Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
referanse
(sånn, litt bedre) |
(referanse) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
25 oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke|Akershus Slottskirke]]. Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger. | 25 oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke|Akershus Slottskirke]]. Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger. | ||
Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men | Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om han forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte. | ||
Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne gjengivelse av bildet. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref> | Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover [http://knuterikskarning.priv.no/lommedalen/bv%20masovn.html en grøtete svarthvittversjon]. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||