Carl Plünnecke: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Carl_Plunnecke,_annonse_(Fredriksstad_Tilskuer_1873-04-09_s2).jpg|Annonsering av Plünneckes overtagelse av Krauses barbersalong i 1873}}
<onlyinclude>{{thumb|Carl_Plunnecke,_annonse_(Fredriksstad_Tilskuer_1873-04-09_s2).jpg|Annonsering av Plünneckes overtagelse av Krauses barbersalong i 1873}}
'''[[Carl Plünnecke]]''' (født [[9. oktober]] [[1850]], død [[1947]]) var [[Fredrikstad]]s første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, «Friseur og Barber», født i Hannover i Tyskland. I mars 1873 kom han til byen og overtok landsmannen Th. Krauses salong på «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935&ndash;1945 bar hans navn også lå. Etterhvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. Totalt ble det omtrent 500 artikler, 16 bøker/hefter i tillegg til andre trykksaker. Plünnecke arbeidet som lokalhistoriker i 67 år. Han var en av stifterne av Fredrikstad historielag, og er et av lagets æresmedlemmer. Han og konen Hanna fikk 16 barn. Ti vokste opp. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur og folketellinger i regelen skriver uten c &ndash; ''Plünneke''.
'''[[Carl Plünnecke]]''', fullt navn Heinrich Conrad Carl, (født [[9. oktober]] [[1850]], død [[2. mars]] [[1947]]) var [[Fredrikstad]]s første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, «Friseur og Barber», født i Hannover i Tyskland. I mars 1873 kom han til byen og overtok landsmannen Th. Krauses salong på «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935&ndash;1945 bar hans navn også lå. Etter hvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. Totalt ble det omtrent 500 artikler, 16 bøker/hefter i tillegg til andre trykksaker. Plünnecke arbeidet som lokalhistoriker i 67 år. Han var en av stifterne av Fredrikstad historielag, og er et av lagets æresmedlemmer. Han giftet seg med Hanna Mathilde Johannesen 9. mai 1880 og de fikk 16 barn. Ti vokste opp. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur og folketellinger i regelen skriver uten c &ndash; ''Plünneke''.
</onlyinclude>
</onlyinclude>
== Bondegutt, barbermester, byhistoriker ==
== Bondegutt, barbermester, byhistoriker ==
<onlyinclude>Han var en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk [[kopper]] og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til [[Oslo|Kristiania]], før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause. Krause forlot Fredrikstad fordi de frankofile kundene sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Vennen [[Elias Kræmmer]] beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.</onlyinclude><ref>Dehli, Martin (1973) s. 49 ff.</ref> Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914'' slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at:
<onlyinclude>Carl var sønn av Heinrich Plünnecke og Karoline Schwalenberg, en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk [[kopper]] og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til [[Oslo|Kristiania]], før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause i Fredrikstad. Krause forlot byen fordi frankofile kunder sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Plünnecke var ikke bare barbermester, han var også frisør og laget dessuten hårarbeider og parykker for både damer og herrer. Til dette siste annonserte han fra tid til annen etter hår i ''[[Fredriksstad Tidende]]''. Arbeidsdagene var lange, 23. april 1873 annonserte han på side 2 i ''Tidende'' at «''Forretningen aabnes Kl. 7 Morgen og lukkes Kl. 8 Aften.''».
 
