Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Han var sønn av gårdbruker [[Carl Martin Astrup (1871–1952)|Carl Martin Astrup]] (1871–1952) og [[Ludovica Fleischer]] (1886–1982) og vokste opp på familiegården Haug i [[Våler kommune (Hedmark)|Våler]] i [[Solør]] | Han var sønn av gårdbruker [[Carl Martin Astrup (1871–1952)|Carl Martin Astrup]] (1871–1952) og [[Ludovica Fleischer]] (1886–1982) og vokste opp på familiegården Haug i [[Våler kommune (Hedmark)|Våler]] i [[Solør]] | ||
Han ble utdannet sosialøkonom fra Oslo i 1933 og gikk inn i Nasjonal Samling i 1935 og tilhørte den såkalte «Hedmarksgeriljaen» | Han ble utdannet sosialøkonom fra Oslo i 1933 og gikk inn i Nasjonal Samling i 1935 og tilhørte den såkalte «Hedmarksgeriljaen». Dette var en sosialradikal gruppe på [[Nasjonal_Samling#Nasjonal venstrenasjonalisme|partiet venstreside]], og besto av mange fra skogbruket i [[Elverum]]sområdet, som blant andre [[Oliver Møystad]], [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. | ||
Han ble gift med [[Else Johanne Marie Prytz]], født 28. august 1921 i [[Vestre Aker]] og datter av [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] som ble sjef for [[Finansdepartementet]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. | Han ble gift med [[Else Johanne Marie Prytz]], født 28. august 1921 i [[Vestre Aker]] og datter av [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]], som ble sjef for [[Finansdepartementet]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. | ||
Fra høsten 1940 var han propagandaleder i [[Hedmark]] fram til våren 1941, og ble fylkesfører i [[Sunnmøre]] fra sommeren 1941 til høsten 1941, da han ble [[fylkesfører]] for [[Bergen]] og [[Hordaland]], og samtidig var han såkalt fylkesmann i Hordaland, inklusive Bergen. | Fra høsten 1940 var han propagandaleder i [[Hedmark]] fram til våren 1941, og ble fylkesfører i [[Sunnmøre]] fra sommeren 1941 til høsten 1941, da han ble [[fylkesfører]] for [[Bergen]] og [[Hordaland]], og samtidig var han såkalt fylkesmann i Hordaland, inklusive Bergen. I ''Norsk krigsleksikon'' skriver [[Øystein Sørensen]] at Astrup «uten tvil [var] en av partiets dyktigste fylkesførere», men hans tid som fylkesfører og fylkesmann i Bergen ble preget av visse personkonflikter, da deler av NS-miljøet i Bergen oppfattet ham som et fremmedelement. | ||
25. oktober 1942 var han med bilen da [[Gulbrand Lunde]] og hustru druknet ved ferjeleiet [[Våge (Rauma)|Våge]] nær [[Vågstranda]]. Denne | 25. oktober 1942 var han med bilen da [[Gulbrand Lunde]] og hustru druknet ved ferjeleiet [[Våge (Rauma)|Våge]] nær [[Vågstranda]]. Denne ulykken førte til en del rykter og spekulasjoner om denne var arrangert. Også det at Astrup var med i bilen, bidro til dette. Som Lunde sto han for en mer selvstendig norsk linje overfor de tyske okkupasjonsmyndighetene. | ||
1. juni 1944 | 1. juni 1944 ble han riksfullmektig for [[Arbeidstjenesten|den nasjonale arbeidsinnsats]], og ble fungerende statsråd for [[Sosialdepartementet]] fra oktober 1944 for [[Johan Lippestad (1902–1961)|Johan Lippestad]]. Her markerte han seg umiddelbart med en pågående sosialradikal holdning og var både initiativtaker og pådriver for at NS-myndighetene innførte barnetrygd i desember 1944, til tross for tysk motstand. | ||
Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] kom hans sak opp til endelig dom først i 1948 og han ble dømt til | Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] kom hans sak opp til endelig dom først i 1948, og han ble dømt til åtte års [[tvangsarbeid]]. Han bodde deretter på familiegården resten av livet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/4892.html Christian Astrup], [[Universitetet i Oslo]] | * [http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/4892.html Christian Astrup], [[Universitetet i Oslo]] | ||
* {{Norsk krigsleksikon}} | * {{Norsk krigsleksikon}} | ||
* {{hbr1-1|pf01036410001042|Christian Astrup}}. | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Oskar | *Astrup, Yngve: ''Haug gård gjennom 300 år : en gårds- og slektshistorie fra Solør''. Utg. Y. Astrup. 2014. 108 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061207041}}. | ||
*Aanmoen, Oskar: ''Christian Astrup : Fra Våler til Quislings bord'', 2018. ISBN 978-19-833-8860-6. | |||
{{DEFAULTSORT:Astrup, Christian 1909}} | {{DEFAULTSORT:Astrup, Christian 1909}} |