Christian Astrup (1909–1983): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Han var sønn av gårdbruker [[Carl Martin Astrup (1871–1952)|Carl Martin Astrup]] (1871–1952) og [[Ludovica Fleischer]] (1886–1982).
Han var sønn av gårdbruker [[Carl Martin Astrup (1871–1952)|Carl Martin Astrup]] (1871–1952) og [[Ludovica Fleischer]] (1886–1982).


Han ble utdannet økonom og gikk inn i Nasjonal Samling i 1935 og tilhørte den såkalte «Hedmarksgeriljaen», en sosialradikal gruppe på [[Nasjonal_Samling#Nasjonal_venstrenasjonalisme|partiet venstreside]], og besto av mange fra skogbruket i [[Elverum]]sområdet, som blant andre [[Oliver Møystad]], [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]].  
Han ble utdannet sosialøkonom fra Oslo i 1933 og gikk inn i Nasjonal Samling i 1935 og tilhørte den såkalte «Hedmarksgeriljaen», en sosialradikal gruppe på [[Nasjonal_Samling#Nasjonal_venstrenasjonalisme|partiet venstreside]], og besto av mange fra skogbruket i [[Elverum]]sområdet, som blant andre [[Oliver Møystad]], [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]].  


Han ble gift med [[Else Johanne Marie Prytz]], føst 28. august 1921 i [[Vestre Aker]] og datter av [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] som ble sjef for [[Finansdepartementet]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]].
Han ble gift med [[Else Johanne Marie Prytz]], født 28. august 1921 i [[Vestre Aker]] og datter av [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] som ble sjef for [[Finansdepartementet]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]].


Fra høsten 1940 var han propagandaleder i [[Hedmark]] fram til våren 1941, og ble fylkesfører i [[Sunnmøre]] fra sommeren 1941 til høsten 1941, da han ble [[fylkesfører]] for [[Bergen]] og [[Hordaland]], og samtidig var han såkalt fylkesmann i Hordaland, inklusive Bergen. Han skal ha vært en av partiets fylkesførere, men hans tid som fylkesfører og fylkesmann i Bergen ble imidlertid preget av visse personkonflikter, da deler av NS-miljøet i Bergen oppfattet ham som et fremmedelement.
Fra høsten 1940 var han propagandaleder i [[Hedmark]] fram til våren 1941, og ble fylkesfører i [[Sunnmøre]] fra sommeren 1941 til høsten 1941, da han ble [[fylkesfører]] for [[Bergen]] og [[Hordaland]], og samtidig var han såkalt fylkesmann i Hordaland, inklusive Bergen. Han skal ha vært en av partiets fylkesførere, men hans tid som fylkesfører og fylkesmann i Bergen ble imidlertid preget av visse personkonflikter, da deler av NS-miljøet i Bergen oppfattet ham som et fremmedelement.
Linje 13: Linje 13:
1. juni 1944 blr han riksfullmektig for [[Arbeidstjenesten|den nasjonale arbeidsinnsats]], og ble fungerende statsråd for [[Sosialdepartementet]] fra oktober 1944 for [[Johan Lippestad (1902–1961)|Johan Lippestad]]. Her markerte han seg umiddelbart med en pågående sosialradikal holdning og var både initiativtaker og pådriver for at NS-myndighetene innførte brnetrygd i desember 1944, til tross for tysk motstand.
1. juni 1944 blr han riksfullmektig for [[Arbeidstjenesten|den nasjonale arbeidsinnsats]], og ble fungerende statsråd for [[Sosialdepartementet]] fra oktober 1944 for [[Johan Lippestad (1902–1961)|Johan Lippestad]]. Her markerte han seg umiddelbart med en pågående sosialradikal holdning og var både initiativtaker og pådriver for at NS-myndighetene innførte brnetrygd i desember 1944, til tross for tysk motstand.


Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] kom hans sak opp til endelig dom først i 1948 og han ble dømt til 8 års tvangsarbeid.
Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] kom hans sak opp til endelig dom først i 1948 og han ble dømt til 8 års tvangsarbeid. Han bodde deretter på familiegården resten av livet.


== Kilder ==
== Kilder ==
Skribenter
87 027

redigeringer