Skribenter
87 027
redigeringer
→Kunstneriske talenter
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0237 1.jpg|Christian Braunmann Tullin|Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder'', Cappelen, Christiania, 1893/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0237 1.jpg|Christian Braunmann Tullin|Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder'', Cappelen, Christiania, 1893/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Christian Braunmann Tullin]]''' (født [[6. september]] [[1728]] i [[Christiania]], død [[21. januar]] [[1765]] samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som også vant ry som [[Danmark-Norge]]s største poetiske begavelse i perioden mellom [[Ludvig Holberg]] (1684-1754) og Johannes Ewald (1743-1781).</onlyinclude> | '''[[Christian Braunmann Tullin]]''' (født [[6. september]] [[1728]] i [[Christiania]], død [[21. januar]] [[1765]] samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som også vant ry som [[Danmark-Norge]]s største poetiske begavelse i perioden mellom [[Ludvig Holberg]] (1684-1754) og [[Johannes Ewald (1743–1781)|Johannes Ewald]] (1743-1781).</onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Han var sønn av kjøpmann Gulbrand Hansen Tullin (1694–1742) og Ragnhild Hansdatter Dehli (1695–1765). | Han var sønn av kjøpmann [[Gulbrand Hansen Tullin (1694–1742)|Gulbrand Hansen Tullin]] (1694–1742) og [[Ragnhild Hansdatter Dehli (1695–1765)|Ragnhild Hansdatter Dehli]] (1695–1765). | ||
Han ble 27. mars 1760 gift med Mette Kruckow (22. august 1725–1790 (begravet 24. november)), datter av sogneprest Peter Kruckow (1670–1738) og Magdalena Feddersen (1704–84). Det faktum at han kunne gifte seg med niesen til den mektige magistratspresident i Christiania. [[Nicolai Feddersen]] og hans hustru [[Ditlevine Feddersen|Ditlevine, født Collett]] er et tydelig uttrykk for Tullins sosiale avansement. | Han ble 27. mars 1760 gift med [[Mette Kruckow (1725–1790)|Mette Kruckow]] (22. august 1725–1790 (begravet 24. november)), datter av sogneprest [[Peter Kruckow (1670–1738)|Peter Kruckow]] (1670–1738) og [[Magdalena Feddersen (1704–1784)|Magdalena Feddersen]] (1704–84). Det faktum at han kunne gifte seg med niesen til den mektige magistratspresident i Christiania. [[Nicolai Feddersen]] og hans hustru [[Ditlevine Feddersen|Ditlevine, født Collett]] er et tydelig uttrykk for Tullins sosiale avansement. | ||
De fikk blant andre sønnen [[Claus Tullin]] (1764–1830), som var kjøpmann og videreførte farens virksomheter, samt og hoffintendant (leder av det kongelige hushold). | De fikk blant andre sønnen [[Claus Tullin (1764–1830)|Claus Tullin]] (1764–1830), som var kjøpmann og videreførte farens virksomheter, samt og hoffintendant (leder av det kongelige hushold). | ||
== Bakgrunn og utdannelse == | == Bakgrunn og utdannelse == | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Tullin utøvet i Christiania store kunstnersike talenter, både med hensyn til malerkunst, musikk, og ikke minst vant han et tidlig ry som versekunstner. Hans kunstnerniske talenter har nok hjulpet ham i hans uvanlige sosiale karriere i det borgerlige liv. Allerede som teoligisk student i København laget han kantater ved kirkelige anledninger og komponerte mange gravskrifter eller såkalte «platevers» for rike familier i byen. Han diktet også for dem også grasiøse hyrdedikt i tidens beste [[Rokokko|rokokkostil]]. | Tullin utøvet i Christiania store kunstnersike talenter, både med hensyn til malerkunst, musikk, og ikke minst vant han et tidlig ry som versekunstner. Hans kunstnerniske talenter har nok hjulpet ham i hans uvanlige sosiale karriere i det borgerlige liv. Allerede som teoligisk student i København laget han kantater ved kirkelige anledninger og komponerte mange gravskrifter eller såkalte «platevers» for rike familier i byen. Han diktet også for dem også grasiøse hyrdedikt i tidens beste [[Rokokko|rokokkostil]]. | ||
Særlig gjorde han seg svært positivt bemerket med bryllupsdiktet «Maidagen» (opprinnelig tittel «En Maji Dag»), skrevet i forbindelse med bryllupet mellom [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]] til [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstad]] og jomfru [[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Collett]] 6. mai 1758 i Christiania. Etter en åpning som forteller om det usunne og masete bylivet, forteller diktet om hvor vakker våren i [[Sørkedalen]] ved Bogstad er, og går deretter over i en hyldest til den allmektige kjærligheten fra Gud som åpenbarer seg gjennom den vakre våren. Diktet ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk og ble innledningen til en serie av senere landskapsdikt i dansk og norsk litteratur. | Da [[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]] (1683–1753) døde skrev han en hyldest i lærediktet «Sørgetanker» hvor Elieson var «... før Norges, nu Himmelens bedste Borger». Særlig gjorde han seg svært positivt bemerket med bryllupsdiktet «Maidagen» (opprinnelig tittel «En Maji Dag»), skrevet i forbindelse med bryllupet mellom [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]] til [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstad]] og jomfru [[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Collett]] 6. mai 1758 i Christiania. Etter en åpning som forteller om det usunne og masete bylivet, forteller diktet om hvor vakker våren i [[Sørkedalen]] ved Bogstad er, og går deretter over i en hyldest til den allmektige kjærligheten fra Gud som åpenbarer seg gjennom den vakre våren. Diktet ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk og ble innledningen til en serie av senere landskapsdikt i dansk og norsk litteratur. | ||
To år senere i 1760, utlyste «Selskabet for de skiønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse» i København en diktkonkurranse over emnet «Søefartens Oprindelse og Virkninger». Denne vant Tullin med et langt dikt der alvorlig sivilisasjonskritikk brytes mot en mer kulturoptimistisk innstilling. | To år senere i 1760, utlyste «Selskabet for de skiønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse» i København en diktkonkurranse over emnet «Søefartens Oprindelse og Virkninger». Denne vant Tullin med et langt dikt der alvorlig sivilisasjonskritikk brytes mot en mer kulturoptimistisk innstilling. | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
{{DEFAULTSORT:Tullin, Christian}} | {{DEFAULTSORT:Tullin, Christian}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Diktere]] | [[Kategori:Diktere]] | ||
[[Kategori:Tollere]] | [[Kategori:Tollere]] | ||