Christian Solimann
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Christian Soliman (f. ca 1770) var tjener og arbeida først hos Bernt Anker i Paleet, siden hos Peder Anker på Bogstad.
HitflyttingXX
Hvordan Christian kom til Norge er ukjent, men det er ikke gitt at det skjedde frivillig. Familien Anker hadde kontakter (blant storfolkXX) i de danske koloniene på St. CroixXX og st. JanXX. Det er sannsynligXX at Christian hadde bakgrunn som slave, og han fortsatte nok også å være livegen etter ankomsten til Christiania. Dette underbygges av at Norske Intelligenssedlers dekking av dåpen hans beskrev ham som "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".[1]
XXBernt Anker
25 oktober 1786 ble han døpt i Akershus Slottskirke. Fadderne hans var foruten Bernt Anker selv (Bernt Ankers vennerXX??) Stiftamtmann Jørgen Skeel (stiftsbefalingsmand de scheel), general-major von Wackenitz, Kammerjunker Kaas og Peder Anker (finn fulle navnXX).[2] Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.
Paleet, Bernt og Mathia Ankers hovedresidens hadde 56 rom og kjeller, og Christian var i 1801 en av hele fjorten tjenere.[3]
Bogstad
Et stykke utpå 1810-tallet ble han oppvarter på Bogstad. Dette skjedde nokXX etter at Bernt Anker døde i 1805.[4]
Han skal være gjengitt på Carl Vogts veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 på Bogstad.[5]
Kilder
- Christian Solimann i Historisk befolkningsregister Christian Solimann i historisk befolkningsregister.
Referanser
- ↑ Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Per Holck, Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap. Solum, 2005. Side 147. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Øystein Rian, For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida. Samlaget 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. Digital versjon på Nettbiblioteket (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)
- ↑ Ikke lykkes meg å finne gjengivelse av bildet. Opplysningen kommer fra Per Holck, Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.