Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Både som revyskuespiller og som aktør i annen dramatikk var Byhring en vital karakterkunstner, med ironi og satire som spesialitet. Han var en habil sanger med «jazzfot» og ''Oschlo''-tone, men kan hende først og fremst markant i sketsjer og monologer. Byhring rendyrket særlig monologsjangeren. Han var berømt for å ta ekstremt lange og megetsigende pauser. Byhring var i utgangspunktet en typisk intellektuell og meget historieinteressert. Derfor kunne Byhring selv skrive deler av sitt beste monologmateriale, slik som ''Norgeshistorien 1905–1952'' (referert som fotballkamp), ''Islands Ættesaga'' (framført i rollen som professor ''Lyder Leppe'') og skarpe parodier på spille- og språkstilen på både Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Forfattere som Frithjof Granli og Alf Hartmann skrev hans andre store monologsuksesser, blant annet ''Bevegelige helligdager'', ''Er'e deg, Molotov'', ''Aldri har så mange ...'' og ''Mine røde memoarer''. I sistnevnte forestilte han den lett dyslektiske mesterbokseren ''Hallstein Andersen''. | Både som revyskuespiller og som aktør i annen dramatikk var Byhring en vital karakterkunstner, med ironi og satire som spesialitet. Han var en habil sanger med «jazzfot» og ''Oschlo''-tone, men kan hende først og fremst markant i sketsjer og monologer. Byhring rendyrket særlig monologsjangeren. Han var berømt for å ta ekstremt lange og megetsigende pauser. Byhring var i utgangspunktet en typisk intellektuell og meget historieinteressert. Derfor kunne Byhring selv skrive deler av sitt beste monologmateriale, slik som ''Norgeshistorien 1905–1952'' (referert som fotballkamp), ''Islands Ættesaga'' (framført i rollen som professor ''Lyder Leppe'') og skarpe parodier på spille- og språkstilen på både Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Forfattere som Frithjof Granli og Alf Hartmann skrev hans andre store monologsuksesser, blant annet ''Bevegelige helligdager'', ''Er'e deg, Molotov'', ''Aldri har så mange ...'' og ''Mine røde memoarer''. I sistnevnte forestilte han den lett dyslektiske mesterbokseren ''Hallstein Andersen''. | ||
Byhring spilte også dramatiske roller og har gitt flere klassiske karakterforestillinger. Hans tolkning av ''Doolittle'' i George Bernard Shaw-stykket Pygmalion (1965) er blant hans mest kjente. I Fjernsynsteatret skapte Byhring frodige skikkelser av ''Stefano'' i Shakespeares ''Stormen'' (1964) og Courbet i ''Nederlaget'' av Nordahl Grieg (1966) og var markant i monologen ''Noe å glede seg til'' (1965) av Gunnar Bull-Gundersen. Han gjestet Nationaltheatret som ''postmesteren'' i ''Revisoren'' av Gogol (1968). Ved Riksteatret hadde han sentrale roller i blant annet ''Kollisjonen'' av Sverre Udnæs, ''Røtter'' av Arnold Wesker, ''Lucie, jomfru til Austråt'' av Peder W. Cappelen samt ''Tante Ulrikke'' av Gunnar Heiberg. I musikkteateret gestaltet han ''Billis'' i ''South Pacific'' av Rodgers & Hammerstein på Centralteatret i 1953 og ''Krestoffer'' i ''Ungen'' av Monn-Iversen/Tusberg på Det Norske Teatret i 1973. Den ble filmet i 1974. | Byhring spilte også dramatiske roller og har gitt flere klassiske karakterforestillinger. Hans tolkning av ''Doolittle'' i George Bernard Shaw-stykket Pygmalion (1965) er blant hans mest kjente. I Fjernsynsteatret skapte Byhring frodige skikkelser av ''Stefano'' i Shakespeares ''Stormen'' (1964) og Courbet i ''Nederlaget'' av Nordahl Grieg (1966) og var markant i monologen ''Noe å glede seg til'' (1965) av Gunnar Bull-Gundersen. Han gjestet Nationaltheatret som ''postmesteren'' i ''Revisoren'' av Gogol (1968). Ved Riksteatret hadde han sentrale roller i blant annet ''Kollisjonen'' av [[Sverre Udnæs (1939–1982)|Sverre Udnæs]], ''Røtter'' av Arnold Wesker, ''Lucie, jomfru til Austråt'' av Peder W. Cappelen samt ''Tante Ulrikke'' av Gunnar Heiberg. I musikkteateret gestaltet han ''Billis'' i ''South Pacific'' av Rodgers & Hammerstein på Centralteatret i 1953 og ''Krestoffer'' i ''Ungen'' av Monn-Iversen/Tusberg på Det Norske Teatret i 1973. Den ble filmet i 1974. | ||
Byhring spilte også inn noen få plater. | Byhring spilte også inn noen få plater. | ||
| Linje 138: | Linje 138: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://nbl.snl.no/Carsten_Byhring Carsten Byhring] på [[Norsk biografisk leksikon]] | *[http://nbl.snl.no/Carsten_Byhring Carsten Byhring] på [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
*{{hbr1-1|pc00000003448572|Carsten Byhring}} | |||
{{DEFAULTSORT:Byhring, Carsten}} | {{DEFAULTSORT:Byhring, Carsten}} | ||