291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(22 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Komponist Sinding og frue - no-nb digifoto 20160122 00025 NB NS 000292W.jpg|Christian Sinding med hustru Augusta.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Komponist Sinding og frue - no-nb digifoto 20160122 00025 NB NS 000292W.jpg|Christian Sinding med hustru Augusta.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Christian Sinding]]''' (født [[11. januar]] [[1856]] | '''[[Christian Sinding|Christian August Sinding]]''' (født [[11. januar]] [[1856]] på [[Kongsberg]], død [[3. desember]] [[1941]] i [[Oslo]] var komponist som i sin samtid ble hyllet som en av den tids store komponister, og var den første som tok i bruk [[Grotten]] som æresbolig da han flyttet inn i 1924. Men et medlemskap i [[Nasjonal Samling]] de siste åtte uker av hans liv gjorde at hans arbeider ble boikottet i flere tiår etter krigen og ble glemt. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester [[Matthias Wilhelm Sinding]] (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren [[Stephan Sinding]] og kunstmaleren [[Otto Sinding]]. Han var tremenning av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924). Familien bodde på denne tiden på [[Lillehammer]] men faren hadde et flere måneders langt tjenesteopphold på Kongsberg og hadde sin gravide hustru med. Han ble døpt 15. mai i [[Kongsberg kirke]], og de flyttet sannsynligvis ikke lenge etter tilbake til Lillehammer. | |||
Da faren døde i 1860 flyttet moren og barna fra Lillehammer til Christiania, først i [[Wergelandsveien (Oslo)|Lille Parkvei]], deretter i [[Badehusgaten (Oslo)|Badehusgaten]]. Etter grunnskolen begynte han i 1867, 11 år gammel, på [[Christiania katedralskole]]. Imidlertid gikk ikke skolen etter hvert så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Det eneste faget han hadde strålende karakter i var «sang», hvor læreren var selveste [[Johan Didrik Behrens]]. Han fikk også opplæring på fiolin disse årene, men opptrådte aldri offentlig som fiolonist. | |||
Etter år ha vært ved [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] i tiden 1872–1874 og fått musikkundervisning i Christiania, ble han tatt opp ved Musikkonservatoriet i Leipzig. Men han tilpasset seg ikke det strenge regelregimet og kom på kant med akademiets konservative lærere. Denne skepsisen til konservatorieveldet delte han med sine to eldre kunstnerbrødre. | |||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb |Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg|Sinding flyttet i desember 1924 inn i æresboligen ''[[Grotten]]''.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | |||
Etter at Sinding i 1877 kom hjem fra Leipzig, fulgte en periode hvor han strevde med å få etablert seg som komponist, men må ha vært ganske målrettet siden det tok en del år før gjenombruddet kom. Det var i desember 1885 med en konsert med bare egne verker og han fikk meget god mottakelse, særlig hans ''klaverkvintett'', opus 5 som fikk positiv oppmerksomhet som original med dristig harmonikk og skjønnhet. | |||
Han oppholdt seg de følgende årene i Leipzig og fikk stor suksess også der med ''klaverkvintett'' i 1889. Samme år ble hans første symfoni urfremført i Kristiania. | |||
Hans kanskje mest kjente stykke var et annet klaververk, ''Frühlingsrauschen'', urframført i 1897 og gjorde ham verdenskjent og er omtalt som verdens mest spilte klaververk. Samme år ble også sangen «Vi vil os et Land» urfremført i Kristiania, med tekst av [[Per Sivle]] fra 1894 og denne sangen ble en nasjonal kampsang. | |||
Han laget også musikk for andre anledninger. Han laget musikken til [[Nils Collett Vogt]]s jubileumskantate til åpnigen av [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|jubileumsutstillingen på Frogner]] 15. mai 1914 i [[Sangerhallen (Kristiania)|Sangerhallen]] og han skrev også kabaretmusikk til [[Mayol]] i 1925. | |||
