Christian Krohg (1852–1925): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]''' (født [[13. august]] [[1852]] i [[Aker herred]], død [[16. oktober]] [[1925]] i [[Oslo]]) var maler og forfatter. Han var også en samfunnsengasjert debattant og organisator. Produksjonen er anslått til mellom 4000 og 5000 malerier. Rett nok er mange av disse laget av studenter og assistenter, og signert av Krohg selv, men hans produksjon og kvaliteten på hans beste arbeider plasserer ham i toppskiktet blant norske kunstnere.

Christian Krohg var sønn av kgl. fullmektig [[Georg Anton Krohg]] og [[Sophie Amalia Holst]]. Farfaren var [[Christian Krohg (1777–1828)|Christian Krohg]], som var jurist og politiker. Christian Krohg den yngre var sterkt knytta til embetsmannsslekta han var født inn i. Det var en fordomsfri og kulturinteressert slekt, noe som preget hans senere verker.  

==Unge år==

I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier.

Da han kom tilbake til Norge begynte han raskt å engasjere seg i politiske saker. [[1880-åra]] var en brytningstid i Norge, også innen kunsten. I [[1884]] ble statens årlige kunstutstilling, senere [[Høstutstillingen]], etablert. Krohg hadde vært en av de argeste forkjemperne for at kunstnerne selv skulle ha medbestemmelsesrett i spørsmål om kunst, og etableringen av utstillnga og i [[1887]] av [[Bildende Kunstneres Styre]] var resultater av denne kampen. Krogh mente også at kunsten skulle brukes i en kulturkamp, og at kunsten hadde en samfunnsmessig funksjon. Blant hans mest kjente sosialpolitiske verker er maleriet «Albertine i politilegens venteværelse» og romanen ''Albertine''. Boka ble beslaglagt allerede på utgivelsesdagen [[20. desember]] [[1886]] på grunn av dens omtale av seksuallivet, og Krohg fikk i [[1888]] en bot på 100 kroner av [[Høyesterett]]. Krogh kom i denne perioden også i kontakt med [[Kristiania-bohemen]], og ble venn og forsvarer av [[Hans Jæger]]. De ga sammen ut tidsskriftet ''Impressionisten'' fra 1886. Krohg malte ikke bare sosialpolitiske motiver, han begynte i 1880-åra også med sine sjøbilder, og han var en produktiv portrettmaler.

== Ettermæle, minnesmerker og æresbevisninger==

{{thumb|Christian Krohgs gravferd 1925 OB.NW3682.jpg|Christian Krohgs gravferd i 1925|Ukjent}}

Christian Krohg ble bisatt fra [[Nasjonalgalleriet]]s nye foredragssal 20. oktober 1925. Aftenposten hadde fyldig omtale i sin morgenutgave dagen etter (utdrag):

Utenfor Nationalgalleriet ventet tusener. Ordførerens uttalelse, idet han la byens krans paa baaren, kunde ikke ha været sandere og smukkere, viste det sig her.}}

Krohg ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1900]] og kommandør av 2. klasse i [[1910]].  

For ordens skyld kan det nevnes at [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]] i Oslo ''ikke'' er oppkalt etter maleren, men etter hans farfar juristen og politikeren [[Christian Krohg (1777–1828)|Christian Krohg]].

Fil:Christian Krohg statue på Stortings plass A-20145 Uam 0009 001.jpg|Statuen på Stortings plass, «Dasslokket», ble satt opp i 1960. {{byline|Ukjent}}

Fil:Christian Krogh.jpg | Statuen av Christian Krohg på Stortings plass fotografert i 2005. Den ble flyttet litt på i forbindelse med oppgradering av plassen til 1905-jubileet.{{byline|Stig Rune Pedersen}}

</gallery>

* [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Krohg/utdypning_%E2%80%93_2 Christian Krohg] i ''Norsk biografisk leksikon''

* Aftenposten 21. oktober 1925.

{{DEFAULTSORT:Krohg, Christian}}

[[kategori:Kunstmalere]]

[[Kategori:Forfattere]]

[[Kategori:Fødsler i 1852]]

[[kategori:Dødsfall i 1925]]