Christian Gyldenløve

Christian Gyldenløve (født 28. februar 1674 i København, død 16. juli 1703 i Odense) var utenomekteskapelig sønn av Christian V og Sophie Amalie Moth. Han var stiftamtmann i Bergen stiftamt, generalpostmester i Norge og offiser.

Slektsforhold

Han ble den 27. november 1969 gift med Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig (1682–1699), datter av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve og Antoinette Augusta Aldenburg. Ulrik Frederik Gyldenløve var utenomekteskapelig sønn av Frederik III og dermed halvbror av Christian Gyldenløves far Christian V. Charlotte Amalie og Christian Gyldenløve var altså søskenbarn dersom man bare ser på mannssiden.

Charlotte Amalie døde 7. des. 1699 «i Kbh. i barselsseng» ifølge Danmarks Adels Aarbog 1997-99, s. 880, som på s. 881 også (!) hevder, at hun ble mor til TO barn: 1) grevinne Christiane Charlotte af Danneskiold-Samsøe «- f. 7. juli 1698 i Kbh., hjemmedøbt 8. s.m., + 5. okt. 1699», javel, og 2) grevinne Friderica Louise af Danneskiold-Samsøe «- f. 2. okt. 1699 formentlig på Akershus»! Denne sistnevnte datter, som Store norske leksikon forståelig nok tar det for gitt var født av Dorothea Krag (men følgelig før hun ble gift med Gyldenløve!), ble i 1720 gift på slottet i Kbh. med amtmann (med tittel av guvernør) over Als, general Christian August hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenburg (1696-1754).

Liv og virke

Christian Gyldenløve ble gift for andre gang den 25. mai 1701 med Dorothea Krag (1675–1754), datter av oberst Mogens Krag til Kås og 2. hustru Helvig von der Kuhla og enke etter Jens baron Juel til Juellinge (1631-85), som hadde giftet seg med den over 44 år yngre Dorothea i 1694 (gift 1. gang i 1660 med Vibeke Skeel [1633-85], hvis datter Hedevig Eleonore baronesse Juel ble gift med visestattholder i Norge, Frederik Krag; gift 2. gang i 1686 med Regitze Sophie Vind [1660-92]). Etter Gyldenløves tidlige død ble Dorothea Krag gift 3. gang i 1715 med Hans Adolf v. Ahlefeldt til Buckhagen (1679-1761). - Dorothea var en helsøster av Arent Krag.

Etter studiene foretok han en studiereise i utlandet. Fra 1681 til 1699 var han stiftamtmann i Bergen, og 1681–1685 var han generalpostmester i Norge. Broren Ulrik Christian Gyldenløve tok over som generalpostmester. Han var ved danske postamt fra 1685. I årene 1691–1694 og 1701–1702 var han i militærtjeneste i utlandet. Fra 1694 var han generalløytnant i Norge, fra 1696 general og fra 1697 feltmarskalkløytnant.

Danmarks Adels Aarbog 1997-99, s. 878f: «1701 (20. aug.) generalfeltmarskalløjtnant, s.d.-1703 (13. april) chef for det dansk-norske hjælpekorps i kejserlig sold og chef for den ved korpset stående bataljon af Prins Georgs Regiment, afrejste 1701 (22. aug.) til Dresden for at tage kommandoen over hjælpekorpset, marcherede med dette til Italien, deltog s.å. (vinter)-1702 med ære i kampene om fæstningen Mantua, blev 1702 (sommer) hårdt angrebet af den dér utbredte sumpfeber og s.å. (juli) indlagt på lazarettet i Verona, afgav på grund af svaghed kommandoen, rejste hjem og kom s.å. (24. okt.) til Kbh., ...».

Han ble ridder av Elefantordenen i 1693.

Kilder

• Holstein, Poul: „STAMTAVLE med VÅBENAFBILDNINGER og PORTRÆTTER ovet slægterne GREVINDE TIL SAMSØE • GYLDENLØVE • GREVE AF DANNESKIOLD-SAMSØE», i: Danmarks Adels Aarbog 1997-1999, s. 839-960, særlig s. 877-879, som omhandler stamfaren Christian Gyldenløve («Første slægtled»).
• Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 182.