Christian VI: Forskjell mellom sideversjoner

| bilde        =  

Han hadde svak helse, og var liten og tynn. Det ble også bemerket i samtiden at stemmen var pipende og usikker, og at han var keitet og sjenert. I motsetning til sin far hadde han fått en god utdanning, og han hadde også fått overført farens pliktfølelses overfor kongegjerningen. Lærerne var tyske, så han snakket og skrev tysk til daglig. Forholdet til faren ble dårlig på grunn av hans [[morganatisk ekteskap|ekteskap til venstre hånd]] med [[Anna Sophie Reventlow]], som ble inngått i [[1712]]. Dronning Louise ble en bifigur i sitt eget ekteskap og hjem, og kronprinsen ble forbitret over denne behandlinga av mora. Da han

I [[1723]] foretok Christian en stor [[Kronprins Christians Norgesreise 1723|Norgesreise]]. Kongen, dronningen og et følge på omkring 200 personer reiste rundt i Sør- og Midt-Norge slik faren hadde gjort i [[1704]].  

Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik Vs krets av rådgivere. Bakgrunnen til dette var primært deres rolle i behandlinga av moren etter at kongen gifta seg med Anna Sophie Reventlow. Han var flinkere til å delegere enn faren hadde vært, men tok også personlig del i styret. I saker som dreide seg om religion tok han alltid kontrollen selv. Hans forordning om helligdagsfreden fra [[1735]] var preget av pietisme. Denne ble stående i Norge, med enkelte endringer, helt til [[1965]]. I [[1736]] innførte han tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. For å kunne bli konfirmert måtte man ha gått til undervisning i kristendomskunnskap, og med dette var i realiteten den første tvungne skolegang innført i riket. Det ble klart at det trengtes et større apparat rundt dette, og i [[1739]] og [[1741]] kom forordninger som innført [[allmueskole]]n. Plikten til å drive skole ble lagt på bøndene, og i Norge ble det mange steder [[omgangsskole]]r slik at man slapp kostnaden med å bygge skolehus. Kristendomskunnskap var i utgangspunktet eneste fag, men for å tilegne seg den måtte barna lære å lese. Danmark-Norge ser ut til ha fått en svært lav grad av analfabetisme i løpet av 1700-tallet, selv om skolegangen var snever og mangelfull.

Økonomisk var Christian VI inspirert av tysk merkantilisme, spesielt en retning kalt ''kameralismen''. Jordbruk og sjølberging var viktige bærebjelker. For å oppnå dette ble dansk og norsk næringspolitikk tettere samkjørt. [[Stavnsbånd]] ble innført for danske [[leilendinger]] i [[1733]]. I tillegg til arbeidsplikten for godsherren ble de nå også bundet til å bli boende der. Dermed kunne godsene lettere sikre jevn forsyning av soldater og arbeidskraft. Den økte produksjonen ble sikret lønnsomhet gjennom forbud mot import av korn til Danmark og Sør-Norge. Jernverkene i Norge hadde allerede fra Frederik Vs siste leveår hatt monopol i Danmark og Norge. I 1739 ble [[Det kongelige oktroajerede Norske Kompagni]] oppretta for å produsere trekull, tjære, glass og annet. Den norske glassproduksjonen sprang fram fra dette, først med [[Nøstetangen Glassverk]] ved [[Hokksund]] i 1741, så [[Hadeland Glassverk]], [[Hurdal Glassverk]] og [[Biri Glassverk]]. Forbud mot import av utenlandsk glass til Norge kom i [[1760]], under [[Frederik V]].  

[[Kategori:Personer fra Danmark]]