Vennen [[Anth. B. Nilsen]] beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.</onlyinclude><ref>Dehli, Martin (1973) s. 49 ff.</ref> Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etter hvert å være viktig for historieinteressen. I ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914'' slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at:
:''«Jeg gikk omkring og observerte forskjellig og spurte og grov [...] Når jeg så ikke kunne få svar av folk, så begynte jeg å granske selv». Hadde han vært født og oppvokset i Fredrikstad, ville det aldri ha skjedd, mener han. Han kom med utlendingens skjerpede blikk.''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref>
:''«Jeg gikk omkring og observerte forskjellig og spurte og grov [...] Når jeg så ikke kunne få svar av folk, så begynte jeg å granske selv». Hadde han vært født og oppvokset i Fredrikstad, ville det aldri ha skjedd, mener han. Han kom med utlendingens skjerpede blikk.''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref>


Carl Plünnecke ble forfatter, fra begynnelsen av 1890-årene sendte han artikler til ''[[Fredriksstad Tilskuer]]'', der redaktør [[Hallvard Stabell]] visste å sette pris på hans harde arbeid. Inntekten dette ga, kom trolig godt med som et annet utsagn fra hans hånd viser:
Carl Plünnecke ble forfatter, fra begynnelsen av 1890-årene sendte han artikler til ''[[Fredriksstad Tilskuer]]'', der redaktør [[Halvard Stabell]] visste å sette pris på hans harde arbeid. Inntekten dette ga, kom trolig godt med som et annet utsagn fra hans hånd viser:
:''«De vet når ens eksistens skal baseres på eggen av en barberkniv, og man ved hjelp av den skal fø to voksne og 16 barn, så er det godt at solen skinner inn gjennom vinduene.»''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref>
:''«De vet når ens eksistens skal baseres på eggen av en barberkniv, og man ved hjelp av den skal fø to voksne og 16 barn, så er det godt at solen skinner inn gjennom vinduene.»''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref>


{{thumb|Carl_Plunnecke,_annonse_(Fredriksstad_Tilskuer_1877-12-25_s2).jpg|Annonse i ''Fredriksstad Tilskuer'' 25. desember 1877 for produkter som selges av Plünnecke.}}
{{thumb|Carl_Plunnecke,_annonse_(Fredriksstad_Tilskuer_1877-12-25_s2).jpg|Annonse i ''Fredriksstad Tilskuer'' 25. desember 1877 for produkter som selges av Plünnecke.}}
Plünnecke var en kraftig motstander av loven av 14. april 1866 som innførte frihet i håndverksnæringen og opphevet beskyttelsestollen. Han ønsket å se loven med utgangspunkt i hensynet til hele samfunnets beste, og var en uttalt tilhenger av fri konkurranse. Standarden blant håndverkerne i byen var etter hans mening ikke høyere før næringen ble fri. Plünnecke hadde også lagt merke til en bestemmelse i [[håndverksloven]] som sa at håndverksborgerskap kunne forenes med handelsborgerskap og annen borgerlig næring. Dette nyttiggjorde han seg gjennom å selge ulike andre varer som for eksempel «celluloidsnipper og manskjetter» i barbersalongen sin.
8. mars 1874 fikk han håndverksbrev i Fredrikstad, og han hadde egen forretning frem til 13. januar 1934.<ref>Norges håndverkere 2 (1938), s. 928.</ref> Plünnecke var en kraftig motstander av loven av 14. april 1866 som innførte frihet i håndverksnæringen og opphevet beskyttelsestollen. Han ønsket å se loven med utgangspunkt i hensynet til hele samfunnets beste, og var en uttalt tilhenger av fri konkurranse. Standarden blant håndverkerne i byen var etter hans mening ikke høyere før næringen ble fri. Carl Plünnecke var i flere år medlem av styret i [[Fredrikstad Håndverk- og Industriforening]], og formann i 1880. Plünnecke hadde også lagt merke til en bestemmelse i [[håndverksloven]] som sa at håndverksborgerskap kunne forenes med handelsborgerskap og annen borgerlig næring. Dette nyttiggjorde han seg gjennom å selge ulike andre varer som for eksempel «celluloidsnipper og manskjetter» i barbersalongen sin.  


