Christian Sommerfelt (1819–1903): Forskjell mellom sideversjoner

Foreldre: [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfelt]] (1794-1838) og [[Jørgine Marie Krohn (1800–1889)|Jørgine Marie Krohn]] (1800-1889)<ref name=":0" />. Gift med [[Ida Thommine Rønnaugine Fougner]] (1822-1897) 25. mars 1950 i Ringebu<ref>Christian Sommerfelt - Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1848-1859 (0520P) - Digitalarkivet.[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000933121]</ref>. De fikk 5 barn, sønnene Søren Kristian Sommerfelt (1851-1934), Hans Gotfried Olaf Schmidt Sommerfelt (1853-1943), Axel Einar Grjothgard Sommerfelt (1855-1909), Thoralf Sigurd Friess Sommerfelt (1858-1924) og datteren Helga Jørgine Botilde Sommerfelt, gift Hiorth (1859-1926).

Christian Sommerfelt ble student 1837 ved [[Overlærer Møllers Institutt]] i Christiania og fikk en cand. theol.grad samme sted 1842. I perioden 1842-1849 hadde han diverse lærerstillinger. Først som huslærer hos [[Alexander Lange (1792–1867)|prost Lange]] i Asker 1842-45, deretter som lærer ved privatskole på [[Lillehammer]] 1845-1847. I 1847 ble han lærer ved [[Ringebu Almueskole]] hvor han ble til 1850. Han avla eksamen i samisk i 1850.

Den 5. mars 1850 ble han sogneprest i [[Nesseby kommune|Nesseby]] i [[Finnmark]] og ble der til 1859 og i 1851 blir han prost. Under oppholdet i Nesseby hadde han i tillegg stillingen som ordfører i to perioder, 1850-1853 og 1855-1856. I 1854 representerte han dessuten Finnmarkens Amt på Stortinget. I 1857 ble han medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab|Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap]] i [[Trondheim]].

Den 6. april 1859 ble han sogneprest i [[Etne kommune|Etne]], [[Hordaland]] og hadde stillingen til 1867. Den 10. oktober 1863 fikk han stillingen som prost i Søndre Søndhordaland. Mens han bodde i Etne var han også stortingsmann for Søndre Bergenhus Amt i årene 1865-1866.

Den 16. september 1867 flyttet han til [[Sør-Aurdal kommune|Søndre Aurdal]], [[Oppland]] igjen en ny stilling som sogneprest. Her blir han til sommeren 1874. Han var prost i [[Valdres]] i perioden 6. juni 1868-1874.

Hans siste prestestilling hadde han i [[Trøgstad kommune|Trøgstad]] hvor han tiltrådte som sogneprest 6. juni 1874. Den 30. juni 1883 ble han prost i Mellem Borgesyssel og beholder denne stillingen til 1894. I 1875 ble han medlem av Videnskaps-Selskabet i Christiania<ref name=":0" /><ref>Blix, Erik Schytte (1921-1983) (1996). ''Ordførere i Nesseby kommune: 1846-1966''. s. 10-13.[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042808086?page=11]</ref><ref>Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). ''Stortinget og statsraadet: 1814-1914. Bind 1; del 2''. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 812.[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104?page=295]</ref><ref>Stendal, Gunnar Johannessen. Norske teologer. Bind 2, s. 77.</ref><ref>Schmidt, Olaus (1960). ''[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904039?page=125 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab: matrikkel 1760-1960]''. Trondheim. s. 124.[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904039?page=125]</ref><ref>Amundsen, Leiv (1957). Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo 1857-1957. - I kommisjon hos H. Aschehoug & Co, Oslo. s. 131.[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022301095?page=147]</ref>.

Christian Sommerfelt var en ivrig plantesamler, en interesse han arvet av sin mer berømte far. Han samlet planter på herbarieark i perioden 1850-1898. Han testamenterte sitt herbarium til Botanisk museum i Oslo (nå [[Naturhistorisk museum (Oslo)|Naturhistorisk museum]], Oslo). Samlingen inneholdt ca. 4600 herbarieark, og er innlemmet i det Nordiske herbariet<ref>Christian Sommerfelts innsamlete objekter i naturhistoriske samlinger listet i Global Biodiversity Information Facility (GBIF).[https://www.gbif.org/occurrence/search?recorded_by_id=https:~2F~2Fwww.wikidata.org~2Fwiki~2FQ16323025&advanced=1&occurrence_status=present]</ref>. Christian Sommerfelts herbarium inneholdt også innsamlinger av hans sønner da flere etiketter fra dem er stemplet med Ex herb. Chr. Sommerfelt, drøyt 500 herbarieark i tillegg. Han samlet i alle distrikter han var prest. Hovedparten av samlingen er fra tiden han bodde i Nesseby, Finnmark. Det mest kjente funnet han gjorde var altaihaukeskjegg i 1851 som ny for Europa ved Meskelven utløp i Nesseby. Funnet ble ikke publisert av Sommerfelt selv, men av Thore Magnus Fries i 1857<ref>Fries, Thore Magnus (1857). «Nya Skandinaviska växter: Intybus multicaulis (Led.)». ''Botaniska Notiser'' (11): 181-183.[https://journals.lub.lu.se/index.php/bn/article/view/9281/8840]</ref>. For øvrig publiserte Christian Sommerfelt aldri noe om botanikk selv, men er flere steder referert i Blyttenes flora, samtlige 3 bind, hhv. 1861<ref>Blytt, Mathias Numsen (1861). Norges flora 1. deel, 1-386. – Christiania.[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081712001]</ref>, 1874<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082810004 Blytt], Axel & Blytt, Mathias Numsen (1874). Norges flora 2. deel, 387-856. – Christiania.</ref> og 1876<ref>Blytt, Axel & Blytt, Mathias Numsen (1873). Norges flora 3. deel, 857-1228 + tillæg, 1229-1348. – Christiania.[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009090110001]</ref>, og i Schübelers Viridarium Norvegicums 1 bind fra 1885<ref>Schübeler, Frederik Christian (1885). Norges Væxtrige. Et bidrag til Nord-Europas natur- og kulturhistorie, 1ste Bind. Aschehoug, - Christiania.[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030548030]</ref>.

Christian Sommerfelt samlet 232 herbarieark med planter fra Østfold i perioden 1874-1895. Den store botaniske interessen han hadde i Finnmark var nok ikke like glødende da han kom til Østfold. Av de fire prestegjeldene han gjorde prestegjerning samlet han færrest herbarieark i perioden hadde bodde Trøgstad selv om han bodde her lenger enn i andre prestegjeld. Like fullt er han den første i en Østfold-kommune (etter inndeling før 2020) uten kystlinje som samlet flere enn 100 herbarieark. Det var naturlig nok i Trøgstad. 33 av artene er førstegangsinnsamlinger i offentlige herbarier fra Østfold selv om mange av dem er rapportert fra litteraturkilder tidligere. Blant disse er funnet av bleikfiol som første rapportering fra Østfold noensinne uansett type kilde<ref>Første funn av bleifiol Viola stagnina fra Østfold, hentet fra GBIF.[https://www.gbif.org/occurrence/1702308550]</ref>. Etter kommuneinndelingen før 2020 så samlet han fra materiale fra Trøgstad (219 ark), [[Marker kommune|Marker]] (7 ark), [[Spydeberg kommune|Spydeberg]] (3 ark), [[Aremark kommune|Aremark]] (2 ark) og [[Moss]] (1 ark).