Christian Astrup (1909–1983): Forskjell mellom sideversjoner

Han ble utdannet sosialøkonom fra Oslo i 1933 og gikk inn i Nasjonal Samling i 1935 og tilhørte den såkalte «Hedmarksgeriljaen», en sosialradikal gruppe på [[Nasjonal_Samling#Nasjonal venstrenasjonalisme|partiet venstreside]], og besto av mange fra skogbruket i [[Elverum]]sområdet, som blant andre [[Oliver Møystad]], [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]].  

Han ble gift med [[Else Johanne Marie Prytz]], født 28. august 1921 i [[Vestre Aker]] og datter av [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] som ble sjef for [[Finansdepartementet]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]].

Fra høsten 1940 var han propagandaleder i [[Hedmark]] fram til våren 1941, og ble fylkesfører i [[Sunnmøre]] fra sommeren 1941 til høsten 1941, da han ble [[fylkesfører]] for [[Bergen]] og [[Hordaland]], og samtidig var han såkalt fylkesmann i Hordaland, inklusive Bergen. Han skal ha vært en av partiets fylkesførere, men hans tid som fylkesfører og fylkesmann i Bergen ble imidlertid preget av visse personkonflikter, da deler av NS-miljøet i Bergen oppfattet ham som et fremmedelement.

25. oktober 1942 var han med bilen da [[Gulbrand Lunde]] og hustru druknet ved ferjeleiet [[Våge (Rauma)|Våge]] nær [[Vågstranda]]. Denne ulykket førte til en del rykter og spekulasjoner om denne var arrangert. Også det at Astrup var med i bilen bidro til dette. Som Lunde sto han for en mer selvstendig norsk linje overfor de tyske okkupasjonsmyndighetene.

1. juni 1944 blr han riksfullmektig for [[Arbeidstjenesten|den nasjonale arbeidsinnsats]], og ble fungerende statsråd for [[Sosialdepartementet]] fra oktober 1944 for [[Johan Lippestad (1902–1961)|Johan Lippestad]]. Her markerte han seg umiddelbart med en pågående sosialradikal holdning og var både initiativtaker og pådriver for at NS-myndighetene innførte barnetrygd i desember 1944, til tross for tysk motstand.

Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] kom hans sak opp til endelig dom først i 1948 og han ble dømt til åtte års [[tvangsarbeid]]. Han bodde deretter på familiegården resten av livet.

* Oskar Aanmoen: ''Christian Astrup : Fra Våler til Quislings bord'', 2018. ISBN 978-19-833-8860-6