Chile

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeidslag fra Strømmen Trævarefabrik, som i 1907 satte opp flere hus i Chile.
Foto: Ukjent

Chile er en republikk i Sør-Amerika. Det er et langstrakt og smalt land mellom Andesfjellene i øst og Stillehavet i vest. Landet grenser til Argentina mot øst og mot Bolivia og Peru i nord. Landet har også et territorielt krav i Antarktis, og flere øyer i Stillehavet tilhører Chile - den mest kjente er Påskeøya. Landet ble selvstendig i 1810 etter å ha vært en spansk koloni siden 1549. Dagens grenser ble satt i 1883 etter en krig mot Bolivia og Peru, der Chile fikk det som nå er landets nordlige regioner. Mange chilenere gikk i landflyktighet etter general Pinochets militærkupp i 1973, og de fleste av chilensk opphav i Norge kom under diktaturet eller er barn av flyktninger. Landet er nå et av de mest velstående og stabile i verdensdelen, men har også svært store økonomiske forskjeller, og en rekke lover som henger igjen fra diktaturet.

Geografi

Chile er omkring 4270 km langt. På kart fører den vanligste projeksjonen til at det ser ut til å være omtrent jevnstort med Norge, men det er faktisk over dobbelt så langt, og med en gjennomsnittsbredde på 177 km er det også nesten dobbelt så stort i areal.

Andesfjellene dekker omkring en tredjedel av arealet. De store høydeforskjellene fra vest til øst fører også til store klimaforskjeller. Kystområdene kan være svært kalde på grunn av Humboltstrømmen - altså motsatt virkning av det Golfstrømmen har i Norge. I nord er det store ørkenområder, med en av verdens tørreste ørkener utenom Antarktis.

Historie

De første sporene av mennesker dateres til omkring 14 000 til 12 500 f.Kr. Det ser ut til at det fram til nær den spanske koloniseringa i tid bodde primært nomadiske og seminomadiske folk i området; det oppsto ingen kultur som var så omfattende som maya-, inka- eller aztecrikene. I den nordlige delen levde mapuchene. De kom trolig omkring 600-tallet f.Kr., men kan også ha holdt til i området lenger enn det. På 1400-tallet slo de tilbake et angrep fra inkariket, og de spanske erobrerne klarte ikke å slå mapuchene under deres leder Lautaro. Den nordligste delen av dagens Chile ble derfor aldri kolonisert. Dette er bakgrunnen for krigen mot Bolivia og Peru på 1800-tallet (se lenger ned). Den delen som ble kolonisert ble først administrert som del av visekongedømmet Peru fra 1540, og så som en egen koloni fra 1549.

I 1810 erklærte landet seg uavhengig fra Spania. Bernardo O'Higgins ble landets første statsoverhode, og kjempet for selvstendigheten sammen med argentineren José de San Martin. Spanjolene tok tilbake kontrollen over Chile i 1814, men i 1817 leda O'Higgins og San Martin en hær over Andesfjellene. I april 1818 vant de et avgjørende slag og sikra uavhengighet. Mens San Martin dro videre for å frigjøre Peru, ble O'Higgins værende som statsoverhode inntil han ble fjerna av en konservativ allianse av landeiere og kirkens menn.

I 1879 gikk Chile til krig mot Bolivia og Peru, med krav om mapuchenes område i nord. Historisk sett kan det argumenteres for at områdene i større grad hører til Chile enn til de to andre landene, ettersom mapuchenes område strakk seg inn i andre regioner av Chile. I 1883 endte krigen med at Chile fikk gjennom sitt krav.

Den første grunnloven fra 1833 ble i 1925 erstatta av en mer demokratisk grunnlov. Landet hadde så helt fram til 1973 demokratisk styre, i en verdensdel der diktaturer og militærregjeringer var det vanlige i perioden. I valget i 1970 fikk venstrekandidaten Salvador Allende flest stemmer, og han satte i gang økonomiske reformer. I 1973 kom tilbakeslaget, da general Augustu Pinochet med støtte fra blant annet amerikanske CIA gjennomført et militærkupp. Det ble innført et brutalt militærstyre, der opposisjonelle forsvant sporløst. Allende ble drept eller begikk selvmord. Chiles store visesanger Victor Jara endte sitt liv på en stadion i Santiago. Og tusener av chilenere skulle de neste 17 årene flykte fra landet, mange av dem til Norge.

I 1988 måtte en aldrende Pinochet, i en verden som pressa stadig hardere for demokratiske reformer og med voksende misnøye i befolkninga, gå med på å holde en folkeavstemning om styreformen. Han tapte, og i 1989 ble han tvunget til å gjennomføre et demokratisk valg. En sentrum-venstre-koalisjon vant valget, og hadde makta til 2010. Siden har landet hatt vekslende regjeringer, men med betydelig grad av stabilitet. En av utfordringene er grunnloven fra Pinochets tid, som fører til mye urettferdighet blant annet i utdannings- og skattesystemet. Chile er også i den situasjon at alt drikkevann er privatisert. De forskjellige folkegruppene har lite vern for sin kultur og egenart. I 2022 ble det gjennomført en folkeavstemning om ny grunnlov, som blant annet ville definere Chile som en flernasjonalt republikk, slik nabolandet Bolivia har gjort. Men grunnlovsforslaget var for omfattende og omveltende, og forslaget ble nedstemt. Det er venta at det framover blir gjennomført en rekke mindre grunnlovsreformer, slik at man kan forhandle fram endring stykkevis.

