Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{ | {{thumb|Christian Hersleb Horneman 491998.jpg|Christian Hersleb Horneman|maler=[[Christopher Pritzier Meidell (1783–1851)|C.P. Meidell]]}} | ||
'''[[Christian Hersleb Horneman]]''' (født [[10. desember]] [[1781]] i [[Trondheim]], død [[22. juni]] [[1860]] samme sted) var jurist og politiker. I 1814 ble han valgt som representant fra [[Kragerø]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og han var senere stortingsrepresentant i flere perioder. | '''[[Christian Hersleb Horneman]]''' (født [[10. desember]] [[1781]] i [[Trondheim]], død [[22. juni]] [[1860]] samme sted) var jurist og politiker. I 1814 ble han valgt som representant fra [[Kragerø]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og han var senere stortingsrepresentant i flere perioder. | ||
Han var sønn av justisråd og godseier [[Henrik Horneman (1738–1807)|Henrik Horneman]] (1738–1807) og Abel Margrethe Hersleb (1747–1813). I 1798 ble han student. I 1801 ble han uteksaminert med graden cand.jur. og begynte som konstituert auditør ved Kongens regiment i Helsingør og ved Kronborg festning. Han ble så i | Han var sønn av justisråd og godseier [[Henrik Horneman (1738–1807)|Henrik Horneman]] (1738–1807) og Abel Margrethe Hersleb (1747–1813). I 1798 ble han student. I 1801 ble han uteksaminert med graden cand.jur. og begynte som konstituert auditør ved Kongens regiment i Helsingør og ved Kronborg festning. Han ble så i 1804 auditør i Holstein ved 2’de Jyske infanteriregiment. | ||
I oktober 1810 gifta han seg i København med sin kusine Fredrikke Horneman. Paret fikk ni barn, og har stor etterslekt. Samme år flytta de til Kragerø, der Christian Horneman ble [[byfogd]], [[byskriver]], veier, måler og vraker. | I oktober 1810 gifta han seg i København med sin kusine Fredrikke Horneman. Paret fikk ni barn, og har stor etterslekt. Samme år flytta de til Kragerø, der Christian Horneman ble [[byfogd]], [[byskriver]], veier, måler og vraker. | ||
Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Kragerø|valget til Riksforsamlinga]] i | Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Kragerø|valget til Riksforsamlinga]] i 1814 ble Horneman valgt som representant for Kragerø. Han ble av [[Jacob Aall]] omtalt som tilhørende [[unionspartiet]], noe Horneman i et brev til sønnen datert juli 1846 beklager seg over. Ved alle de viktige avstemningene stemte Horneman med [[selvstendighetspartiet]]. En av de få gangene han tok ordet var det for å støtte et forslag om at den norske [[adel]]en skulle få dø ut, altså at titler ikke skulle gis videre når en adelsmann døde. Dette ble vedtatt som lov i 1821. Horneman foreslo også et tillegg som skulle erklære eiendomsretten hellig, og at det tredelte maktfordelingsprinsippet ikke skulle kunne endres uten samtykke fra både konge og folk. | ||
Fra 1815 til | Fra 1815 til 1854 var Horneman [[assessor]] ved stiftsoverretten i Trondheim. Før han fikk denne utnevnelsen hadde han fått et tilbud fra [[Christian Frederik]] om bli dommer ved den norske [[Høyesterett]], noe han avslo. I 1816 ble han medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], hvor han var preses i perioden 1833 til 1838. Han satt også i representantskapet for [[Norges Bank]] fra 1816 til 1822, deler av perioden som formann, og så i riksbankens direksjon fra 1832 til 1848. Politisk var han engasjert lokalt som formannskapsmedlem i Trondheim, og som stortingsrepresentant for Trondheim i 1824, 1827, 1828, 1830, 1836 og 1839. I 1845 ble han også valgt inn på Stortinget, men han måtte da be seg fritatt på grunn av sykdom. Han var i sin første periode sekretær i konstitusjonskomiteen, som behandla [[Karl III Johan]]s forslag til endring av [[Grunnloven]]. Horneman var motstander av kongens absolutte veto, og en forsvarer av loven om norske adel fra 1821. Gjennom flere av sine perioder på Stortinget var han aktiv i grunnlovsarbeid. Han var en ivrig forsvarer av Grunnloven, men var også innstilt på å endre den dersom det var behov for det. | ||
Horneman ble i 1835 utnevnt til ridder av Nordstjärneorden. | Horneman ble i 1835 utnevnt til ridder av Nordstjärneorden. | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
* {{WP-lenke|Christian Horneman|nb}} | * {{WP-lenke|Christian Horneman|nb}} | ||
* [[Knut Sprauten|Sprauten, Knut]]: [http://nbl.snl.no/Christian_Hersleb_Horneman Christian Hersleb Horneman] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [[Knut Sprauten|Sprauten, Knut]]: [http://nbl.snl.no/Christian_Hersleb_Horneman Christian Hersleb Horneman] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
* Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med hans biografi, slekt, underskrift, fotografi og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01058434000973|Christian Hersleb Horneman}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Horneman, Christian Hersleb}} | {{DEFAULTSORT:Horneman, Christian Hersleb}} | ||
Linje 29: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1781]] | [[Kategori:Fødsler i 1781]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1860]] | [[Kategori:Dødsfall i 1860]] | ||
{{bm}} |