Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(Enkelte endringer i innhold) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Christian August''', prins av | '''Christian August''', prins av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Augustenborg (født [[1768]], død [[28. mai]] [[1810]]). Han var bror av hertug Frederik Christian II. | ||
Christian August ble utnevnt til [[generalmajor]], | Christian August ble utnevnt til [[generalmajor]], regimentssjef for det [[Søndenfjeldske infanteriregiment]], kommandant på [[Fredriksten festning]] og kommanderende general over det Sønnenfjellske Norge den 10. juni 1803. Han hadde tidligere blant annet tjenestegjort i den Østerrikske hæren mot Napoleon. | ||
Denne regjeringskommisjonen styrte i praksis Norge på egen hånd under den britiske [[flåteblokade]]n fra [[1807]] til [[ | Etter britenes angrep på Sjælland ble han sjef for den nyopprettede ''Interimistiske Regierings Commision for Norge'' eller [[Regjeringskommisjonen]] 24. august, sammen med [[stiftamtmann]] [[Gebhard von Moltke]], [[justitiarius]] [[Enevold de Falsen]] og [[amtmann]] [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. | ||
Denne regjeringskommisjonen styrte i praksis Norge på egen hånd under den britiske [[flåteblokade]]n fra [[1807]] til [[1810]]. Christian August ledet de norske styrkene under krigen med [[Sverige]] i [[1808]], og han ble umåtelig populær i Norge. Minnet om «Gustenborgeren» levde lenge blant folk. | |||
29. desember 1809 ble han valgt til tronfølger i Sverige (under navnet Carl August) på grunn av den respekt han nøt også blant sine svenske motstandere som hærfører. Det styrket hans kandidatur at han ikke benyttet anledningen til å angripe Sverige mens landet var hardt presset under krigen med Russland. Svenskene mente også at hans popularitet i Norge ville åpne for en fremtidig union med Sverige. Noen av de norske patriotene, først og fremst grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]], ivret for løsrivelse fra Danmark og tilslutning til Sverige gjennom valget av Christian August til tronfølger der. | 29. desember 1809 ble han valgt til tronfølger i Sverige (under navnet Carl August) på grunn av den respekt han nøt også blant sine svenske motstandere som hærfører. Det styrket hans kandidatur at han ikke benyttet anledningen til å angripe Sverige mens landet var hardt presset under krigen med Russland. Svenskene mente også at hans popularitet i Norge ville åpne for en fremtidig union med Sverige. Noen av de norske patriotene, først og fremst grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]], ivret for løsrivelse fra Danmark og tilslutning til Sverige gjennom valget av Christian August til tronfølger der. | ||
Christian August forlot Norge 7. januar 1810. I løpet av sin tid i Norge var han blitt nasjonalhelt, og avskjeden med ham ble storslagent markert i [[Christiania]]. [[Selskabet for Norges Vel]] ble stiftet i forbindelse med prinsens avreise. | Christian August forlot Norge 7. januar 1810. I løpet av sin tid i Norge var han blitt nasjonalhelt, og avskjeden med ham ble storslagent markert i [[Christiania]]. [[Selskabet for Norges Vel]] ble stiftet i forbindelse med prinsens avreise. Den siste dag i Norge tilbrakte han på [[Rød Herregård i Halden]] som gjest hos [[Carsten Tank d.y.]]. I haven skrev han på fjellveggen innskriften "C. A. Norges Ven", en innskrift Tank senere lot hugge inn i fjellet med en kongekrone over. Denne er den dag idag synlig og oppmalt i haven på herregården. | ||
Da Christian August døde brått under en militær manøver 28. mai ble dødsfallet av enkelte sett på som «mistenkelig», og ryktet bedret ikke forholdet mellom de krigende partene. Under begravelsen i Stockholm 20. juni oppsto kaos og riksmarskalken, Axel von Fersen som av enkelte ble beskylt for å stå bak tronarvingens død, ble lynsjet til døde av folkemengden. | |||
Takket være krigsinnsatsen og førerskapet under krigen med Sverige ble han et samlende symbol for Norge, på samme måte som [[Christian Frederik]] ble det i [[1814]]. | Takket være krigsinnsatsen og førerskapet under krigen med Sverige ble han et samlende symbol for Norge, på samme måte som [[Christian Frederik]] ble det i [[1814]]. |