Christian Sommerfelt (1819–1903): Forskjell mellom sideversjoner

→‎Referanser: Redigering
(Ny artikkel)
 
(→‎Referanser: Redigering)
Linje 1: Linje 1:
Christian Sommerfelt, født 27. februar 1819 Saltdalen, Saltdal prestegård, død 17. juli 1903 Kristiania, var prest, prost, stortingsmann og botaniker.
Christian Sommerfelt, født 27. februar 1819 Saltdalen, Saltdal prestegård, død 17. juli 1903 Kristiania, var prest, prost, stortingsmann<ref name=":0">Barfoed, Aage (1954). ''Slekten Sommerfeldt - Sommerfelt''. Oslo. s. 21.</ref> og botaniker.


== Familie ==
== Familie ==
Foreldre: Søren Christian Sommerfelt (1794-1838) og Jørgine Marie Krohn (1800-1889). Gift med Ida Thommine Rønnaugine Fougner (1822-1897) 25. mars 1950 i Ringebu. De fikk 5 barn, sønnene Søren Kristian Sommerfelt (1851-1934), Hans Gotfried Olaf Schmidt Sommerfelt (1853-1943), Axel Einar Grjothgard Sommerfelt (1855-1909), Thoralf Sigurd Friess Sommerfelt (1858-1924) og datteren Helga Jørgine Botilde Sommerfelt, gift Hiorth (1859-1926).
Foreldre: Søren Christian Sommerfelt (1794-1838) og Jørgine Marie Krohn (1800-1889)<ref name=":0" />. Gift med Ida Thommine Rønnaugine Fougner (1822-1897) 25. mars 1950 i Ringebu<ref>Christian Sommerfelt - Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1848-1859 (0520P) - Digitalarkivet</ref>. De fikk 5 barn, sønnene Søren Kristian Sommerfelt (1851-1934), Hans Gotfried Olaf Schmidt Sommerfelt (1853-1943), Axel Einar Grjothgard Sommerfelt (1855-1909), Thoralf Sigurd Friess Sommerfelt (1858-1924) og datteren Helga Jørgine Botilde Sommerfelt, gift Hiorth (1859-1926).


== Karriere og yrkesliv ==
== Karriere og yrkesliv ==
Linje 13: Linje 13:
Den 16. september 1867 flyttet han til Søndre Aurdal, Oppland igjen en ny stilling som sogneprest. Her blir han til sommeren 1874. Han var prost i Valdres i perioden 6. juni 1868-1874.
Den 16. september 1867 flyttet han til Søndre Aurdal, Oppland igjen en ny stilling som sogneprest. Her blir han til sommeren 1874. Han var prost i Valdres i perioden 6. juni 1868-1874.


Hans siste prestestilling hadde han i Trøgstad hvor han tiltrådte som sogneprest 6. juni 1874. Den 30. juni 1883 ble han prost i Mellem Borgesyssel og beholder denne stillingen til 1894. I 1875 ble han medlem av Videnskapsselskabet i Trondheim.
Hans siste prestestilling hadde han i Trøgstad hvor han tiltrådte som sogneprest 6. juni 1874. Den 30. juni 1883 ble han prost i Mellem Borgesyssel og beholder denne stillingen til 1894. I 1875 ble han medlem av Videnskapsselskabet i Trondheim<ref name=":0" /><ref>Blix, Erik Schytte (1921-1983) (1996). ''Ordførere i Nesseby kommune: 1846-1966''. s. 10-13.</ref><ref>Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). ''Stortinget og statsraadet: 1814-1914. Bind 1; del 2''. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 812.</ref><ref>Schmidt, Olaus (1960). ''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab: matrikkel 1760-1960''. Trondheim. s. 124.</ref>.


Da han ble pensjonist flyttet han til Kristiania, og bodde der livet ut.
Da han ble pensjonist flyttet han til Kristiania, og bodde der livet ut.