[[Martin Dehli]] beskriver Plünneckes arbeid slik: ''«Uten jernflid og levende interesse for Fredrikstads historie hadde Plünnecke aldri maktet en så omfattende produksjon av l:okalhistoriske verker og spesialartikler. Hans uhyre detaljrike studier vil til alle tider være et arsenal for alle som er interessert i Fredrikstads fortid.»''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref>
[[Martin Dehli]] beskriver Plünneckes arbeid slik: ''«Uten jernflid og levende interesse for Fredrikstads historie hadde Plünnecke aldri maktet en så omfattende produksjon av l:okalhistoriske verker og spesialartikler. Hans uhyre detaljrike studier vil til alle tider være et arsenal for alle som er interessert i Fredrikstads fortid.»''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref>
Linje 28: Linje 31:


I 2011 sendte så historielaget for fjerde gang et forslag.<ref>''Fredriksstad Blad'' (2011)<br />Fredrikstad kommune S 12/18 (12/295)</ref> I denne anledning skrev [[Georg Apenes]] i et leserbrev følgende om Plünneckes betydning for Fredrikstads historieskrivning:
I 2011 sendte så historielaget for fjerde gang et forslag.<ref>''Fredriksstad Blad'' (2011)<br />Fredrikstad kommune S 12/18 (12/295)</ref> I denne anledning skrev [[Georg Apenes]] i et leserbrev følgende om Plünneckes betydning for Fredrikstads historieskrivning:
:''«Carl Plünneke bygde grunnmuren som andre lokalhistorikere har bygd videre på. Vi har svært mye å takke ham for. Han fortjener en gate»''. Rådmannen innstilte på avslag, og på sitt møte 25. april 2012 avslo Kulturutvalget.<ref>Fredrikstad kommune 25.04.2012</ref>
:''«Carl Plünneke bygde grunnmuren som andre lokalhistorikere har bygd videre på. Vi har svært mye å takke ham for. Han fortjener en gate»''.  
Rådmannen innstilte på avslag, og på sitt møte 25. april 2012 avslo Kulturutvalget.<ref>Fredrikstad kommune 25.04.2012</ref>


== Familie og bosteder ==
== Familie og bosteder ==
Ved folketellingen i 1875 var Carl Plünnecke ugift og logerende (leieboer) hos bakermester Carl Emil Asbjørnsen i [[Brogata (Fredrikstad)|Brogade 169]]. Han gifter seg etterhvert med Hanna Mathilde f. Johans. (1862&ndash;1909) som er handlende i kolonial. I 1880 fødes datteren Kirsten Schwalenberg 10. mai og familien er da bosatt i [[Nygaardsgaten (Fredrikstad)|Nygaardsgaten]]. Barbermester Plünnecke og familien flytter, og befinner seg i 1891 på matrikkelnummer 116h som ikke har en gateadresse, men ligger i tellingskrets 5 og ellers bare er angitt som «Vestre Bydel, Nygaardsgaden og Storgaden». I første etasje i forhuset bor familien på ti på to rom og kjøkken. Hanna og Carls familie består nå av fire døtre og fire sønner. Når folketellingen 1900 finner sted bor Carl og Hanna i Thorbjørnsgade 445r med åtte barn, født mellom 1880 og 1898, tre av barna arbeider og fire går på skole. Plünnecke har nå yrkene barbermester og skribent. Ti år senere er han enkemann, bosatt i et «Vaaningshus med Butik» (Thorbjørnsgate 12) sammen med ti barn født mellom 1880 og 1905. Nå er syv av ti barn i arbeid og to er skoleelever.
Ved folketellingen i 1875 var Carl Plünnecke ugift og logerende (leieboer) hos bakermester Carl Emil Asbjørnsen i [[Brogata (Fredrikstad)|Brogade 169]]. 9. mai 1880 står bryllupet med Hanna Mathilde f. Johannesen (1862&ndash;1909) i [[Vestre Fredrikstad kirke]], datter av matros Johannes Larsen (f. 1823 i Svendal, Waaler) og Karen Marie Jacobsdatter (f. 1831 i Tønsberg). Hanna er handlende i kolonial. Alle barna får farmorens etternavn Schwalenberg som mellomnavn. Deres førstefødte er datteren Kirsten som fødes 10. mai 1880, og familien er da bosatt i [[Nygaardsgaten (Fredrikstad)|Nygaardsgaten]]. Barbermester Plünnecke og familien flytter, og befinner seg i 1891 på matrikkelnummer 116h som ikke har en gateadresse angitt, men ligger i tellingskrets 5, som ellers bare er angitt som «Vestre Bydel, Nygaardsgaden og Storgaden». I første etasje i forhuset bor familien på åtte, pluss to piker fra Bohuslän som arbeider som kokkepike og barnepike, på to rom og kjøkken. Hanna og Carls familie består nå av to døtre og fire sønner. Når folketellingen 1900 finner sted bor Carl og Hanna i Thorbjørnsgade 445r med åtte barn, født mellom 1880 og 1898, tre av barna arbeider og fire går på skole. Plünnecke har nå yrkene barbermester og skribent. Ti år senere er han enkemann, bosatt i et «Vaaningshus med Butik» (Thorbjørnsgate 12) sammen med ti barn født mellom 1880 og 1905. Nå er syv av ti barn i arbeid og to er skoleelever.
 
