Christian Adolph Diriks: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Christian Adolph Diriks]]''' (født [[11. november]] [[1775]] i [[København]], død [[16. desember]] [[1837]] i [[Christiania]]) var jurist og politiker, og deltok på [[Riksforsamlingen]] i 1814.  

==Slekt og familie==

Han var sønn av skipsfører [[Boye Boyesen Dyriks]] (1744–1780) og Marie Elisabeth Stoppel (d. 1797). Faren tilhørte slekta [[Diriks]].

Omkring 1798 ble han gift med [[Marie Cathrine Tax]] (1772–1848), datter av gesvorner ved [[Kongsberg Sølvverk]] [[Brostrop Mathias Tax]] og [[Marthe Frederiksdatter Alsing]].

Diriks begynte å studere i [[1790]] og ble cand. jur i [[1795]]. Fra [[1799]] arbeidet hans ved hof-og stadsretten i [[København]]. I [[1806]] ble Diriks ansatt som assessor i [[Kristiansand stiftsoverrett]]. I [[1809]] var han prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til [[Kristiansand]]. Diriks var [[Byfogder i Larvik|byfogd i Larvik]] og birkesorenskriver i [[Laurvigen grevskap]] [[1812]]-[[1815]].

De 24 stemmeberettigede valgte ham til representant på Riksforsamlingen under et møte i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet Diriks seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Diriks hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]].  

Da det første [[Stortinget]] kom sammen i oktober [[1814]], møtte han som representant for [[Christiania]]. Diriks ble landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i [[2. departement]], som hadde ansvar for justissaker, og ble med over i det nye [[Justisdepartementet]] fra 1819. Dette embetet hadde Diriks fram til [[1826]], da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet). Dette departementet var Diriks sjef for fram til 1836. Da [[Herman Wedel Jarlsberg|grev Wedel-Jarlsberg]] ble stattholder, måtte han søke avskjed.

Han fikk rang av [[justisråd]] i 1812. I 1815 ble han ridder av [[Nordstjerneordenen]], og han ble samme år ordenskansler. I 1818 ble han kommandør av Nordstjerneordenen.

 

 

 

Diriks eide et hus i [[Feierrønningen]] i Larvik, omtrent hvor Brannvaktsgate 7 lå i [[2010]]. [[Diriks vei]] i Byskogen i [[Larvik]] har sitt navn etter ham. Også [[Diriks’ gate (Oslo)|Diriks’ gate]] i bydel St. Hanshaugen i Oslo er oppkalt etter ham.

*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016 Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914, 1ste bind biografier 1ste del A-K'', Kristiania 1914, s. 194-195.]

*Langeland, A. St.: ''Larviks historie 2. bind: Byen, gårdene og menneskene omkring 1820'', Larvik 1953, s. 55.

 

 

[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]

[[Kategori:Dommere]]

[[Kategori:Danmark]]

[[Kategori:Larvik kommune]]

[[Kategori:Oslo kommune]]