291 440
redigeringer
(5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester [[Matthias Wilhelm Sinding]] (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren [[Stephan Sinding]] og kunstmaleren [[Otto Sinding]]. Han var tremenning av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924). Familien bodde på denne tiden på [[Lillehammer]] men faren hadde et flere måneders langt tjenesteopphold på Kongsberg og hadde sin gravide hustru med. Han ble døpt 15. mai i [[Kongsberg kirke]], og de flyttet sannsynligvis ikke lenge etter tilbake til Lillehammer. | Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester [[Matthias Wilhelm Sinding]] (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren [[Stephan Sinding]] og kunstmaleren [[Otto Sinding]]. Han var tremenning av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924). Familien bodde på denne tiden på [[Lillehammer]] men faren hadde et flere måneders langt tjenesteopphold på Kongsberg og hadde sin gravide hustru med. Han ble døpt 15. mai i [[Kongsberg kirke]], og de flyttet sannsynligvis ikke lenge etter tilbake til Lillehammer. | ||
Da faren døde i 1860 flyttet moren og barna fra Lillehammer til Christiania, først i [[Wergelandsveien (Oslo)|Lille Parkvei]], deretter i [[Badehusgaten (Oslo)|Badehusgaten]]. Etter grunnskolen begynte han i 1867, 11 år gammel, på [[Christiania katedralskole]]. Imidlertid gikk ikke skolen etter hvert så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Det eneste faget han hadde strålende karakter i var «sang», hvor læreren var selveste [[Johan Didrik Behrens]]. | Da faren døde i 1860 flyttet moren og barna fra Lillehammer til Christiania, først i [[Wergelandsveien (Oslo)|Lille Parkvei]], deretter i [[Badehusgaten (Oslo)|Badehusgaten]]. Etter grunnskolen begynte han i 1867, 11 år gammel, på [[Christiania katedralskole]]. Imidlertid gikk ikke skolen etter hvert så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Det eneste faget han hadde strålende karakter i var «sang», hvor læreren var selveste [[Johan Didrik Behrens]]. Han fikk også opplæring på fiolin disse årene, men opptrådte aldri offentlig som fiolonist. | ||
Etter år ha vært | Etter år ha vært ved [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] i tiden 1872–1874 og fått musikkundervisning i Christiania, ble han tatt opp ved Musikkonservatoriet i Leipzig. Men han tilpasset seg ikke det strenge regelregimet og kom på kant med akademiets konservative lærere. Denne skepsisen til konservatorieveldet delte han med sine to eldre kunstnerbrødre. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
Hans kanskje mest kjente stykke var et annet klaververk, ''Frühlingsrauschen'', urframført i 1897 og gjorde ham verdenskjent og er omtalt som verdens mest spilte klaververk. Samme år ble også sangen «Vi vil os et Land» urfremført i Kristiania, med tekst av [[Per Sivle]] fra 1894 og denne sangen ble en nasjonal kampsang. | Hans kanskje mest kjente stykke var et annet klaververk, ''Frühlingsrauschen'', urframført i 1897 og gjorde ham verdenskjent og er omtalt som verdens mest spilte klaververk. Samme år ble også sangen «Vi vil os et Land» urfremført i Kristiania, med tekst av [[Per Sivle]] fra 1894 og denne sangen ble en nasjonal kampsang. | ||
Han laget også musikk for andre anledninger. Han laget musikken til [[Nils Collett Vogt]]s jubileumskantate til åpnigen av [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|jubileumsutstillingen på Frogner]] 15. mai 1914 i [[Sangerhallen (Kristiania)|Sangerhallen]] og han skrev også kabaretmusikk til [[Mayol]] i 1925. | |||
== Andre verdenskrig == | == Andre verdenskrig == | ||
[[Angrepet på Norge i 1940|Den tyske invasjonen 9. april 1940]] var et sjokk for Sinding, men det tok ikke lang tid før okkupasjonsmakten og de norske [[Nasjonal Samling]]-myndighetene startet å | [[Angrepet på Norge i 1940|Den tyske invasjonen 9. april 1940]] var et sjokk for Sinding, men det tok ikke lang tid før okkupasjonsmakten og de norske [[Nasjonal Samling]]-myndighetene startet å bearbeide den gamle mannen. | ||
I januar 1941 ble han overtalt til å tale i radioen om sitt forhold til Tyskland, og leste opp en tekst som var | I januar 1941 ble han overtalt til å tale i radioen om sitt forhold til Tyskland, og leste opp en tekst som var satt sammen av gamle avisintervjuer han hadde gitt tre år tidligere etter et besøk i Tyskland hvor det var holdt en to dagers musikkfest i hans navn, og de nevnte avisutalelsene var gitt under helt andre omstendigheter. I den nye situasjonen fikk de gamle uttalelsene en helt annen betydning da han den gangen takket for den overstrømmende mottakelsen han hadde fått. | ||
Etter denne | Etter denne radioopptredenen mistet han mer og mer kontakt med sine gamle venner. Åtte uker før sin død ble Sinding han meldt inn i NS. Han fylte ikke ut innmeldingsskjemaet selv, og skjemaet har en sjelden påskrift hvor det er påført med rød penn at medlemskontingenten skulle betales av den tyske generalkonsulen i Norge. | ||
Det hersker litt ulike oppfatnninger om Sindings tilknytning til nasjonalsosialismen. Allerede i 1934 hadde han gitt uttrykk for slike sympatier, og en logisk konsekvens av hans bære tilkknytning til tysk kultur. Hans betydelige posisjon gjorde ham viktig for NS-myndighetene å kunne bruke ham i å fronte regimet. Dette gjorde også at det ble hevdet at medlemskapet i NS var en feiltakelse og at han var så gammel og tunghørt at han ikke visste hva som skjedde. | Det hersker litt ulike oppfatnninger om Sindings tilknytning til nasjonalsosialismen. Allerede i 1934 hadde han gitt uttrykk for slike sympatier, og en logisk konsekvens av hans bære tilkknytning til tysk kultur. Hans betydelige posisjon gjorde ham viktig for NS-myndighetene å kunne bruke ham i å fronte regimet. Dette gjorde også at det ble hevdet at medlemskapet i NS var en feiltakelse og at han var så gammel og tunghørt at han ikke visste hva som skjedde. |
redigeringer