Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
→Bondegutt, barbermester, byhistoriker: ++
(→Familie og bosteder: ++) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
== Bondegutt, barbermester, byhistoriker == | == Bondegutt, barbermester, byhistoriker == | ||
<onlyinclude>Han var en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk [[kopper]] og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til [[Oslo|Kristiania]], før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause. Krause forlot Fredrikstad fordi de frankofile kundene sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Vennen [[Elias Kræmmer]] beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.</onlyinclude><ref>Dehli, Martin (1973) s. 49 ff.</ref> Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914'' slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at: | <onlyinclude>Han var en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk [[kopper]] og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til [[Oslo|Kristiania]], før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause. Krause forlot Fredrikstad fordi de frankofile kundene sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Plünnecke var ikke bare barbermester, han var også frisør og laget dessuten hårarbeider og parykker for både damer og herrer. Til dette siste annonserte han fra tid til annen etter hår i ''[[Fredriksstad Tidende]]''. Arbeidsdagene var lange, 23. april 1873 annonserte han på side 2 i ''Tidende'' at «''Forretningen aabnes Kl. 7 Morgen og lukkes Kl. 8 Aften.''». | ||
Vennen [[Elias Kræmmer]] beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.</onlyinclude><ref>Dehli, Martin (1973) s. 49 ff.</ref> Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914'' slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at: | |||
:''«Jeg gikk omkring og observerte forskjellig og spurte og grov [...] Når jeg så ikke kunne få svar av folk, så begynte jeg å granske selv». Hadde han vært født og oppvokset i Fredrikstad, ville det aldri ha skjedd, mener han. Han kom med utlendingens skjerpede blikk.''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref> | :''«Jeg gikk omkring og observerte forskjellig og spurte og grov [...] Når jeg så ikke kunne få svar av folk, så begynte jeg å granske selv». Hadde han vært født og oppvokset i Fredrikstad, ville det aldri ha skjedd, mener han. Han kom med utlendingens skjerpede blikk.''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref> | ||
Carl Plünnecke ble forfatter, fra begynnelsen av 1890-årene sendte han artikler til ''[[Fredriksstad Tilskuer]]'', der redaktør [[ | Carl Plünnecke ble forfatter, fra begynnelsen av 1890-årene sendte han artikler til ''[[Fredriksstad Tilskuer]]'', der redaktør [[Halvard Stabell]] visste å sette pris på hans harde arbeid. Inntekten dette ga, kom trolig godt med som et annet utsagn fra hans hånd viser: | ||
:''«De vet når ens eksistens skal baseres på eggen av en barberkniv, og man ved hjelp av den skal fø to voksne og 16 barn, så er det godt at solen skinner inn gjennom vinduene.»''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref> | :''«De vet når ens eksistens skal baseres på eggen av en barberkniv, og man ved hjelp av den skal fø to voksne og 16 barn, så er det godt at solen skinner inn gjennom vinduene.»''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref> | ||