Carsten Borchgrevink: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre| Carsten Borchgrevink 1913.jpg|Håndkolorert dias av Carsten Borchgrevink (1913).|[[Anders Beer Wilse]]/Norsk Teknisk Museum.}}   

Carsten Borchgrevink var sønn av hypotekbankkasserer Henrik Christian Borchgrevink (1812-84) og Annie Ridley (1832-1923), og ble gift i 1896 med Constance Prior Standen (1869-1960). Han var far til  tegneren og maleren [[Ridley Yngvar Borchgrevink]] (1898-1981).

{{thumb høyre| Henrik Johan Bull gravminne.jpg|På gravminnet til [[Henrik Johan Bull]] på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo er ''Antarctic''-ekspedisjonen 1893-95 omtalt, og Borchgrevinks navn er nevnt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} 

Carsten Borchgrevink studerte 1884-87 ved forstakademiet i Tharandt i Sachsen. I 1888 utvandret han til Australia hvor han blant annet var landmåler, før han i 1893 ble lærer i språk og naturfag ved en presbyteriansk skole i New South Wales.

I 1894 ble Borchgrevink med på ekspedisjonen til [[Henrik Johan Bull]] (1844-1930) til Rosshavet med skuta ''Antarctic'' av Tønsberg, med [[Leonard Kristensen]] som kaptein. Skuta hadde seilt fra Norge året før, og Borchgrevink gikk på i Australia på vei sørover. Ekspedisjonen kom seg i land på Kapp Adare 24. januar 1895. Dette ble lenge regnet som den første landstigning på det antarktiske kontinent, noe det sannsynligvis ikke var, men begivenheten fikk stor samtidig oppmerksomhet.

Borchgrevik ledet 1898-1900 den norsk-britiske ''The British Antarctic Expedition'' med fartøyet ''Southern Cross'', som nådde Kapp Adare 17. februar 1899. Ekspedisjonen foretok en overvintring i Antarktisk, som de første. Tross vanskelig topografi og ekstremt vær, som begrenset arbeidet og gjorde  at flere av ekspedisjonens mål ble ikke oppnådd, samt at et av medlemmene døde, la de samlede erfaringene og observasjonene grunnlaget for andres ekspedisjoner. Borchgrevik fikk likevel ikke fullt ut den anerkjennelsen han ønsket, kanskje på grunn av samarbeidsklimaet innad i ekspedisjonsgruppen og hans egen selvfremhevende stil.

Carsten Borchgrevink reiste på sin siste feltreise i 1902, for National Geographic Society i Washington til Martinique for å studere vulkanen Mt. Pelée. Deretter flyttet han med familien til [[Slemdal (strøk)|Slemdal]] i Aker utenfor Kristiania, og ble der resten av livet. Han hadde flere planer om antarktisekspedisjoner som ikke ble noe av.

{{sitat|Med 9 mann foretok Borchgrevink den første overvintring som mennesker har utført på det antarktiske fastland, og et helt år gjennem – fra februar 1909 til februar året etter – blev der tatt nøiaktige meterologiske og magnetiske observasjoner. De første antarktiske insekter blev samlet, lavarter blev opdaget osv. Ferden fikk også sin betydelige geografiske verdi. … Carsten Borchgrevink bragte alltid et frisk vær med sig, når han kom seilende med sin brednbremmede hatt, lys av sinn og tanker som han var. Dagens brennende spørsmål optok ham sterkt, men alltid endte det med arktiske eller antarktiske spørsmål, Norges interesser sydpå og nordpå og hvordan vi hevder dem eller forsømte dem – kanskje særlig det siste. Carsten Borgrevink hørte til de hjertevinnende mennesker som efterlater sig venner i hopetall – selv om han også hadde motstandere, fordi han var en ærlig sjel som sa sin hjertens mening – og den vil verden som kjent nødig høre.}}

== Kilder og referanser ==

*[http://www.nb.no/nbsok/nb/23e2abdaa6d8efa1822081427570bd5c?index=2#27 Tryggve Gran: Kampen om Sydpolen. Oslo : Mortensen, 1961].

*{{folketelling person|pf01038027028969|Carsten Egeberg Borchrevink|1865|Kristiania kjøpstad}}

*{{folketelling person|pf01036372009672|Carsten Borchgrevink|1910|Aker herred}}