Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Carl von Schmettow|Carl Jacob Waldemar von Schmettow]]''' (født 25. desember 1744 i Augsburg, [[Bayern]], død 21. april 1821 på Rotvoll i [[Strinda]]) var offiser og tysk riksgreve. Han var kommanderende general nordafjells under [[krigen mot Sverige i 1814]]. Våren 1814 var han [[Christian Frederik]]s forhandler med de svenske myndigheter under ledelse av [[Hans Henrik von Essen]]. Han falt i unåde hos [[Karl III Johan|Karl Johan]] og ble avskjediget i 1815, men fikk av [[Stortinget]] hele sin gasje i pensjon. | '''[[Carl von Schmettow|Carl Jacob Waldemar von Schmettow]]''', også kalt ''Schmettau'' (født 25. desember 1744 i Augsburg, [[Bayern]], død 21. april 1821 på Rotvoll i [[Strinda]]) var offiser og tysk riksgreve. Han var kommanderende general nordafjells under [[krigen mot Sverige i 1814]]. Våren 1814 var han [[Christian Frederik]]s forhandler med de svenske myndigheter under ledelse av [[Hans Henrik von Essen]]. Han falt i unåde hos [[Karl III Johan|Karl Johan]] og ble avskjediget i 1815, men fikk av [[Stortinget]] hele sin gasje i pensjon. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Militær karriere == | == Militær karriere == | ||
I 1774 ble han oberst i den danske hær, og flyttet to år senere til Norge som sjef for 3. Trondhjemske infanteribrigade. Han ble generalmajor i 1787, og deltok året etter i den såkalte [[tyttebærkrigen]] som sjef for 2. feltbrigade. I 1789 ble han sjef for 2. Trondhjemske infanteriregiment og ble i 1802 generalløytnant. | I 1774 ble han oberst i den danske hær, og flyttet to år senere til Norge som sjef for 3. Trondhjemske infanteribrigade. Han ble generalmajor i 1787, og deltok året etter i den såkalte [[tyttebærkrigen]] som sjef for 2. feltbrigade. I 1789 ble han sjef for 2. Trondhjemske infanteriregiment og ble i 1802 generalløytnant. Under [[krigen mot Sverige 1808–1809]] kommanderte Schmettow 2. brigade. | ||
== 1814 == | == 1814 == | ||
{{Utdypende artikkel|Krigen mot Sverige 1814}} | {{Utdypende artikkel|Krigen mot Sverige 1814}} | ||
I januar 1814 ble han utnevnt til general og kommanderende general nordafjells, men overtok ikke på grunn av alle hendelsene dette året kommandoen før ut på sommeren. [[Christian Frederik]] ba ham om å delta på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] 16. februar, men han rakk ikke fram i tide. Han ble tilbudt å bli utenriksminister, men avslo dette. Men han tok på seg deler av dette vervet ved å akseptere å være hos Christian Frederik og forhandle på hans vegne utover våren med de svenske myndighetene, og da særlig med feltmarskalk greve [[Hans Henrik von Essen]] som hadde blitt utnevnt til [[stattholder]] i Norge 13. februar. Schmettow ønsket at de tre nordiske landene burde bli samlet under Christian Frederik. | |||
Essen hadde imidlertid ordre om å besette Norge, men hadde ingen sterk hær til rådighet, og hadde heller ikke noe ønske om straks å bruke makt mot den motstanden mot svensk overhøyhet. Essen støttet også norske bønder ved grensen med korn og penger. Essen hadde 6. mars samtaler i [[Strömstad]] med de norske utsendingene Schmettow, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] og kanselliråd [[Carl Adolph Dahl]], uten å lykkes med å overtale nordmennene til å akseptere [[Kieltraktaten]]. Etter kongevalget på Eidsvoll 17. mai innså Essen at krig ikke var til å unngå. | |||
Krigshandlingene foregikk utenfor Schmettows ansvarsområde, men da den svenske oberst Eck, i strid med [[Mossekonvensjonen]], ville forlegge en del av sin brigade i Trøndelag, svarte Schmettow skarpt at Eck i så fall ville bli møtt med de samme styrker som hadde slått svenskene ved Lier og Matrand. Eck ble fjernet fra denne kommandoen, men Schmettows udiplomatiske opptrreden medførte at han falt i unåde hos Karl Johan og Essen. Han fikk da avskjed i 1815. | |||
== Personen == | == Personen == | ||
Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–78) og Gudlov Hveding (1722–99). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård Harmonien ved Torvet. | Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–78) og Gudlov Hveding (1722–99). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård Harmonien ved Torvet. | ||
I | I 1777 fikk Schmettow tillatelse av Olaus-losjen i København til å opprette en [[frimurerlosje]] i [[Trondheim]]. Som sin far var han medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. I 1803 ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]]. Han var også kommandør av den svenske Svärdsorden. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||