== Andre verdenskrig == | == Andre verdenskrig == | ||
[[Angrepet på Norge i 1940|Den tyske invasjonen 9. april 1940]] var et sjokk for Sinding, men det tok ikke lang tid før okkupasjonsmakten og de norske [[Nasjonal Samling]]-myndighetene startet å bearbeide den gamle mannen. | |||
I januar 1941 ble han overtalt til å tale i radioen om sitt forhold til Tyskland, og leste opp en tekst som var satt sammen av gamle avisintervjuer han hadde gitt tre år tidligere etter et besøk i Tyskland hvor det var holdt en to dagers musikkfest i hans navn, og de nevnte avisutalelsene var gitt under helt andre omstendigheter. I den nye situasjonen fikk de gamle uttalelsene en helt annen betydning da han den gangen takket for den overstrømmende mottakelsen han hadde fått. | |||
Etter denne radioopptredenen mistet han mer og mer kontakt med sine gamle venner. Åtte uker før sin død ble Sinding han meldt inn i NS. Han fylte ikke ut innmeldingsskjemaet selv, og skjemaet har en sjelden påskrift hvor det er påført med rød penn at medlemskontingenten skulle betales av den tyske generalkonsulen i Norge. | |||
Det hersker litt ulike oppfatnninger om Sindings tilknytning til nasjonalsosialismen. Allerede i 1934 hadde han gitt uttrykk for slike sympatier, og en logisk konsekvens av hans bære tilkknytning til tysk kultur. Hans betydelige posisjon gjorde ham viktig for NS-myndighetene å kunne bruke ham i å fronte regimet. Dette gjorde også at det ble hevdet at medlemskapet i NS var en feiltakelse og at han var så gammel og tunghørt at han ikke visste hva som skjedde. | |||
Etter et kort sykeleie døde Sinding 3. desember 1941 på [[Ullevål sykehus]], nesten 86 år gammel. Han ble gitt en storslått [[begravelse på statens bekostning]] av NS-myndighetene. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Christian Sinding gravminne.jpg|Gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Christian Sinding gravminne.jpg|Gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
I 1897 ble han sammen med Puccini og Richard Strauss utnevnt til æresmedlem i ''Königliche Akademie der Künste'' i [[Berlin]]. | |||
Umiddelbart før [[unionsoppløsningen]] i 1905 ble han utnevnt til kommandør av [[Vasaorden]]. Det falt mange tungt for brystet i den patriotske stemningen som hersket i Norge på den tiden. | |||
Sinding ble i 1916 utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] og ble i 1938 tildelt storkorset. I 1921 fikk han æreslønn fra Stortinget, og samme høst ble han gjesteprofessor i komposisjon ved Eastman School of Music, Rochester, USA. | |||
I desember 1924 ble han tildelt [[Grotten]] som æresbolig. | |||
Sinding har fått flere veier og gater oppkalt etter seg: | Sinding har fått flere veier og gater oppkalt etter seg: | ||
Linje 23: | Linje 50: | ||
* [https://nbl.snl.no/Christian_Sinding Christian Sinding] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Christian_Sinding Christian Sinding] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* {{Norsk krigsleksikon}} | * {{Norsk krigsleksikon}} | ||
* Rugstad, Gunnar: ''Christian Sinding 1856-1941 : en biografisk og stilistisk studie''. Utg. G. Rugstad. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008070104004}}. | |||
* {{hbr1-1|pf01038027008536|Christian August Sinding}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Sinding, Christian}} | {{DEFAULTSORT:Sinding, Christian}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Komponister]] | [[Kategori:Komponister]] | ||
[[Kategori:Vasaorden]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Kongsberg kommune]] | [[Kategori:Kongsberg kommune]] | ||
[[Kategori:Lillehammer kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1856]] | [[Kategori:Fødsler i 1856]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1941]] | [[Kategori:Dødsfall i 1941]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |
redigeringer