=== Familiens medlemmer ===
* Heinrich Conrad Carl Plünneke (09.10.1850 i Gross Lafferde (Hannover, Tyskland) &ndash; 02.03.1947 i Fredrikstad)
* Hanna Mathilde Johannessen (01.08.1862 i [[Forstaden (Fredrikstad)|Forstaden]] &ndash; 04.07.1909 i Fredrikstad)
;Barn
# Kirsten Schwalenberg (10.05.1880 i Fredrikstad &ndash; 14.08.1945 i Fredrikstad)
# Harald Schwalenberg (19.03.1882 i Fredrikstad &ndash; 16.08.1954 i Oslo) Bankkasserer i Creditb.
# Sigrid Schwalenberg (15.10.1884 i Fredrikstad &ndash; 31.05.1889 i Fredrikstad)
# Trygve Schwalenberg (08.10.1885 i Fredrikstad &ndash; 24.05.1957 i Oslo) Kontrl. Maritime Kontrol
# Ragnhild Schwalenberg (08.01.1887 i Fredrikstad &ndash; 20.01.1888 i Fredrikstad)
# Sigurd Schwalenberg (12.01.1888 i Fredrikstad &ndash; 17. 10.1891 i Fredrikstad)
# Sverre Schwalenborg (07.09.1889 i Fredrikstad &ndash; 28.02.1912 i Oslo) Sjømand
# Astrid Schwalenberg (17.09.1890 i Fredrikstad &ndash; 12.11.1975 i Fredrikstad)
# Ingrid Schwalenberg (25.12.1891 i Fredrikstad &ndash; 31.10.1976 i Fredrikstad)
# Ragnvald Schwalenberg (01.10.1893 i Fredrikstad &ndash; 01.03.1946 i Fredrikstad) Børsautorisert revisor
# Erling Schwalenberg (15.12.1894 i Fredrikstad &ndash; 26.01.1895 i Fredrikstad)
# Randi Schwalenberg (07.07.1896 i Fredrikstad &ndash; 18.02.1897 i Fredrikstad)
# Aarstein Schwalenberg (13.03.1898 i Fredrikstad &ndash; 01.08.1988 i USA, NY, Bronx) Søkte om amerikansk statsborgerskap 18. mai 1943
# Gudrun Schwalenberg (12.07.1899 i Fredrikstad &ndash; 28.09.1899 i Fredrikstad)
# Borghild Schwalenberg (31.01.1902 i Fredrikstad &ndash; 12.01.1991 i Oslo)
# Asta Schwalenberg (09.04.1905 i Fredrikstad &ndash; 04.07.1961 i Fredrikstad)
 
