4 019
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Kragerø|valget til Riksforsamlinga]] i 1814 ble Horneman valgt som representant for Kragerø. Han ble av [[Jacob Aall]] omtalt som tilhørende [[unionspartiet]], noe Horneman i et brev til sønnen datert juli 1846 beklager seg over. Ved alle de viktige avstemningene stemte Horneman med [[selvstendighetspartiet]]. En av de få gangene han tok ordet var det for å støtte et forslag om at den norske [[adel]]en skulle få dø ut, altså at titler ikke skulle gis videre når en adelsmann døde. Dette ble vedtatt som lov i 1821. Horneman foreslo også et tillegg som skulle erklære eiendomsretten hellig, og at det tredelte maktfordelingsprinsippet ikke skulle kunne endres uten samtykke fra både konge og folk. | Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Kragerø|valget til Riksforsamlinga]] i 1814 ble Horneman valgt som representant for Kragerø. Han ble av [[Jacob Aall]] omtalt som tilhørende [[unionspartiet]], noe Horneman i et brev til sønnen datert juli 1846 beklager seg over. Ved alle de viktige avstemningene stemte Horneman med [[selvstendighetspartiet]]. En av de få gangene han tok ordet var det for å støtte et forslag om at den norske [[adel]]en skulle få dø ut, altså at titler ikke skulle gis videre når en adelsmann døde. Dette ble vedtatt som lov i 1821. Horneman foreslo også et tillegg som skulle erklære eiendomsretten hellig, og at det tredelte maktfordelingsprinsippet ikke skulle kunne endres uten samtykke fra både konge og folk. | ||
Fra 1815 til | Fra 1815 til 1854 var Horneman [[assessor]] ved stiftsoverretten i Trondheim. Før han fikk denne utnevnelsen hadde han fått et tilbud fra [[Christian Frederik]] om bli dommer ved den norske [[Høyesterett]], noe han avslo. I 1816 ble han medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], hvor han var preses i perioden 1833 til 1838. Han satt også i representantskapet for [[Norges Bank]] fra 1816 til 1822, deler av perioden som formann, og så i riksbankens direksjon fram til 1848. Politisk var han engasjert lokalt som formannskapsmedlem i Trondheim, og som stortingsrepresentant for Trondheim i 1824, 1827, 1828, 1830, 1836 og 1839. I 1845 ble han også valgt inn på Stortinget, men han måtte da be seg fritatt på grunn av sykdom. Han var i sin første periode sekretær i konstitusjonskomiteen, som behandla [[Karl III Johan]]s forslag til endring av [[Grunnloven]]. Horneman var motstander av kongens absolutte veto, og en forsvarer av loven om norske adel fra 1821. Gjennom flere av sine perioder på Stortinget var han aktiv i grunnlovsarbeid. Han var en ivrig forsvarer av Grunnloven, men var også innstilt på å endre den dersom det var behov for det. | ||
Horneman ble i 1835 utnevnt til ridder av Nordstjärneorden. | Horneman ble i 1835 utnevnt til ridder av Nordstjärneorden. | ||