Caroline Halvorsen

Caroline Ingeborg Halvorsen (født i Vågå 16. april 1853, død i Oslo 15. november 1926) var en pioner innen håndarbeidsundervisning, som lærer ved Den kvindelige Industriskole og forfatter av en rekke lærebøker og håndbøker. Bøkene har hatt stor utbredelse i Norge, Sverige og Finland. Halvorsen medvirket sterkt til å få gjennomført en systematisk og ensartet håndarbeidsundervisning i skolene over hele landet.
Caroline Halvorsen var søster av språkforskeren Halfdan Andreas Halvorsen. Hennes morbror Kristen Mo var redaktør for Morgenposten.

1889- og 1931-utgaven av Caroline Halvorsens Kjolesømbok, samt 1921-utgaven av hennes Linsømbok

Foto: Marthe Glad

Liv og virke

Caroline Halvorsen var født og hadde sin første oppvekst på småbruket Kjøpanger, en tidligere husmannsplass under Vågå prestegård. Faren, Hans Halvorsen (1821-1876), var opprinnelig fra Lom. Han var underoffiser og døde som justisvaktmester ved Gjøvik distriktsfengsel og forstander for tvangsarbeidsanstalten der. Moren, Kari Andersdatter Mo (Kjøpanger) (født 1826), var fra Vågå. Hun hadde gått i skole hos vågåpresten Hans Peter Krag, og praktiserte blant annet som jordmor. Det var moren som lærte Caroline å veve, sy og strikke.

Da Halvorsen var 22 år gammel, begynte hun som en av 65 elever i det aller første kullet på Den kvindelige industriskole i Christiania. Så snart hun var ferdig med utdannelsen, ble hun selv ansatt som timelærer ved skolen. I 1891 begynte Den kvindelige Industriskole med tre måneders videreutdanningskurs for lærerinner i folkeskolen og middelskolen. Caroline Halvorsen ledet disse kursene i over 30 år, fra begynnelsen til 1923, da hun 70 år gammel sluttet i sin stilling. Halvorsen var ikke ikke fornøyd med hvordan utdanningen av håndarbeidslærerinner foregikk, og mente at håndarbeidsundervisningen i skoleverket burde fokusere mer på elevenes behov for klær, enn på utvikling av tekniske ferdigheter. Derfor reiste hun i årene fram mot 1900 rundt i Europa og studerte, og skrev parallelt sy- og strikkebøker som kunne brukes i skoleverket. Siden det ikke fantes noen offentlige læreplaner, fikk disse bøkene stor betydning.

Utgivelser

• Linsømbog. Veiledning i klipning og syning af undertøi til brug ved haandgjerningsskoler og i hjemmet, 1881 (Les 4. utgave 1898 som .pdf) (Les 7. utgave 1921 som .pdf)
• Kjolesømbog. Veiledning i maaltagning, ridsning, klipning og syning af dame- og barnedragter med 64 oplysende tegninger. Til skolebrug og selvundervisning, 1885] (5. utg. 1925, ny utg. ved A. Berge m.fl. 1931) (Les 1. utgave som .pdf), (Les 5. utgave som .pdf)
• Ridsebog. Veiledning i maaltagning og ridsning af kjoler med 15 tegninger, 1889
• Haandbog i kvindeligt haandarbeide. Metodisk veiledning ved førsteundervisningen i søm, stopning, lapning, navning og linsømridsning med 112 oplysende tegninger, 1898 (2. utg. 1923)
• Strikkebog for barneskolen og hjemmet, 1901 (2. utg. 1922)
• Haandbog i vævning, 1904, senere som Den Norske husflidsforenings håndbok i veving. (10 utg. 1958) (Les 3. utgave som .pdf)(Les 7. utgave som .pdf) (Les 9. utgave som .pdf)

Kilder og litteratur

• Folketellinga i 1875 for Gjøvik
• Holbø, Kristen: «Menneskje eg minnest. Kristen Holbø fortel om Halfdan Halvorsen», i Årbok for Gudbrandsdalen 1946.
• Lønnå, Elisabeth: "Caroline Halvorsen" i Norsk biografisk leksikon 2001. Nettutgave.
• Sandbu, Synne: «Halvdan Halvorsen frå Vågå - ein merkesmann for nynorsk», i Årbok for Gudbrandsdalen 1972.
• Sethne, Anna: "Caroline Halvorsen" i Norsk biografisk leksikon 1931.
• Teigum, Ivar: Bygdebok for Vågå og Sel. Band 2: Frå 1600-talet til 1907. Vågå kommune og Sel kommune 2004.

Utgående lenker

• Oppskrift på Den ”svenske” rett- og vrangstrikkede vott, fra Halvorsens Strikkebog for barneskolen og hjemmet. Denne votten var del av håndarbeidsundervisningen i det norske skoleverket helt til 1960-tallet.