== Bibliografi (ufullstendig) ==
;Digitalt tilgjengelige utgaver
* 1901: ''Agerø fort pr. Hvaler : en historisk redegjørelse'', Kristiania : Grøndahl. {{bokhylla|:NBN:no-nb_digibok_2013070308084}}
* 1914: ''Glemminge og Kraakerøy herreder : 1814-1914 : en beskrivelse av herrederne'', Fredrikstad. Med P. Velde. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101907001}}
* 1916: ''Norges bank : filialen i Fredriksstad : pengevæsen i første halvdel av Norges selvstændighetstid : historisk utredelse'', Fredrikstad. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015022408137}}
* 1939: ''Kong Salomons apotek, Vestsidens apothek gjennem 250 år : 1689 - 19. februar - 1939'', Fredrikstad. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015032508209}}
 
;Andre utgaver
*1893: ''Fra Fredriksstads Opkomst og Udviklingstid med specielt hensyn paa Trælastbedriften. 1'', Fredriksstad : [[Fredriksstad Tilskuer|Tilskuerens Bogtrykkeri]].
*1898: ''Fredriksstad industri : i tekst og billeder'', Kristiania : A.M.Hanche.
*1899: ''Fra Fredriksstads Opkomst og Udviklingstid med specielt hensyn paa Trælastbedriften. 2'', Fredriksstad.
*1904&ndash;1906: ''Fredriksstad indtil det 20de aarhundrede : retslig og kommunal administration : første-tredie del'',  Kristiania : i kommisjon hos Det norske Aktieforlag.
*1919: ''Trælastbedriften : historisk Oversigt : utarbeidet med særlig Hensyn til Forholdene i Fredrikstad og Glommen Vasdrag'', Fredrikstad
*1932: ''Fredrikstads og Sarpsborgs havnevesens historie gjennem ca. 200 år'', Fredrikstad
*1942: ''Lokalpressen i Fredrikstad gjennom tidene : historisk redegjørelse'',  [S.l.] : [s.n.]


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 37: Linje 78:


