1776–1862), datter av grosserer, [[kommerceråd]] Carl Christopher Arfwedson (1735–1826) og Catharina Charlotta von Langenberg (1754–1834). Hans hustru fungerte som rådgiver for Mörner. Han var også medlem av ''Kungliga Akademien för de fria konsterna''.

Han tilhørte en gammel adelsslekt som var innvandret til Sverige fra Brandenburg i 1596. To grener av slekten fikk friherreverdighet på 1600-tallet, en gren ble grever 1716, mens Mörner ble selv greve i 1800.

Hab ble militært utdannet og ble [[kadett]] ved artilleriet i 1772. Han tjenstegjorde som yrkesoffiser under [[Gustav III]] og [[Gustaf IV Adolf]], og hos sistnevnte tjenestegjorde han også ved hoffet. Etter at Gustav IV Adolf ble avsatt i 1809, ble han utnevnt av [[Karl II|Carl XIII]] til befalshaver for den søndre armé i Skåne, og 1811 ble han viseguvernør og befalshaver i svensk Pommern. I årene 1812–18 var han ''överståthållare'' i Stockholm, og han nådde toppen av den militære rangstige da han i 1816 ble [[feltmarskalk]].

Blant stattholderens oppgaver var også å supplere regjeringens innstillinger, og måtte ofte megle mellom Karl Johan og regjeringen. Han sto særlig nær finansminister [[Herman Wedel Jarlsberg]], og støttet han i økonomiske saker. Men hyan snakket oigså Karl Johan etter munnen, særlig i [[flaggsaken]] og i arbeidet med å avskaffe [[adel]]en og fram mot det endelige vedtaket av [[Adelsloven]] i 1821.

Karl Johan mente imidelertid at Mörner var for ettergivende overfor nordmennene, og Mörner søkte da avskjed.