== Botanikeren ==
== Botanikeren ==
Christian Sommerfelt var en ivrig plantesamler, en interesse han arvet av sin mer berømte far. Han samlet planter på herbarieark i perioden 1850-1898. Han testamenterte sitt herbarium til Botanisk museum i Oslo (nå Naturhistorisk museum, Oslo). Samlingen inneholdt ca. 4600 herbarieark, og er innlemmet i det Nordiske herbariet. Christian Sommerfelts herbarium inneholdt også innsamlinger av hans sønner da flere etiketter fra dem er stemplet med Ex herb. Chr. Sommerfelt, drøyt 500 herbarieark i tillegg. Han samlet i alle distrikter han var prest. Hovedparten av samlingen er fra tiden han bodde i Nesseby, Finnmark. Det mest kjente funnet han gjorde var altaihaukeskjegg i 1851 som ny for Europa ved Meskelven utløp i Nesseby. Funnet ble ikke publisert av Sommerfelt selv, men av Thore Magnus Fries (1857). For øvrig publiserte Christian Sommerfelt aldri noe om botanikk selv, men er flere steder referert i Blyttenes flora, samtlige 3 bind (1861, 1874 og 1876) og i Schübelers Viridarium Norvegicums 1 bind (1885).
Christian Sommerfelt var en ivrig plantesamler, en interesse han arvet av sin mer berømte far. Han samlet planter på herbarieark i perioden 1850-1898. Han testamenterte sitt herbarium til Botanisk museum i Oslo (nå Naturhistorisk museum, Oslo). Samlingen inneholdt ca. 4600 herbarieark, og er innlemmet i det Nordiske herbariet<ref>Christian Sommerfelts innsamlete objekter i naturhistoriske samlinger listet i Global Biodiversity Information Facility (GBIF).</ref>. Christian Sommerfelts herbarium inneholdt også innsamlinger av hans sønner da flere etiketter fra dem er stemplet med Ex herb. Chr. Sommerfelt, drøyt 500 herbarieark i tillegg. Han samlet i alle distrikter han var prest. Hovedparten av samlingen er fra tiden han bodde i Nesseby, Finnmark. Det mest kjente funnet han gjorde var altaihaukeskjegg i 1851 som ny for Europa ved Meskelven utløp i Nesseby. Funnet ble ikke publisert av Sommerfelt selv, men av Thore Magnus Fries i 1857<ref>Fries, Thore Magnus (1857). «Nya Skandinaviska växter: Intybus multicaulis (Led.)». ''Botaniska Notiser'' (11): 181-183.</ref>. For øvrig publiserte Christian Sommerfelt aldri noe om botanikk selv, men er flere steder referert i Blyttenes flora, samtlige 3 bind, hhv. 1861<ref>Blytt, Mathias Numsen (1861). Norges flora 1. deel, 1-386. – Christiania.</ref>, 1874<ref>Blytt, Axel & Blytt, Mathias Numsen (1874). Norges flora 2. deel, 387-856. – Christiania.</ref> og 1876<ref>Blytt, Axel & Blytt, Mathias Numsen (1873). Norges flora 3. deel, 857-1228 + tillæg, 1229-1348. – Christiania.</ref>, og i Schübelers Viridarium Norvegicums 1 bind fra 1885<ref>Schübeler, Frederik Christian (1885). Norges Væxtrige. Et bidrag til Nord-Europas natur- og kulturhistorie, 1ste Bind. Aschehoug, - Christiania.</ref>.


== Botanikeren i Østfold ==
== Botanikeren i Østfold ==
Christian Sommerfelt samlet 232 herbarieark med planter fra Østfold i perioden 1874-1895. Den store botaniske interessen han hadde i Finnmark var nok ikke like glødende da han kom til Østfold. Av de fire prestegjeldene han gjorde prestegjerning samlet han færrest herbarieark i perioden hadde bodde Trøgstad selv om han bodde her lenger enn i andre prestegjeld. Like fullt er han den første i en Østfold-kommune (etter inndeling før 2020) uten kystlinje som samlet flere enn 100 herbarieark. Det var naturlig nok i Trøgstad. 33 av artene er førstegangsinnsamlinger i offentlige herbarier fra Østfold selv om mange av dem er rapportert fra litteraturkilder tidligere. Blant disse er funnet av bleikfiol som første rapportering fra Østfold noensinne uansett type kilde. Etter kommuneinndelingen før 2020 så samlet han fra materiale fra Trøgstad (213 ark), Marker (7 ark), Spydeberg (3 ark), Aremark (2 ark) og Moss (1 ark).
Christian Sommerfelt samlet 232 herbarieark med planter fra Østfold i perioden 1874-1895. Den store botaniske interessen han hadde i Finnmark var nok ikke like glødende da han kom til Østfold. Av de fire prestegjeldene han gjorde prestegjerning samlet han færrest herbarieark i perioden hadde bodde Trøgstad selv om han bodde her lenger enn i andre prestegjeld. Like fullt er han den første i en Østfold-kommune (etter inndeling før 2020) uten kystlinje som samlet flere enn 100 herbarieark. Det var naturlig nok i Trøgstad. 33 av artene er førstegangsinnsamlinger i offentlige herbarier fra Østfold selv om mange av dem er rapportert fra litteraturkilder tidligere. Blant disse er funnet av bleikfiol som første rapportering fra Østfold noensinne uansett type kilde. Etter kommuneinndelingen før 2020 så samlet han fra materiale fra Trøgstad (213 ark), Marker (7 ark), Spydeberg (3 ark), Aremark (2 ark) og Moss (1 ark).


