Christian Norberg-Schulz: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(18 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Planetveien 14 Oslo.png|Egen bolig i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 14.|Christian Norberg-Schulz/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1955}}
{{thumb|Planetveien 14 interiør.png|Fra interiøret.|[[Karl Teigen]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1955}}
'''[[Christian Norberg-Schulz|Thorvald Christian Norberg-Schulz]]''' (født [[23. mai]] [[1926]], død [[28. mars]] [[2000]] samme sted) var arkitekt, arkitektskribent og redaktør av fagtidsskrifter. Han regnes som en av etterkrigstidens store arkitekturteoretikere. I 1996 fikk han [[Fritt Ords honnør]] for sitt forfatterskap om arkitektur.
'''[[Christian Norberg-Schulz|Thorvald Christian Norberg-Schulz]]''' (født [[23. mai]] [[1926]], død [[28. mars]] [[2000]] samme sted) var arkitekt, arkitektskribent og redaktør av fagtidsskrifter. Han regnes som en av etterkrigstidens store arkitekturteoretikere. I 1996 fikk han [[Fritt Ords honnør]] for sitt forfatterskap om arkitektur.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Christian Norberg-Schulz var sønn av dosent Christian Wilhelm Norberg-Schulz (1897–1926) og Laura («Lalla») Lunde (1898–1992). Han ble i 1955 gift i [[Roma]] med litteraturforsker Anna Maria De Dominicis, og  fikk datteren, operasanger Elizabeth Norberg-Schulz (1959–). Han var sønnesønn til elektroingeniøren Thomas Norberg-Schulz (1866–1950).
Han vokste opp i Oslo, hvor han tok [[examen artium]] i 1944. Da [[Andre verdenskrig|krigen]] var over reiste han til [[Sveits]] og studerte arkitektur ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich]] hvor han tok diplomeksamen i 1949. I årene 1952 til 1953 hadde han et sstudieopphold ved Harvard University i USA, under Mies van der Rohe, og tilsvarende i Roma i årene 1956 til 1958 og 1960-1963 hos Pier-Luigi Nervi. Han fikk dr.techn.-graden ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] i [[Trondheim]] i 1964 med  avhandlingen ''Intentions in Architecture''.


== Virke ==
== Virke ==


== Arbeider ==
Han ble i 1963 foreleser i arkitekturteori og -historie ved det daværende Statens Arkitektkurs i Oslo, som da var en linje på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], men som allerede året etter ble en selvstendig skole under navnet ''Statens Arkitektskole i Oslo'' og fra 1970 [[Arkitekthøgskolen i Oslo]]. Fra 1966 var han professor i emnet. Han ble sammen med [[Wenche Selmer]] og  [[Sverre Fehn]] regnet som de fremste faglige autoriteter på høgskolen.
 
Som skribent var han i årene fra 1959 til 1961 medredaktør i ''Bonytt'' og var i 15 år, i årene 1963 til 1978, redaktør for fagtidsskriftet ''Byggekunst'' hvor han preget norsk arkitekturdebatt og sørget for å hente nye arkitekturimpulser utenfra.
 
Selvom Norberg-Schulz for ettertiden er mest kjent som professor og fagforfatter, hadde han også en del produksjon som arkitekt som også er markante. Dette er en blanding av sommerhus, eneboliger, boligområder og byplanprosjekter, forretningsgårder, kirker og kapeller. Blant hans kjente byplanprosjekter er samarbeidsprojekter med [[Håkon Mjelva]], [[Geir Grung]], [[Odd Østby]] og [[Sverre Fehn]] om reguleringen av [[Pipervika|Vestre Vika]] i Oslo fra 1954 og [[Bergen]] sentrum fra 1955.
 
Blant hans mest kjente enkeltarbeider er hans eget sommerhus Italiesin i Porto Ercole i Toscana i [[Italia]] fra 1961, tre hus i rekke i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 10–12–14 i Oslo (i samarbeid med [[Arne Korsmo]]) fra 1952–1955, [[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]] i Bærum (i samarbeid med Franz Wozak) fra 1960 og [[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesse]] på [[Sjølyst (strøk)|Sjølyst]] (i samarbeid med [[Egil Mørck]] og [[Jan Inge Hovig]]), åpnet i 1962.
 
== Utmerkelser ==
Norberg-Schulz ble i 1978 utnevnt til æresdoktor ved Technische Hochschule i Hannover. I 1986 blee han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].
 
Han ble tildelt Institute Honour ved The American Institute of Architects, han ble utnevnt til æresmedlem av Norske Arkitekters Landsforbund og ble hedret med medaljer fra Praha by (1983) og det franske Académie d’Architecture (1995).
 
