Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han flyttet fem år gammel til sin stebestefar i Moss, Carl Finch, som var apoteker. Monsen disiplinerte ved Moss Apotek 1827–1833 og fikk 24. oktober 1834 lærerbrev hos apoteker Finch etter at han året før hadde fullført medhjelperprøven. Monsen avla 11. november 1835 eksamen som farmasøyt og fikk desember 1837 apotekerbevilling i Hammerfest. Etter søknad ble han fritatt for å innløse bevillingen. Monsen følte hele tiden trang til å skrive. I 1840 utga han ''John Colbanusen. En Hæderdaadsminde'', som beretter om en heltedåd i Orkdalsfjorden. Året derpå forsøkte han uten hell å starte et abonnementstidsskrift. I 1842 utga Monsen sammen med Henrik Wergeland julebladet ''Sneklokken, Nytaarsgave for 1842''. Samarbeidet med Wergeland ledet til et nært vennskap og Monsen ble påvirket av Wergelands sosialpolitiske holdninger resten av sin levetid. | Han flyttet fem år gammel til sin stebestefar i Moss, Carl Finch, som var apoteker. Monsen disiplinerte ved Moss Apotek 1827–1833 og fikk 24. oktober 1834 lærerbrev hos apoteker Finch etter at han året før hadde fullført medhjelperprøven. Monsen avla 11. november 1835 eksamen som farmasøyt og fikk desember 1837 apotekerbevilling i Hammerfest. Etter søknad ble han fritatt for å innløse bevillingen. Monsen følte hele tiden trang til å skrive. I 1840 utga han ''John Colbanusen. En Hæderdaadsminde'', som beretter om en heltedåd i Orkdalsfjorden. Året derpå forsøkte han uten hell å starte et abonnementstidsskrift. I 1842 utga Monsen sammen med Henrik Wergeland julebladet ''Sneklokken, Nytaarsgave for 1842''. Samarbeidet med Wergeland ledet til et nært vennskap og Monsen ble påvirket av Wergelands sosialpolitiske holdninger resten av sin levetid. | ||
Han var redaktør for Drammens Adresse 1842-1845. På samme tid utga Monsen en rekke spesialskrifter, blant annet en oversettelse av ''Frithiofs Saga af Esaias Tegnér''. I 1845 slo Monsen seg ned i Trondheim og ble redaktør av avisa ''Nordlyset''. Høsten 1846 måtte han fratre på grunn av sine politiske holdninger. Monsen livnærte seg som forfatter fram til juli 1848, da han ble ansatt som redaktør i ''Trondhjæms Stiftstidende''. Per R. Christiansen skriver følgende i boka ''Arbeiderforeningen – og huset med det rare i'' (2000): ''«Selv drømte Monsen om større likhet og et samfunn der kunnskap, glede og trivsel var jevnt fordelt, fra borgerskap til arbeiderklasse. Han hadde tro på opplysning i denne kampen, som Wergeland hadde gjort, og han hadde tro på at hans egen lille avis kunne gi et lite bidrag til å komme et lite stykke lenger. Men også det kostet krefter. For tiden lå han i strid med borgerskapets avis i byen, Trondhjems Adresseavis, som stadig holdt på sitt privilegium til å trykke annonser.»'' | Han var redaktør for Drammens Adresse 1842-1845. På samme tid utga Monsen en rekke spesialskrifter, blant annet en oversettelse av ''Frithiofs Saga af Esaias Tegnér''. I 1845 slo Monsen seg ned i Trondheim og ble redaktør av avisa ''Nordlyset''. Høsten 1846 måtte han fratre på grunn av sine politiske holdninger. Monsen livnærte seg som forfatter fram til juli 1848, da han ble ansatt som redaktør i ''Trondhjæms Stiftstidende''. Per R. Christiansen skriver følgende i boka ''Arbeiderforeningen – og huset med det rare i'' (2000): ''«Selv drømte Monsen om større likhet og et samfunn der kunnskap, glede og trivsel var jevnt fordelt, fra borgerskap til arbeiderklasse. Han hadde tro på opplysning i denne kampen, som Wergeland hadde gjort, og han hadde tro på at hans egen lille avis kunne gi et lite bidrag til å komme et lite stykke lenger. Men også det kostet krefter. For tiden lå han i strid med borgerskapets avis i byen, Trondhjems Adresseavis, som stadig holdt på sitt privilegium til å trykke annonser.»'' I denne striden hadde Monsen utfordret byens elite. | ||
Han skrev – i denne perioden – også skuespillet ''Gudbrandsdølerne'', romanen ''De forsonede'', essayet ''Trondhjems Mysterier'' (besk samfunnssatire) og novellen ''En Dag i Holland''. Flesteparten av disse ble utgitt på 1850-tallet etter hans død. | |||
I Trondheim utga Monsen dessuten diktsamlingen ''Alpeblomster''. En del dikt ble også publisert i forskjellige norske aviser. I 1850 kom ''Dronning Gyda'', tenkt som første bok i en serie av historiske romaner. ''Dronning Gyda'' var tydelig inspirert av Sir Walter Scott og B. S. Ingemann, men ''Dronning Gyda'' har lite med historiske realiteter å gjøre. Det var som lyriker Monsen viste sin forfatterbegavelse. I 1850 skrev han et malende dikt til utvandrerne på det første emigrantskipet som reiste fra Trondheim havn med retning mot USA. | I Trondheim utga Monsen dessuten diktsamlingen ''Alpeblomster''. En del dikt ble også publisert i forskjellige norske aviser. I 1850 kom ''Dronning Gyda'', tenkt som første bok i en serie av historiske romaner. ''Dronning Gyda'' var tydelig inspirert av Sir Walter Scott og B. S. Ingemann, men ''Dronning Gyda'' har lite med historiske realiteter å gjøre. Det var som lyriker Monsen viste sin forfatterbegavelse. I 1850 skrev han et malende dikt til utvandrerne på det første emigrantskipet som reiste fra Trondheim havn med retning mot USA. | ||