50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Barndom – ungdom == | == Barndom – ungdom == | ||
{{thumb høyre|Gonveien 42-red.jpg|Nåværende Gonveien 42, tidligere bruk nr. 15 under garden Rekkevik var Christian Hansen Wollnicks barndomshjem|Ester Haugvaldstad Aarsten|2001}} | |||
Wollnicks foreldre var skipskaptein Ludvig Hanssen Rekkevik (18. desember 1840-30. oktober 1903) og hustru Christiane Helene Hansen Gon (14. april 1840-14. november 1927), som i henhold til folketellingen for [[Tjølling kommune]] i [[1865]], ennå ikke var gift. | Wollnicks foreldre var skipskaptein Ludvig Hanssen Rekkevik (18. desember 1840-30. oktober 1903) og hustru Christiane Helene Hansen Gon (14. april 1840-14. november 1927), som i henhold til folketellingen for [[Tjølling kommune]] i [[1865]], ennå ikke var gift. | ||
Utover hans fødselsdato; som enten var 8. oktober 1867, slik Magnus Mardal forteller i «Norges prokuratorer, 3» i: ''Sakførere og advokater'' side 166, [[Oslo]] 1984, og som han muligvis har hentet fra boka om ''Studenterne fra 1885'', som kom ut i [[1910]], eller at det på gravstøtta hans i Kristiansand står at han var født i 1868 – så | Utover hans fødselsdato; som enten var 8. oktober 1867, slik Magnus Mardal forteller i «Norges prokuratorer, 3» i: ''Sakførere og advokater'' side 166, [[Oslo]] 1984, og som han muligvis har hentet fra boka om ''Studenterne fra 1885'', som kom ut i [[1910]], eller at det på gravstøtta hans i Kristiansand står at han var født i 1868 – så vet man lite om hans barndom. | ||
Barndomshjemmet var bruk nr. 15 under garden Rekkevik, nåværende [[Gonveien]] | Barndomshjemmet var bruk nr. 15 under garden Rekkevik, nåværende [[Gonveien]] 42. | ||
Han tok artium ved Fredrikshalds off. skole med laud i 1885. «Andeneksamen» (forberedende prøve ved universitetet) tok han i juni [[1888]] med laud præceteris. | Han tok artium ved Fredrikshalds off. skole med laud i 1885. «Andeneksamen» (forberedende prøve ved universitetet) tok han i juni [[1888]] med laud præceteris. | ||
== Navnet == | == Navnet == | ||
{{thumb|Christian Hansen dødsannonse.jpg|Dødsannonse for Christian Hansen, farfar til Christian Hansen Wollnick innrykket i ''[[Jarlsberg og Larviks Amtstidende]]'' av enken Christiane Margrethe Christiansdatter Hansen, f. Wollnick, den 14.09.1889.}} | |||
Christians far, Ludvig, benyttet i likhet med sin far, etternavnet Hanssen ved folketellingen i 1865. På familiegravstedet i Tjølling har Ludvig Hanssen fått familienavnet Rekkevik. Dette må enten ha vært et steds- eller gårdsnavn, ettersom vi også har sett at Christian Hansen Wollnick er oppgitt å være født i Rekkevik. Hans mor står derimot, kun oppført med etternavnet Hanssen på nevnte gravminne. <!-- Wollnick-navnet er da heller ikke forklart i noen av de kildene vi har hatt tilgjengelig – utover kirkeboka for Tjølling, som forteller at han ble døpt i [[Tjølling kirke]] den 9. februar 1868, med navnet Christian Hansen Volnick. --> Ludvig Hansens mor, altså Christian Hansen Wollnicks farmor, var Christiane Margrethe Christiansdatter Wollnick, født 31. mai 1811 som femte barn av Christian Wolnik, og Maren Christine Hansdatter Tagtved (født 1778). Det er foreløpig usikkert hvilken forbindelse, om noen, det er til Wollnick/Wöllner-familien som på 1700-tallet befant seg på [[Kongsberg]]. | |||
== Militær karriere == | == Militær karriere == | ||
| Linje 137: | Linje 138: | ||
*og satt kl 1000 den 16. januar – til kl 1430 – satt kl 1700 til kl 1945 | *og satt kl 1000 den 16. januar – til kl 1430 – satt kl 1700 til kl 1945 | ||
*og satt kl 1000 den 18. januar til kl 1400 – satt kl 1700 til kl 2000 | *og satt kl 1000 den 18. januar til kl 1400 – satt kl 1700 til kl 2000 | ||
*satt kl 0945 den 19. | *satt kl 0945 den 19. januar 1900 til kl 1400 | ||
*satt kl 1000 den 20. januar – til dommen falt kl 2100 | *satt kl 1000 den 20. januar – til dommen falt kl 2100 | ||
| Linje 248: | Linje 249: | ||
== Teatralsk i 1934 == | == Teatralsk i 1934 == | ||
Da [[Einar Rose]] gjestet Kristiansand med sin Scala-revy seinhøstes [[1934]] framførte [[ | Da [[Einar Rose]] gjestet Kristiansand med sin [[Scala|Scala-revy]] seinhøstes [[1934]] framførte [[Ingeborg Bergit Soot (1895–1958)|Ingeborg Bergit «Botten» Soot]] en av sine tidstypiske og politisk orienterte viser – om hakekorset. Den ble for sterk for Wollnick som nok ikke så det som scenografi og tekst ville tegne av en bevegelse som allerede var på god vei til å bli skikkelig farlig. | ||
For, som sagt; Wollnick hadde en annen oppfatning. Etter en tid avbrøt han henne med dette utbruddet: «Hold kjeft! Vekk fra scenen! Løgn! Vekk med løgnersken!». Etter at både jubel og pipekonsert var avtatt noe fortsetter han: «Jeg er byskriver i Kristiansand og hun skal vekk fra scenen». Politiet ankom så og forsøkte å snakke fornuft med Wollnick, men han ville fram og kaste den formastelige revyartisten ut – av scenen og Kristiansand, kunne det late til. Da ankom politimesteren som ba Wollnick om å forsvinne. Da Einar Rose trådte fram, smilende i sin morgenkåpe, blir også han bedt om å holde munn. Etter at Wollnick mer eller mindre var geleidet ut fikk Rose fortsette. Han orienterer blant annet om teaterregler som kan gi økonomisk ansvar til den som avbryter/hindrer forestillinger, hvorpå fr. Soot sang et vers til og ble lønnet med stormende bifall. | For, som sagt; Wollnick hadde en annen oppfatning. Etter en tid avbrøt han henne med dette utbruddet: «Hold kjeft! Vekk fra scenen! Løgn! Vekk med løgnersken!». Etter at både jubel og pipekonsert var avtatt noe fortsetter han: «Jeg er byskriver i Kristiansand og hun skal vekk fra scenen». Politiet ankom så og forsøkte å snakke fornuft med Wollnick, men han ville fram og kaste den formastelige revyartisten ut – av scenen og Kristiansand, kunne det late til. Da ankom politimesteren som ba Wollnick om å forsvinne. Da Einar Rose trådte fram, smilende i sin morgenkåpe, blir også han bedt om å holde munn. Etter at Wollnick mer eller mindre var geleidet ut fikk Rose fortsette. Han orienterer blant annet om teaterregler som kan gi økonomisk ansvar til den som avbryter/hindrer forestillinger, hvorpå fr. Soot sang et vers til og ble lønnet med stormende bifall. | ||