Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(→Virke) |
(korr.) |
||
(13 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 7: | Linje 7: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Fra 1818 var han elev ved [[Krigsskolen|Det kongelige norske landkadettkorps]]) i [[Kristiania]], og ble i 1823 [[sekondløytnant]] og gikk fra 1827 inn i fast stilling i denne graden i den norske kavaleribrigaden. I 1830 ble han tilsatt som ordonnansoffiser for kong [[Karl III Johan]] og i 1831 gikk han inn i tjeneste som attaché ved den svenske-norske | Fra 1818 var han elev ved [[Krigsskolen|Det kongelige norske landkadettkorps]]) i [[Kristiania]], og ble i 1823 [[sekondløytnant]] og gikk fra 1827 inn i fast stilling i denne graden i den norske kavaleribrigaden. I 1830 ble han tilsatt som ordonnansoffiser for kong [[Karl III Johan]] og i 1831 gikk han inn i tjeneste som attaché ved den svenske-norske [[legasjon]]en i den daværende russiske hovedstaden St. Petersburg. Fra 1833 hadde han tittelen [[kammerherre]]. | ||
I løpet av tiden i St. Petersburg ble han 8. mai 1836 gift med fyrstinne [[Anastasia Sergiewna Soltikoff (1810–1853)|Anastasia Sergiewna Soltikoff]] (1810–1853) og de fikk seks barn, blant dem datteren [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne|Alexandra Cathrine Henriette]] (1838–1881) som ble gift med [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Carl Otto Lasson]]. | I løpet av tiden i St. Petersburg ble han 8. mai 1836 gift med fyrstinne [[Anastasia Sergiewna Soltikoff (1810–1853)|Anastasia Sergiewna Soltikoff]] (1810–1853) og de fikk seks barn, blant dem datteren [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne|Alexandra Cathrine Henriette]] (1838–1881) som ble gift med [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Carl Otto Lasson]]. | ||
{{thumb|Karl Johans gate 25 i Oslo 1890-åra OB.F14679k.jpg|I 1856 fikk han oppført en bygård, kalt politimester Morgenstiernes gård, revet for oppføring av [[Tostrupgården]] på tomten, her like før rivning.|[[Oslo Museum]]}} | |||
Etter tjenestetiden i St. Peterburg flyttet familien tilbake til Norge og han tjenestegjorde da i [[generalstaben]]. Han tok juridisk embetseksamen i 1843 og 3. januar 1846 tok han avskjed fra den militære tjenesten og ble først politifullmektig i Christiania, og 26. september samme år politiadjutant. | |||
22. oktober 1850 ble han utnevnt til politimester i hovedstaden, en stilling han hadde fram til 1862 da han ble utnevnt til sorenskriver i Lier, Røyken og Hurum, med kontorsted i [[Drammen]]. Han søkte avskjed 1. mars 1884, og flyttet da tilbake til Christiania og bodde i [[Fastings gate (Oslo)|Fastings gate]] 2. | 22. oktober 1850 ble han utnevnt til politimester i hovedstaden, en stilling han hadde fram til 1862 da han ble utnevnt til sorenskriver i Lier, Røyken og Hurum, med kontorsted i [[Drammen]]. Han søkte avskjed 1. mars 1884, og flyttet da tilbake til Christiania og bodde i [[Fastings gate (Oslo)|Fastings gate]] 2. | ||
Etter at han ble enkemann i 1853, giftet han seg igjen i 1855 med [[Wilhelmine Christine Petersen (1825–1914)|Wilhelmine Christine Petersen]] (1825–1914). | Etter at han ble enkemann i 1853, giftet han seg igjen i 1855 med [[Wilhelmine Christine Petersen (1825–1914)|Wilhelmine Christine Petersen]] (1825–1914). | ||
== Ettermæle == | |||
{{thumb|No-nb digibok 2008040704114 0103 1.jpg|''Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger'' sto for oppføringen av arbeiderboligen i [[Nedre Hammersborggate]] 11, oppført i 1852. [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] går i forkant bildet.|fra boken ''Oslo - Kristiania'' (Kristiania, 1924)}} | |||
Han tok i 1851 initiativ til opprettelsen av ''[[Christiania Arbeiderboliger|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger]]'' (senere ''A/S Christiania Arbeiderboliger'') og det første av flere prosjekter var en stor arbeiderbolig som ble oppført i 1852 i [[Nedre Hammersborggate]] 11, på hjørnet mot [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]]. Arkitekt var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]] (1820–1865) og bygningen var i tre etasjer med gode kjellere, seks leiligheter med to-rom og kjøkken og en rekke en-romsleiligheter med kjøkken. Bryggerhuset på gårdsplassen hadde baderom, tørkeloft, to bryggerpanner og en maskinrulle som var en gave fra Morgenstierne. | |||
I 1857/1858 var han også med på starte [[Christiania Dampkjøkken]], et sosialt tiltak for å gi mulighet for fattige i hovedstaden billig middagsmat. | |||
I 1851 ble han utnevnt til ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen]] og den danske [[Dannebrogordenen]]. Han ble også utnevnt til kommandør med stjerne av den spanske Isabella den katolskes orden og ridder av den polsk-russiske Sankt Stanislaus-ordenen. | I 1851 ble han utnevnt til ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen]] og den danske [[Dannebrogordenen]]. Han ble også utnevnt til kommandør med stjerne av den spanske Isabella den katolskes orden og ridder av den polsk-russiske Sankt Stanislaus-ordenen. | ||
Han er gravlagt | Han er gravlagt på den østre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, sammen med sin andre ektefelle. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Munthe, Sverre: ''Familien Munthe i Norge'', s. 195. Utg. S. Munthe. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110248076|side=197}}. | * Munthe, Sverre: ''Familien Munthe i Norge'', s. 195. Utg. S. Munthe. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110248076|side=197}}. | ||
* Egeland, Erik: ''Et folkekjøkken i det store tids-skiftet : Christiania Dampkjøkken gjennom hundre år'', ss.25-27. Utg. Christiania dampkjøkken. 1957. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008051504098|side_24}}. | |||
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/10315 Gravstedet] hos Gravferdsetaten | * [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/10315 Gravstedet] hos Gravferdsetaten | ||
* {{hbr1-1| | * {{hbr1-1|pf01053257059124|Christian Fredrik Jacob von Munthe af Morgenstierne}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Morgenstierne, Christian Fredrik J}} | {{DEFAULTSORT:Morgenstierne, Christian Fredrik J}} |