Nasjonaløkonomien har også blitt langt bedre; Chile har nedbetalt mye utenlandsgjeld, og har fått langt bedre handelsvilkår siden diktaturet falt. Kobber utgjør omkring 60 % av eksporten og 20 % av brutto nasjonalprodukt; Chile har verdens største kobbergruve. Vinproduksjonen er også viktig, og chilensk vin inngår i standardsortimentet til Vinmonopolet. Landet konkurrerer også med Norge innen oppdrettslaks. Internasjonale finanskriser har rammet hardt, og har ført til høy arbeidsledighet og sosial uro. Det ser allikevel ut til at den politiske stabiliteten holder seg, og at dette medvirker til at landet klarer å komme seg på fote igjen etter slike kriser.

Befolkning

Det bor omkring 17,7 millioner mennesker i Chile i 2022. 12,8 % identifiserte seg i folketellinga i 2017 som urfolk, med omkring 1,7 millioner mapuche som den største gruppa. De neste gruppene etter størrelse er langt mindre: aymara med omkring 157 000 og diaguita med omkring 88 000. Påskeøya har polynesisk befolkning, og omkring 10 000 innbyggere. Det er også store arabiske og kinesiske minoriteter, samt mange innvandrere fra andre latin-amerikanske og karibiske land.

88 % av befolkninga bor i byer, med Santiago som har omkring 7 millioner innbyggere som den største. De fire andre millionbyene er Valparaiso, Concepción, La Serena og Antofagasta.

Forskjellen mellom fattig og rik er svært store, en av de største i verden. Men siden 1990 har andelen som lever under fattigdomsgrensa sunket fra 38,9 % til 8,6 %. Dermed har landet nå en av de høyeste gjennomsnittsinntektene i Sør-Amerika. Med ventede reformer som blant annet vil gjøre høyere utdanning tilgjengelig for flere er det håp i befolkninga om at denne positive utviklinga vil fortsette.

Spansk er eneste offisielle språk, og tales av de aller fleste. Den chilenske varianten har en rekke særegne ord. Uttalen skiller seg noe fra kastiljansk slik det tales i Spania, men uten at det går ut over forståelsen. Urfolksspråk har ikke noe særskilt vern, og under Pinochets styre ble forsøk på å styrke disse språkene aktivt motarbeida av regimet. Mapungdun, som er mapuchenes språk, tales om omkring 250 000 innbyggere, altså en liten andel av de som identifiserer seg som mapuche. Andre språk som er noe utbredt er quechua og aymara, som begge står noe sterkere totalt sett ettersom de er offisielle språk i Bolivia. På Påskeøya brukes det polynesiske språket rapa nui.

Kristendom er klart største religion. Omkring 57% er katolikker. Dette er en nedgang fra tidligere tall - 74 % i 1995 - en av grunnene til at mange har forlatt kirka er dens samrøre med Pinochet. Rundt 13 % er protestanter, mens rundt 25 % definerer seg som ateister eller agnostikere.

Chile og Norge

Chiles ambassade i Meltzers gate 5 i Oslo.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Norge og Chile oppretta diplomatiske forbindelser i 1919. Da hadde det allerede vært uformelle forbindelser en tid på grunn av hvalfangsten i Sørishavet og norsk migrasjon til den sørlige delen av Chile.

Under diktaturet tok Norge imot flere tusen chilenske flyktninger. I tida rundt kuppet tok ambassadør Frode Nilsen inn flere opposisjonelle på den norske ambassaden, og fikk dem trygt ut av landet. Det var per 2020 omkring 7450 personer med chilensk statsborgerskap bosatt i Norge. Regner en med norskfødte med chilenske foreldre, og ei mindre gruppe som har valgt å ta norsk statsborgerskap, er det omkring 8000 chilenere i landet.

Det er et utstrakt handelssamarbeid mellom Norge og Chile, og også samarbeid om forskning og utdanning. Minst 60 norske foretak har virksomhet i Chile, blant annet innen skogbruk og fiske.

Oppdageren Thor Heyerdahl arbeida i et par år på Påskeøya. Selv om hans arbeider der i dag regnes som faglig svake, anerkjennes han for flere viktige bidrag til forståelse av øyas historie, og ikke minst for å ha gjort verden oppmerksom på den unike kulturen der.

Chiles ambassade ligger i Meltzers gate 5. Norge har ambassade i Santiago, og konsulater i Iquique og Punta Arenas.

Litteratur og kilder