Christian Sommerfelt har disse førstegangsinnsamlinger av karplantearter fra Østfold på herbarieark i offentlige naturhistoriske samlinger:
Christian Sommerfelt har disse førstegangsinnsamlingene av karplantearter fra Østfold på herbarieark i offentlige naturhistoriske samlinger: lerkespore 7. mai 1875, vårrublom 15. mai 1875, marianøkleblom 23. mai 1875, nyresoleie 23. mai 1875, stor myrfiol 30. mai 1875, vårskrinneblom 1. juni 1875, knollerteknapp 1. juni 1875, nyresildre 1. juni 1875, stankstorkenebb 18. juni 1875, bulmeurt 19. juni 1875, krokhals 20. juni 1875, dikevasshår 24. juni 1875, dystarr 26. juni 1875, sveltstarr 27. juni 1875, granstarr 28. juni 1875, gulstarr 28. juni 1875, slirestarr 28. juni 1875, sennegras 28. juni 1875, dagfiol 28. juni 1875, åkergull 30. juni 1875, hengeaks 30. juni 1875, piggstarr 3. juli 1875, bleikfiol 6. juli 1875, knoppsmåarve 6. juli 1875, sandarve 6. juli 1875, kattehale 8. juli 1875, gul nøkkerose 8. juli 1875, selsnepe 9. juli 1875, takhaukeskjegg 20. juli 1879, flatsiv 23. juli 1875, stolpestarr 1. juli 1875, småborre 11. august 1882, bekkeblom 8. juni 1886<ref>Christian Sommerfelt førsteinnsamlinger av karplanter fra Østfold i naturhistoriske samlinger søkt ut frå Global Biodiversity Information Facility (GBIF).</ref>.
 
lerkespore 7. mai 1875, vårrublom 15. mai 1875, marianøkleblom 23. mai 1875, nyresoleie 23. mai 1875, stor myrfiol 30. mai 1875, vårskrinneblom 1. juni 1875, knollerteknapp 1. juni 1875, nyresildre 1. juni 1875, stankstorkenebb 18. juni 1875, bulmeurt 19. juni 1875, krokhals 20. juni 1875, dikevasshår 24. juni 1875, dystarr 26. juni 1875, sveltstarr 27. juni 1875, granstarr 28. juni 1875, gulstarr 28. juni 1875, slirestarr 28. juni 1875, sennegras 28. juni 1875, dagfiol 28. juni 1875, åkergull 30. juni 1875, hengeaks 30. juni 1875, piggstarr 3. juli 1875, bleikfiol 6. juli 1875, knoppsmåarve 6. juli 1875, sandarve 6. juli 1875, kattehale 8. juli 1875, gul nøkkerose 8. juli 1875, selsnepe 9. juli 1875, takhaukeskjegg 20. juli 1879, flatsiv 23. juli 1875, stolpestarr 1. juli 1875, småborre 11. august 1882, bekkeblom 8. juni 1886.


Her bør man være klar over at det kan være en del udatert materiale i naturhistoriske samlinger som kan betraktes som eldre.
Her bør man være klar over at det kan være en del udatert materiale i naturhistoriske samlinger som kan betraktes som eldre.


To av Christian Sommerfelts funn fra Østfold er i eldre botanisk litteratur publisert av Axel Blytt (1886). Det gjelder artene kongsspir og blålyng som begge ble funnet i åsen øst for Måstad, Trøgstad. Dette er de eneste funn av disse artene i Østfold gjennom tidene (pr. 1.3.2021). Merkelig nok samlet ikke Christian Sommerfelt materiale av disse artene slik at endelig bevis mangler. Det nærmeste funn av kongsspir er fra Enebakkneset, Enebakk ikke langt fra Trøgstad. Funnet av blålyng er merkeligere da nærmeste funn er fra Konnerud, Drammen, samt et udokumentert funn fra Ärtemark socken, Dalsland i Sverige.
To av Christian Sommerfelts funn fra Østfold er i eldre botanisk litteratur publisert av Axel Blytt i 1886<ref>Blytt, Axel (1886). ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. - I Commision hos Jacob Dybwad, Christiania. s. 20-21.</ref>. Det gjelder artene kongsspir og blålyng som begge ble funnet i åsen øst for Måstad, Trøgstad. Dette er de eneste funn av disse artene i Østfold gjennom tidene (pr. 1.3.2021). Merkelig nok samlet ikke Christian Sommerfelt materiale av disse artene slik at endelig bevis mangler. Det nærmeste funn av kongsspir er fra Enebakkneset, Enebakk ikke langt fra Trøgstad. Funnet av blålyng er merkeligere da nærmeste funn er fra Konnerud, Drammen, samt et udokumentert funn fra Ärtemark socken, Dalsland i Sverige.


== Referanser ==
== Referanser ==
Skribenter
1 221

redigeringer