291 440
redigeringer
m
→Liv og arbeid
m (→Liv og arbeid) |
m (→Liv og arbeid) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
==Liv og arbeid== | ==Liv og arbeid== | ||
Faren var kobberstikker [[Heinrich August Grosch]], lærer ved Den kgl. Tegneskole i Christiania. Christian H. Grosch fikk sin grunnleggende utdannelse ved Tegneskolen, hvor han også selv underviste, for så i 1824 å fullføre studiene ved Akademiet i København. Tilbake i Norge ble han assistent for arkitekt [[Hans_Ditlev_Franciscus_von_Linstow|Linstow]] under prosjekteringen av Slottet. I 1827 ble han stadskonduktør – byplansjef og bygningssjef – i Christiania. Samtidig kunne han drive en utstrakt privat praksis. | Faren var kobberstikker [[Heinrich August Grosch]], lærer ved [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania. Christian H. Grosch fikk sin grunnleggende utdannelse ved Tegneskolen, hvor han også selv underviste, for så i 1824 å fullføre studiene ved Akademiet i København. Tilbake i Norge ble han assistent for arkitekt [[Hans_Ditlev_Franciscus_von_Linstow|Linstow]] under prosjekteringen av Slottet. I 1827 ble han stadskonduktør – byplansjef og bygningssjef – i Christiania. Samtidig kunne han drive en utstrakt privat praksis. | ||
<onlyinclude>Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Oslo Børs fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830, Observatoriet, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838-1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840-1859, og Krohgstøtten Sykehus 1859. I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg.</onlyinclude> Utenfor Oslo har han bl.a. tegnet Latinskolen og Rådhuset i [[Halden]], Tollboden i [[Stavanger]] og trolig [[Kommisjonsgården]] og [[Rosinggården]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad]]. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet – omkring 80 kirker fra [[Halden]] til [[Kirkenes]]. | <onlyinclude>Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Oslo Børs fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830, Observatoriet, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838-1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840-1859, og Krohgstøtten Sykehus 1859. I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg.</onlyinclude> Utenfor Oslo har han bl.a. tegnet Latinskolen og Rådhuset i [[Halden]], Tollboden i [[Stavanger]] og trolig [[Kommisjonsgården]] og [[Rosinggården]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad]]. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet – omkring 80 kirker fra [[Halden]] til [[Kirkenes]]. | ||