Skribenter
358
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Axel Scheel (samtale | bidrag) (Rettet en slurvefeil og la til henv. med lenke.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
| bilde = Christianviiidenmark.jpg | | bilde = Christianviiidenmark.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Maleri av L. Aumont, 1831 | ||
| tittel = Konge av Norge<br>og av Danmark (som Christian VIII) | | tittel = Konge av Norge<br>og av Danmark (som Christian VIII) | ||
| regjeringstid = Norge: [[17. mai]] [[1814]]–[[10. oktober]] [[1814]]<br>Danmark: [[13. desember]] [[1839]]–[[20. januar]] [[1848]] | | regjeringstid = Norge: [[17. mai]] [[1814]]–[[10. oktober]] [[1814]]<br>Danmark: [[13. desember]] [[1839]]–[[20. januar]] [[1848]] | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| barn = Frederik VII av Danmark | | barn = Frederik VII av Danmark | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''Christian Frederik''' (født [[18. september]] [[1786]], død [[20. januar]] [[1848]]) var en dansk prins av [[Huset Oldenburg]] som ble valgt til konge av Norge den [[17. mai]] [[1814]]. Han måtte gå av den [[10. oktober]] [[1814]], da Norge gikk inn i [[personalunion]] med [[Sverige]]. Da Frederik VI av Danmark døde barnløs, ble Christian Frederik som nærmeste arving konge av Danmark i [[1839]].</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Christian Frederik]]''' (født [[18. september]] [[1786]], død [[20. januar]] [[1848]]) var en dansk prins av [[Huset Oldenburg]] som ble valgt til konge av Norge den [[17. mai]] [[1814]]. Han måtte gå av den [[10. oktober]] [[1814]], da Norge gikk inn i [[personalunion]] med [[Sverige]]. Da Frederik VI av Danmark døde barnløs, ble Christian Frederik som nærmeste arving konge av Danmark i [[1839]].</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av arveprins Frederik, en halvbror til [[Christian VII]]. I [[1806]] giftet han seg med sin kusine [[Charlotte Frederikke]]. Hun fødte i [[1808]] en sønn, den senere Frederik VII av Danmark. Ekteskapet var ulykkelig, og da Christian Frederik fikk vite at hans kone hadde et forhold til sin franske sanglærer Edouard du Puy ble ekteskapet oppløst. Hun ble forvist til Horsens med forbud mot å treffe sønnen, mens du Puy ble landsforvist. | Han var sønn av arveprins Frederik, en halvbror til [[Christian VII]]. I [[1806]] giftet han seg med sin kusine [[Charlotte Frederikke]] av Mecklenburg-Schwerin (1784-1840). Hun fødte i [[1808]] en sønn, den senere Frederik VII av Danmark. Ekteskapet var ulykkelig, og da Christian Frederik fikk vite at hans kone hadde et forhold til sin franske sanglærer Edouard du Puy ble ekteskapet oppløst. Hun ble forvist til Horsens med forbud mot å treffe sønnen, mens du Puy ble landsforvist. | ||
== Til Norge == | == Til Norge == | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Tilbake til Danmark == | == Tilbake til Danmark == | ||
{{thumb|Sarkofag Christian Frederik Roskilde.jpg|Sarkofagen til Christian Frederik i Roskilde domkirke. Han er der benevnt som ''Christian VIII''.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
I [[1815]] giftet Christian Frederik seg med Caroline Amalie av Augustenborg (hvis forfedre i utvalg kan finnes avslutningsvis i [[Rosenkrantz (utdypende artikkel)]]. Han ble samme år guvernør for Fyn og Langeland. I [[1831]] ble han medlem av statsrådet, der han viste stor forståelse for de nasjonalliberales standpunkter, og for den gryende danske nasjonalfølelsen i hertugdømmene. Da Frederik VII døde [[13. desember]] [[1839]] arvet Christian Frederik tronen, 53 år gammel. Han satte selv kronen på sitt hode i Danmarks siste kroning, og tok navnet Christian VIII. Danmark hadde fortsatt eneveldig monarki, men mange ventet en fri forfatning. Dette håpet ble ikke innfridd, og de liberales kamp mot eneveldet fortsatte gjennom hans regjeringstid. Den 20. januar 1848 døde kongen av blodforgiftning etter en årelating. Han ble stedt til hvile i Roskilde domkirke. | I [[1815]] giftet Christian Frederik seg med Caroline Amalie av Augustenborg (hvis forfedre i utvalg kan finnes avslutningsvis i [[Rosenkrantz (utdypende artikkel)]]). Han ble samme år guvernør for Fyn og Langeland. I [[1831]] ble han medlem av statsrådet, der han viste stor forståelse for de nasjonalliberales standpunkter, og for den gryende danske nasjonalfølelsen i hertugdømmene. Da Frederik VII døde [[13. desember]] [[1839]] arvet Christian Frederik tronen, 53 år gammel. Han satte selv kronen på sitt hode i Danmarks siste kroning, og tok navnet Christian VIII. Danmark hadde fortsatt eneveldig monarki, men mange ventet en fri forfatning. Dette håpet ble ikke innfridd, og de liberales kamp mot eneveldet fortsatte gjennom hans regjeringstid. Den 20. januar 1848 døde kongen av blodforgiftning etter en årelating. Han ble stedt til hvile i Roskilde domkirke. | ||
I Norge var det blandede følelser for Christian Frederik. Han hadde vært helt sentral i arbeidet med å vedta en grunnlov og erklære uavhengighet, men mange følte han hadde vært ettergivende og svak i forhandlingene om Mossekonvensjonen. Da hendelsene kom mer på avstand skulle dette synet endre seg, og etter unionsoppløsningen i [[1905]] ble det tydelig at Christian Frederik hadde forhandlet frem en avtale som hadde ført til at Norge hadde bevart mye av sin selvstendighet i unionstiden, og hadde en grunnlov og et storting på plass da tiden var inne for å oppløse unionen. Således kan det sies at Christian Frederik ikke én, men to ganger la grunnlaget for norsk selvstendighet. | I Norge var det blandede følelser for Christian Frederik. Han hadde vært helt sentral i arbeidet med å vedta en grunnlov og erklære uavhengighet, men mange følte han hadde vært ettergivende og svak i forhandlingene om Mossekonvensjonen. Da hendelsene kom mer på avstand skulle dette synet endre seg, og etter unionsoppløsningen i [[1905]] ble det tydelig at Christian Frederik hadde forhandlet frem en avtale som hadde ført til at Norge hadde bevart mye av sin selvstendighet i unionstiden, og hadde en grunnlov og et storting på plass da tiden var inne for å oppløse unionen. Således kan det sies at Christian Frederik ikke én, men to ganger la grunnlaget for norsk selvstendighet. | ||