Christian Holtermann Knudsen: Forskjell mellom sideversjoner

formulering
(formulering)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Christian_Holtermann_Knudsen.jpg|Christian Holtermann Knudsen|Ukjent.}}
<onlyinclude>{{thumb|Christian_Holtermann_Knudsen.jpg|Christian Holtermann Knudsen|Ukjent.}}
'''[[Christian Holtermann Knudsen]]''' (født [[15. juli]] [[1845]] i [[Bergen]], død [[21. april]] [[1929]]) var en [[typograf]], [[redaktør]] og [[politiker]] som representerte [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. Han var av fattig arbeiderslekt, gikk i typograflære, og drev eget trykkeri i [[Brugata (Oslo)|Brugata]] nr. [[Brugata 17 (Oslo)|17]] i [[Oslo|Kristiania]] fra [[1884]]. Han gikk aktivt inn i [[fagforening|fagbevegelsen]] for trykkeriarbeiderne i [[1872]], og grunnla både forløperen til [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] i [[1882]], forløperen til [[Dagsavisen|Arbeiderbladet]] i [[1884]], videre [[Den socialdemokratiske Forening]] i [[1885]], og [[Det norske Arbeiderparti|Det forenede norske Arbeiderparti]] i [[1887]]. Han var også den ledende kraft i maktovertakelsen i [[Oslo Arbeidersamfunn]], denne foreningen meldte overgang fra [[Venstre]] til [[Det norske Arbeiderparti]] i [[1893]]. Med ett skiftet da 5000 medlemmer partitilhørighet.</onlyinclude>
'''[[Christian Holtermann Knudsen]]''' (født [[15. juli]] [[1845]] i [[Bergen]], død [[21. april]] [[1929]]) var [[typograf]], [[redaktør]] og [[politiker]]. Han representerte [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. Han var av fattig arbeiderslekt, gikk i typograflære, og drev eget trykkeri i [[Brugata (Oslo)|Brugata]] nr. [[Brugata 17 (Oslo)|17]] i [[Oslo|Kristiania]] fra [[1884]]. Han gikk aktivt inn i [[fagforening|fagbevegelsen]] for trykkeriarbeiderne i [[1872]], og grunnla både forløperen til [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] i [[1882]], forløperen til [[Dagsavisen|Arbeiderbladet]] i [[1884]], videre [[Den socialdemokratiske Forening]] i [[1885]], og [[Det norske Arbeiderparti|Det forenede norske Arbeiderparti]] i [[1887]]. Han var også den ledende kraft i maktovertakelsen i [[Oslo Arbeidersamfunn]], denne foreningen meldte overgang fra [[Venstre]] til [[Det norske Arbeiderparti]] i [[1893]]. Med ett skiftet da 5000 medlemmer partitilhørighet.</onlyinclude>


Knudsen regnes ofte som grunnleggeren av den politiske arbeiderbevegelse i Norge, og var innvalgt på [[Stortinget]] for Arbeiderpartiet [[1906]]-[[1915|15]]. Han var partiformann i tre perioder, og selv om han tidvis ble offer for fløystrid forble han i partiet gjennom partisplittelsene [[1921]]-[[1927|27]]. Han satt kontinuerlig i partiets sentralstyre fra [[1887]] til [[1924]] med bare ett års avbrekk.<ref>[http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann Arbeiderpartiet] . ''Christian Holtermann Knudsen''.</ref> Knudsen var belest innen teoretisk sosialisme, men beholdt et jordnært og måteholdent forhold til ideologi. I Arbeiderpartiets pionertid var han en nær alliert og personlig venn med [[Carl Jeppesen]]. Holtermann Knudsen var gift, men hadde ingen egne barn.
Knudsen regnes ofte som grunnleggeren av den politiske arbeiderbevegelse i Norge, og var innvalgt på [[Stortinget]] for Arbeiderpartiet [[1906]]-[[1915|15]]. Han var partiformann i tre perioder, og selv om han tidvis ble offer for fløystrid forble han i partiet gjennom partisplittelsene [[1921]]-[[1927|27]]. Han satt kontinuerlig i partiets sentralstyre fra [[1887]] til [[1924]] med bare ett års avbrekk.<ref>[http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann Arbeiderpartiet] . ''Christian Holtermann Knudsen''.</ref> Knudsen var belest innen teoretisk sosialisme, men beholdt et jordnært og måteholdent forhold til ideologi. I Arbeiderpartiets pionertid var han en nær alliert og personlig venn med [[Carl Jeppesen]]. Holtermann Knudsen var gift, men hadde ingen egne barn.