== Utførte arbeider ==
* 1952: Sommerhus, Osvikskjær på [[Skåtøy kommune|Skåtøy]], [[Kragerø]]
* 1952: Boligområde Søndre Stovi, [[Bærum]], sammen med Robert Esdaile
* 1952–55: Tre hus i rekke, [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 10–12–14, Oslo. sammen med [[Arne Korsmo]]
* 1954: Tomannsbolig, [[Sørkedalsveien]] 299, Oslo
* 1955: Enebolig for Helling, [[Torjusbakken]] 11, Oslo
* 1955–56: Tomannsbolig [[Langmyrveien (Oslo)|Langmyrveien]] 25, Oslo
* 1955–57: Forretningsgård, Hønefoss, sammen med Franz Wozak
* 1955–56: Enebolig, [[Ullernkammen (vei i Oslo)|Ullernkammen]] 8, Oslo
* 1957: Klosterkapell, Monte Mario, [[Roma]], sammen med Silvio Galizia
* 1959: Enebolig, [[Sverrestien (Oslo)|Sverrestien]], Oslo, sammen med Jan Inge Hovig
* 1959-60: Enebolig, [[Storengveien (Bærum)|Storengveien]] 61B, Bærum
* 1960: Enebolig for Jakob Weidemann, [[Haakon den godes vei (Oslo)|Haakon den godes vei]] 9a, Oslo, sammen med Jan Inge Hovig
* 1958–60: [[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]], katolsk kirke og kloster, [[Nyveien (Bærum)|Nyveien]] 17, Bærum, sammen med Franz Wozak
* 1958–60: [[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesse]], [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 154, Oslo, sammen med Jan Inge Hovig og Egil Mørck etter delt 2. premie i konkurranse 1956
* 1960–61: Sommerhus Italiesin, Porto Ercole, [[Italia]]
 
== Galleri ==
<gallery widths="225" heights="225">
Søndre Stovi.png|Søndre Ståvi borettslag på [[Vøyenenga]] i [[Bærum kommune]] (1952), sammmen med Robert Esdaile.{{byline|Christian Norberg-Schulz/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1952–1955}}
Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG|[[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 10–12–14, sammen med [[Arne Korsmo]] (1953–1955).{{byline|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2014}}
Torjusbakken 11 Oslo.png|[[Torjusbakken]] 11 (1955).{{byline|Christian Norberg-Schulz/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1957}}
Langmyrgrenda 25 Oslo.png|[[Langmyrveien (Oslo)|Langmyrveien]] 25 (1955–1956).{{byline|[[Karl Teigen]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1956–1957}}
Mariakirken Stabekk AB-leksikon.jpg|[[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]] på [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]], sammen med [[Franz Wozak]] (1960).{{byline|Karl Braanaas|2006}}
Villa Weidemann.png|Villa Weidemann, [[Haakon den godes vei (Oslo)|Haakon den godes vei]] 9a på [[Vinderen (strøk)|Vinderen]] (1959–1960), sammen med [[Jan Inge Hovig]].{{byline|Christian Norberg-Schulz/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1959–1960}}
Messehallen Sjølyst hovedinngang.jpg|[[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesse]] på [[Sjølyst (strøk)|Sjølyst]], hovedinngangen mot øst, sammen med [[Jan Inge Hovig]] og [[Egil Mørck]] (1962).{{byline|[[Teigens Fotoatelier]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1962}}
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 11: Linje 55:
* [https://nbl.snl.no/Christian_Norberg-Schulz Christian Norberg-Schulz] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* [https://nbl.snl.no/Christian_Norberg-Schulz Christian Norberg-Schulz] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* [https://nkl.snl.no/Christian_Norberg-Schulz Christian Norberg-Schulz] i ''Norsk kunstnerleksikon''
* [https://nkl.snl.no/Christian_Norberg-Schulz Christian Norberg-Schulz] i ''Norsk kunstnerleksikon''
* ''Hvem er hvem?'', side 419. Utg. Aschehoug. Oslo. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017012748139|side=413}}.
* [https://arkitektur-n.no/forfattere/christian-norberg-schulz# Publiserte artikler] i Arkitetur N
* [https://arkitektur-n.no/forfattere/christian-norberg-schulz# Publiserte artikler] i Arkitetur N
* ''Christian Norberg-Schulz : et festskrift til 70-årsdagen''. Utg. Norsk arkitekturforlag 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009070304023}}.
* ''Christian Norberg-Schulz : et festskrift til 70-årsdagen''. Utg. Norsk arkitekturforlag 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009070304023}}.
Skribenter
87 027

redigeringer