Skribenter
87 027
redigeringer
→Tilbake til Norge
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier. | I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier. | ||
Høsten [[1881]] | Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker. | ||
Da han kom tilbake til Norge begynte han raskt å engasjere seg i politiske saker. [[1880-åra]] var en brytningstid i Norge, også innen kunsten. I [[1884]] ble statens årlige kunstutstilling, senere [[Høstutstillingen]], etablert. Krohg hadde vært en av de argeste forkjemperne for at kunstnerne selv skulle ha medbestemmelsesrett i spørsmål om kunst, og etableringen av utstillnga og i [[1887]] av [[Bildende Kunstneres Styre]] var resultater av denne kampen. Krogh mente også at kunsten skulle brukes i en kulturkamp, og at kunsten hadde en samfunnsmessig funksjon. Blant hans mest kjente sosialpolitiske verker er maleriet «Albertine i politilegens venteværelse» og romanen ''Albertine''. Boka ble beslaglagt allerede på utgivelsesdagen [[20. desember]] [[1886]] på grunn av dens omtale av seksuallivet, og Krohg fikk i [[1888]] en bot på 100 kroner av [[Høyesterett]]. Krogh kom i denne perioden også i kontakt med [[Kristiania-bohemen]], og ble venn og forsvarer av [[Hans Jæger]]. De ga sammen ut tidsskriftet ''Impressionisten'' fra 1886. Krohg malte ikke bare sosialpolitiske motiver, han begynte i 1880-åra også med sine sjøbilder, og han var en produktiv portrettmaler. | Da han kom tilbake til Norge begynte han raskt å engasjere seg i politiske saker. [[1880-åra]] var en brytningstid i Norge, også innen kunsten. I [[1884]] ble statens årlige kunstutstilling, senere [[Høstutstillingen]], etablert. Krohg hadde vært en av de argeste forkjemperne for at kunstnerne selv skulle ha medbestemmelsesrett i spørsmål om kunst, og etableringen av utstillnga og i [[1887]] av [[Bildende Kunstneres Styre]] var resultater av denne kampen. Krogh mente også at kunsten skulle brukes i en kulturkamp, og at kunsten hadde en samfunnsmessig funksjon. Blant hans mest kjente sosialpolitiske verker er maleriet «Albertine i politilegens venteværelse» og romanen ''Albertine''. Boka ble beslaglagt allerede på utgivelsesdagen [[20. desember]] [[1886]] på grunn av dens omtale av seksuallivet, og Krohg fikk i [[1888]] en bot på 100 kroner av [[Høyesterett]]. Krogh kom i denne perioden også i kontakt med [[Kristiania-bohemen]], og ble venn og forsvarer av [[Hans Jæger]]. De ga sammen ut tidsskriftet ''Impressionisten'' fra 1886. Krohg malte ikke bare sosialpolitiske motiver, han begynte i 1880-åra også med sine sjøbilder, og han var en produktiv portrettmaler. | ||