== Kilder ==
== Kilder ==
*{{folketelling|pf01052006004237|Carl Plunneke|1875|Fredrikstad kjøpstad}}
*Carl Plünneke i folketellingen 1891 for Fredrikstad kjøpstad fra [[Digitalarkivet]]:
**Husliste nr. 74: [http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52671/1084/ Østfold fylke, Fredrikstad kjøpstad, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, oppb: Riksarkivet.]
**Personliste: [http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52671/7500/ Østfold fylke, Fredrikstad kjøpstad, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, oppb: Riksarkivet.]
*{{folketelling|pf01036995005901|Heinrich Conrad Carl Plünneke|1900|Fredrikstad kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036335012416|Henrich Conrad Carl Plünneke|1910|Fredrikstad kjøpstad}}
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=366&idx_id=366&uid=ny&idx_side=-34 Østfold fylke, Vestre Fredrikstad, Klokkerbok nr. 1 (1876-1922), Fødte og døpte 1880, side 60-61.] Kirsten Schwalenberg.
*[[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914. 3 : Sagbrukstiden 1860-1914'' (1973) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013070406024|side=65}}
*[[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914. 3 : Sagbrukstiden 1860-1914'' (1973) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013070406024|side=65}}
*Kaurel, Finn: ''Fredrikstad byleksikon'' (1996) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011021408093|side=68}}
*Kaurel, Finn: ''Fredrikstad byleksikon'' (1996) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011021408093|side=68}}
*Skahjem, Svein: ''Fredrikstad : bymiljøene som ble borte. 3 : Byvandring i Fredrikstad'' (2000), ISBN 8290658834 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013110508421|side=136}}
*Skahjem, Svein: ''Fredrikstad : bymiljøene som ble borte. 3 : Byvandring i Fredrikstad'' (2000), ISBN 8290658834 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013110508421|side=136}}
*''Norges håndverkere. 2'' (1938), Stavanger : Dreyer, 1938 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009020900127|side=262}}
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19381111_33_260_1 «Fredrikstad og omegn historielag.» i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 11. november 1938, s. 5.]  
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19381111_33_260_1 «Fredrikstad og omegn historielag.» i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 11. november 1938, s. 5.]  
*[http://www.f-b.no/nyheter/nyheter/gatestrid-i-bystyret/s/2-2.952-1.2462585 Johansen, John: «Gatestrid i bystyret» i ''Fredriksstad Blad'' 5. februar 2010] (Besøkt 23. desember 2015)
*[http://www.f-b.no/nyheter/nyheter/gatestrid-i-bystyret/s/2-2.952-1.2462585 Johansen, John: «Gatestrid i bystyret» i ''Fredriksstad Blad'' 5. februar 2010] (Besøkt 23. desember 2015)
Linje 54: Linje 89:
*[https://www.fredrikstad.kommune.no/Templates/eDemokrati/Services/DokumentHandlerSRU.ashx?dokumentId=1760213&journalpostId=1471468 Fredrikstad kommune: Fredrikstad historielags brev ifm endring av Phønix gate til Plünnekes gate. PS 12/18 (12/295)] (besøkt 23. desember 2015)
*[https://www.fredrikstad.kommune.no/Templates/eDemokrati/Services/DokumentHandlerSRU.ashx?dokumentId=1760213&journalpostId=1471468 Fredrikstad kommune: Fredrikstad historielags brev ifm endring av Phønix gate til Plünnekes gate. PS 12/18 (12/295)] (besøkt 23. desember 2015)
*[https://www.fredrikstad.kommune.no/Templates/eDemokrati/Services/DokumentHandlerSRU.ashx?moteId=11135&dokumentType=MP Fredrikstad kommune: Møteprotokoll for Kulturutvalgets møte 25.04.2012, s. 7/9] (besøkt 23. desember 2015)
*[https://www.fredrikstad.kommune.no/Templates/eDemokrati/Services/DokumentHandlerSRU.ashx?moteId=11135&dokumentType=MP Fredrikstad kommune: Møteprotokoll for Kulturutvalgets møte 25.04.2012, s. 7/9] (besøkt 23. desember 2015)
=== Primærkilder ===
*{{folketelling|pf01052006004237|Carl Plunneke|1875|Fredrikstad kjøpstad}}
*Carl Plünneke i folketellingen 1891 for Fredrikstad kjøpstad fra [[Digitalarkivet]]:
**Husliste nr. 74: [http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52671/1084/ Østfold fylke, Fredrikstad kjøpstad, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, oppb: Riksarkivet.]
**Personliste: [http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52671/7500/ Østfold fylke, Fredrikstad kjøpstad, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, oppb: Riksarkivet.]
*{{folketelling|pf01036995005901|Heinrich Conrad Carl Plünneke|1900|Fredrikstad kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036335012416|Henrich Conrad Carl Plünneke|1910|Fredrikstad kjøpstad}}
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=365&idx_id=365&uid=ny&idx_side=-212 Østfold fylke, Vestre Fredrikstad, Ministerialbok nr. 4 (1878-1907), Ekteviede 1880, side 583, nr. 28.]
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=366&idx_id=366&uid=ny&idx_side=-34 Østfold fylke, Vestre Fredrikstad, Klokkerbok nr. 1 (1876-1922), Fødte og døpte 1880, side 60-61, nr. 47.] Kirsten Schwalenberg.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 61: Linje 106:
{{DEFAULTSORT:Plünnecke, Carl}}
{{DEFAULTSORT:Plünnecke, Carl}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Frisører]] <!-- Er korrekt, legg gjerne til barberkategori senere -->
[[Kategori:Frisører]]
[[Kategori:Barberer]]
[[kategori:Handelsfolk]]
[[kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
Linje 69: Linje 116:
[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer